– Jeg har fullstendig klimaangst

Døren i femte etasje er låst. Det henger en ringeklokke på venstre side, som gir ut en forsiktig lyd. Noen sekunder senere dukker en skikkelse opp bak døren. Hun har på seg en kjole som står i stil med det sommerlige været utenfor vinduene. Hun introduserer seg selv som Maren. Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet.  

Hun beveger seg selvsikkert gjennom kontorlandskapet, og ender ved en dør i høyre fløy av rommet. Innenfor døren er et kontor pent dekorert med malerier på veggene og grønne planter i hyllene. Noen bøker om miljø ligger stablet på pulten. Hun setter seg ned på kontorstolen og strekker seg etter kaffekoppen som står foran henne.  

– Jeg har vært interessert i miljø så lenge jeg kan huske. Jeg var den rare speideren i klassen på barneskolen, som var glad i natur og friluftsliv, sier Maren.  

Landbrukshøyskolen på Ås 

Naturvernforbundet sine lokaler befinner seg midt i hjertet av Oslo. Tar du en ti minutters spasertur ned til Oslo sentralstasjon, og hiver deg på et tog i retning Ski, kommer du deg til Ås. Her studerte Maren på landbrukshøyskolen. 

– Da jeg var ferdig på videregående, skulle alle rundt meg studere økonomi eller bli lærer. Jeg hadde ikke lyst til å gjøre noe av dette, så da fant jeg landbrukshøyskolen på Ås, og tenkte at det måtte være tingen for meg. 

Nyheter fra Kyoto

Her møtte hun andre miljøinteresserte mennesker, og kom raskt inn i studentpolitikken. Hun var blant annet leder for fellesaksjonen mot gasskraftverk på Ås. 

– Dette var da Kyoto-avtalen ble fremforhandlet. Vi hadde en oppslagstavle på skolen, der vi klippet ut innlegg fra avisen om det nyeste fra Kyoto den dagen, sier Maren. 

Typisk Asker-familie

Tar du samme reiseruten som til Ås, men går av toget noen stopp tidligere, ender du opp i Asker. Her vokste Maren opp. I en enebolig omringet av grønne marker bodde hun med foreldrene og en yngre søster. 

– Foreldrene mine var ikke miljøbevisste. De var klassiske høyre-velgere fra Asker. 

Hun ler litt når hun får spørsmålet om foreldrenes miljøengasjement.

Ifølge NRK stemte 43 prosent av Asker på Høyre i kommunvalget 2019. Kommunen har lenge hatt rykte på seg som veldig høyrevridd. 

– Det har derimot endret seg. Mamma har stått frem som MDG-velger og støtter det jeg driver med. Jeg har overbevist henne. 

–  Sibir brenner!

Maren har jobbet med miljø i over tjue år. Da hun begynte, handlet jobben i stor grad om å få folk til å forstå at klimaendringene er menneskeskapte. 

– Da jeg var ung tenkte jeg at klimaendringene var så utrolig langt frem i tid. Og nå er det her. Sibir brenner, liksom. Det er helt sykt. 

En morgen på Oslo S

Fredag morgen klokken 07.35 befinner Maren seg ved et lite bord i hjørnet av Espresso House på Oslo Sentralstasjon. På bordet foran henne står pc-en hennes og en liten kopp med svart kaffe. 

– Jeg velger alltid kopper uten plastlokk når jeg kjøper kaffe, så langt det går hvertfall. 

Klokken åtte går Maren ned til togsporene. Hun skal ta tog til Trondheim, en syv timers tur. 

– Jeg liker ikke å ta fly. Jeg tar heller tog om det er mulig, sier Maren med et smil, før hun går inn på toget som skal ta henne til Trondheim. 

Miljøvennlig hverdag 

I oppkjørselen står en el-bil parkert. Huset til Maren og familien på Holmlia er fylt med brukte møbler kjøpt på Finn.no. Blir et klesplagg ødelagt, tar familien det med seg til syersken og får det fikset. 

– Jobben påvirker hverdagen min. Jeg lever miljøvennlig sammenlignet med mange andre familier med to barn og jobb. Men min familie har jo også et forbruk. 

Tror på ungdommen

Maren har stor tro på at de yngre generasjonene vil kjempe for klimaet. Hun har selv to barn, som begge blir påvirket av morens miljøengasjaement. Da det ble arrangert skolestreik for klimaet, stilte begge ungene hennes opp utenfor Stortinget for å demonstrere. 

– Det er så mye håp i ungdommen, og det ser jeg på mine egne unger også. Jeg skulle på jobb og dro til togstasjonen på Holmlia tidlig på morgenen. Der var det plutselig smekkfullt av ungdommer som hadde skulket skolen for klimaet. De unge gir meg håp.  

Sivil ulydighet

Fra vinduet i femte etasje kan du se ned på en asfaltvei prydet med ulike slagord med klima som rød tråd. Noen har fylt gaten med rød spraymaling. Dette er en måte å uttrykke sitt klimaengasjement på. Andre, som Maren, studerer klima og engasjerer seg gjennom jobben. En tredje vei enkelte tar, er mer radikal. Rundt om i landet arrangeres stadig kamper for klima gjennom sivil ulydighet. Maren står selv på liste over folk som kan mobiliseres i slike saker. 

– Jeg har tenkt på om jeg skal søke permisjon fra jobben og stikke opp til Repparfjord for å være der noen uker. Hva vil ungene mine si om jeg drar fra dem i noen uker? 

Vanlig familiemor

Et av Maren sine store idoler er Per Flatberg, en nå 83 år gammel mann. I 1980 sluttet han i jobben sin som generalsekretær i Naturvernforbundet, for å bidra i Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget. Han dro fra kone og barn, for å være i Alta i flere måneder. Etterpå ble han tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull. 

– Jeg tenker mye på hva det har kostet han. Konen satt også igjen med barna, og måtte holde fortet på hjemmebane, sier Maren. Jeg er imponert over dem som greier å ta de avgjørelsene, men jeg er ikke modig nok selv. Jeg ender opp med å være en helt vanlig familiemor.