Matlevering er ikke god butikk

En tidlig morgen på Bjølsenhallen i Oslo har ikke solen stått opp. Gitteret som skiller butikken fra omverden er nede. Men allerede er flere mennesker i alle aldre, ikledd mørke skjorter og Meny-pins tilstede i butikken. De ansatte er på jobb allerede 05:00 for å plukke varer som skal kjøres ut til deler av Oslos befolkning. Noen av dem jobber med å forberede leveringer som skal sendes ut, andre vasker gulvet, mens andre igjen stabler varer. 

Flere store, grå traller med nettbrett plassert på toppen blir brukt i plukkingen av varene. I trallene er det svarte bokser, en grå vekt og bæreposer. Flere ansatte går rundt i butikken, trillende på trallene. På flere av dem står det også energidrikker av ulike merker. Bak én av trallene står Shari Gonzalez-Rubio. 29-åringen har jobbet i butikken i flere år. Hun begynte å jobbe i kassen, nå jobber hun med netthandel. I trallen hennes er det en energidrikk som har vært åpen omtrent siden hun startet på jobb.

– Jeg står opp 03:30. Når jeg kommer hjem hender det at jeg tar meg en liten hvil, sier hun. 

Hun blar ned på nettbrettet, finner frem to gjennomsiktige plasthansker og triller trallen sakte mot frukt- og grøntavdelingen der hun finner purre og flere andre grønnsaker. På veien snakker hun ikke med de andre ansatte, fokuset hennes er på å finne, skanne og legge varene i posen. Hun skanner purren. Det høres et biip og hun legger den i posen. 

Hjemlevering av dagligvarer er relativt nytt i Norge. Konseptet er enkelt. Kundene bestiller dagligvarer i en app på telefonen, deretter pakkes varene i butikker eller på et lager og kjøres hjem til kundene. 

To aktører dominerer i et lite marked

I dagligvaremarkedet er spesielt Kolonial og Meny dominerende. Sistnevnte startet med hjemlevering av dagligvarer i 2016. I dag har de omtrent 35 butikker som de plukker varer fra og som kjøres ut til kundene. Meny på Bjølsen er en av dem. Netthandelsjef Knut Nyløkken forteller at de ønsket å følge med i markedet, også fordi Kolonial hadde begynt med hjemlevering tre år før dem.

– Det blir omvendt konkurranse hvis vi sitter og ser på det. Vi må følge med, hvis ikke blir vi spist opp, sier han.

Kolonial er et selskap mange forbinder med hjemlevering av dagligvarer. De ble startet for seks år siden av ti gründere og siden den gang har de vokst til omtrent én milliard i omsetning. De går ikke ut med hvor mange leveringer de har ukentlig, men kommunikasjonsdirektør i Kolonial, Louise Fuchs hevder de har hatt over to millioner leveringer siden starten. 

– Visjonen vår er for det første å gi kunden mer frihet og flyt i hverdagen. Selv om vi selger dagligvarer på nett så er vi et logistikk- og teknologiselskap. 

En stor forskjell på Meny og Kolonial er at førstnevnte henter varene i butikkene sine. Kolonial plukker varene fra et lager på Lørenskog utenfor Oslo. Tilsammen har Kolonial over 300 ansatte.

– På Lørenskog jobber den største delen av selskapet. Vi har omtrent 100 som jobber i administrasjon, her og på Lørenskog, sier Fuchs. 

Butikkene som Meny plukker varene fra er ikke tilfeldig valgt.

– Det har med lagerkapasitet å gjøre. Vi må også ha stor nok butikk som vi kan ha mange varer i, forteller Nyløkken.

Til tross for at de har begynt med hjemlevering har det ikke blitt veldig populært i Norge, erkjenner han.

– Vi har det ikke travelt. Vi har en ganske bra omsetning og lukter litt på det. Vi bruker heller ikke så mye på markedsføring. I fjor brukte vi litt og i år har vi ikke brukt noe, sier Nyløkken.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at mat er det nordmenn handler minst av på nett. Kun 13 prosent av nordmenn fra 25-79 år har handlet dagligvarer på nett så langt i 2019. Statistikken til SSB viser også at bestilling av mat over nett har hatt en jevn økning frem til 2017, men det har vært en svak nedgang fra 2017 til 2019. 

Vareplukkingen fortsetter

Tilbake på Bjølsen har klokken bikket 8.00. Butikken er åpen, og mens kundene plukker varene sine selv, fortsetter Shari med å plukke varer som skal kjøres ut. Hun går alene fra et sted i butikken til et annet, og veksler ikke ord med andre. Hun går til kjøleskapet og tar ut to melk. Et rødt lys blinker mot melken og bipet høres igjen. Hun legger melken i en av boksene på trallen. Så leter hun etter biffgryte og går målrettet mot der den skal være. Men det er ingen flere igjen.

– Vi har ikke biffgryte, så da ringer vi andre butikker. Hvis de har det så kan sjåføren hente varen der, sier hun.

Hun tar en telefon og deretter er hun ferdig med å plukke varene. For denne kunden. Hun går med trallen mot lageret. Shari skriver ut små hvite lapper med strekkode på. Dette er lapper som plasseres på boksene som leveres og er informasjon om kunden som har bestilt varene. Hun pakker varene, løfter de svarte kassene og bærer dem inn til kjølerommet der varene skal være før de blir kjørt ut.

Arbeidsdagen til Shari er derimot ikke over ennå. På en onsdag kan hun ha åtte til ti bestillinger, altså må hun gå like mange runder rundt i butikken. Dette er likevel rolig sammenliknet med mandager og fredager. Da er det enda flere runder og også flere på jobb. Hun ser på neste bestilling og samtidig kommer sjefen hennes for dagen, Mads Nordnes bort. Han retter øynene mot nettbrettet og ser at kunden har bestilt ti Pepsi max. 

– Der var det mye Pepsi max, sier Mads og begynner å le lavt.

 – Det er tilbud da, sier Shadi lystig. 

Flere fordeler med netthandel

Nyløkken og Fuchs er enige om er at det er flere fordeler ved å legge handleturen til nettet. Nyløkken mener at man handler smartere hvis man handler på nett.

– Du handler for en hel uke, du sparer jæklig mye penger. Hvis du er i butikken, så kjøper du mer, mener han.

Fuchs mener at å handle på nett gjør at kundene sparer tid.

– Det er ikke sånn at alle folk synes det er kjempestas å gå i butikk. Spesielt ikke i hverdagene, mener hun.

Hun er også enig med Nyløkken i at man ved å handle på nett så handler kunden smartere enn i butikken.

– De færreste planlegger hva de skal handle før man går i butikken. Man kjøper det man har lyst på, avhengig av blodsukkerskalaen på det tidspunktet, fortsetter hun. 

Selv om Nyløkken mener det er flere fordeler ved å handle på nett er han veldig opptatt av at det ikke skal erstatte handlingen i de ordinære butikkene.

– Netthandel skal ikke ødelegge butikken og butikken skal ikke ødelegge netthandelen. Vi må være sikre på det vi gjør hele tiden, sier han.

Konkurransen mellom aktørene 

Fuchs mener det er bra at det er konkurranse mellom aktørene i hjemmemarkedet.

– Dagligvarehandel på nett er fremdeles såpass nytt, og det at flere aktører er med å bygge en kategori, tror jeg er veldig positivt. Vi ser også positivt på at en mer tradisjonell aktør som Meny også jobber med nett.

Meny merker ikke så mye til konkurransen fra de andre aktørene på hjemlevering, mener Nyløkken. 

– De merker oss, håper jeg. Det er ekstremt mange mennesker som enda ikke vet at vi har begynt med netthandel. Der er Kolonial mer kjent, men de har holdt på lenger og brukt mer penger på markedsføring.

Ikke lønnsomt 

Som statistikken til SSB viser, så har ikke hjemlevering tatt av i Norge. Hverken Kolonial eller Meny har endt med overskudd de siste årene. Førstnevnte hadde en omsetning på nær en milliard i 2018, men fikk likevel underskudd på 149 millioner kroner, meldte E24 tidligere i år. Fuchs er likevel ikke bekymret. Kolonial har beregnet underskudd i flere år fremover. 

– Det er helt normalt når man skal investere i å bygge en industri, forteller Fuchs.

Underskuddet til Kolonial blir forklart med at de har satset på vekst, markedsandeler og oppgradering av lagerlokalet. Den viktigste fremtidsplanen for Kolonial innebærer å gjøre det de har gjort til nå.

– Vi skal fortsette den veien vi har lagt. Vi har investert i logistikk-systemer, data og teknologi, forteller Fuchs.

Nyløkken sier at den største utgiften for dem er transportkostnader, til tross for at kundene betaler for transporten.

– Det har med volum å gjøre, vi må fylle opp bilene og levere på et sted istedenfor mange. Er det én på Holmenkollen som bestiller og én på Vollebekk som bestiller fra Bjølsen, så må bilen kjøre helt forskjellige retninger, det er ikke økonomisk.

For at netthandel skal bli lønnsomt, har både Meny og Kolonial en lang vei å gå, sistnevnte spesielt, ifølge konsulentselskapet Qvartz. 

– Vi tror en ren netthandelaktør innen dagligvare må ha en omsetning på rett over to milliarder kroner i Norge for å gå i null, uttalte Egil Becker i Qcartz til E24 tidligere i år.

Til tross for at hjemlevering ikke er lønnsomt tror Fuchs at hjemlevering av dagligvarer har kommet for å bli.

– I Norge er markedsandelen bitteliten. Da har man ekstremt potensial for å øke mye, sier hun.

Nyløkken tror det vil skje mye med netthandel i årene som kommer. 

– Vi tar et steg av gangen. Vi er bare i startfasen, det kommer til å skje mye med dette i årene fremover.

Tilbake på Bjølsen er Shari i gang med en ny runde for å hente varer. Hun ser gjennom bestillingen og går fra den ene delen av butikken til den andre for å hente druer. Druene blir plukket og plasseres på vekten hun har på trallen. Det skal være 150 gram med druer, men vekten viser bare 114. Hun går tilbake og henter flere druer. Neste måling viser 151.

– Det får gå, sier Shari. 

En kunde kommer bort til henne.

– Har dere baguetter, spør kunden.

– Ja, de er der borte, sier Shari og peker mot et kjøleskap fullt av baguetter.

Samtidig som hun fortsetter å plukke varer kommer en grå bil, med en rød firkant på panseret kjørende til baksiden av butikken. Meny nettbutikk står det på panseret. Sjåføren parkerer bilen. Varene står allerede plassert i kasser på asfalten. Nærmere 15 kasser skal han levere til kundene. Han løfter en og en kasse og setter dem inn i bilen. Bakdøren lukkes og bilen kjører på vei til én av dem som har begynt med noe som ikke mange andre nordmenn har begynt med.