Illustrasjonsfoto: Anette Ask/Forsvaret

Tør ikke varsle

Hvert år blir rundt åtte tusen norske kvinner og menn innkalt til førstegangstjenesten i Forsvaret. Her opplever flere hundre seksuell trakassering, men nesten ingen varsler.

Seksuell trakassering

Seksuell trakassering er uønsket seksuell oppmerksomhet. Det kan forekomme i mange ulike varianter og kan være både fysisk, verbal og ikke-verbal (kroppsspråk). Hentet fra: Arbeidstilsynet

Journalen har vært i kontakt med 40 unge kvinner som har vært i førstegangstjenesten de siste fire årene. Av dem har 18 opplevd seksuell trakassering av befal eller medsoldater. De ønsker alle å være anonyme, men har fortalt sine historier. “Stina” var i førstegangstjenesten for noen år siden, og har i ettertid tenkt mye på opplevelsen hun fikk der.  

– Man glemmer aldri en sånn opplevelse. Det var så ubehagelig, fordi jeg måtte forholde meg til både han og situasjonen hver eneste dag, i nesten et år. Det føltes ikke som flørting fra en man ikke har lyst på, fordi dette var jo på en måte en sjef. Jeg hadde ikke så mye valg, sier hun til Journalen.

Redd for konsekvenser

Troen om at man ikke har et valg, går igjen hos kvinnene som forteller. Felles for kvinnene Journalen har snakket med er at ingen varslet om trakasseringen. For noen var grunnen at de ikke synes at saken var alvorlig nok, selv om de ser på

hendelsene som seksuell trakassering. For “Stina” var saken alvorlig, men hun følte seg ikke trygg nok til å varsle.

– Jeg husker at jeg var redd for at både jeg og han skulle få alvorlige konsekvenser. Man er jo så ung, man kommer rett fra videregående. Jeg hadde aldri vært i en situasjon der jeg burde varsle om noe, før. Jeg visste ikke hva som kom til å skje. Altså, hva skjer videre etter man varsler?


Illustrasjonsfoto: Cassandra Gulli Bergquist

Hun opplevde å få seksuelle kommentarer fra sitt nærmeste befal, og gjentagende meldinger på Snapchat som hun ikke ønsket å motta. Hun prøvde flere ganger å si ifra, uten hell.

– Jeg svarte aldri på Snapchat, og tenkte at han da kanskje tok hintet. Det gjorde han ikke.

“Stina”

Hun fikk blant annet kommentarer på hvordan kroppen hennes så ut, og på Snapchat fikk hun bilder som hintet til seksuell handling. 

– Det var ikke nakenbilder eller dickpicks, men det var tydelig hva han ønsket å oppnå med bildene. Det var bilder som viste lakenet hans, eller speilbilder før dusjing. 

Melder ikke fra om seksuell trakassering

“Stina” er bare en av mange som har opplevd at det har vært vanskelig å si ifra om seksuell trakassering. Forsvaret gjennomførte en undersøkelse om mobbing og seksuell trakassering (MOST-undersøkelsen) høsten 2020. I denne rapporten kommer det frem at over halvparten av de som opplever mobbing eller seksuell trakassering ikke ønsker å melde fra. Til tross for en generell nedgang i antall hendelser som involverer seksuell trakassering, har nedgangen vært minst der problemet er størst; hos kvinner i Forsvaret som er under 30 år. En av kvinnene vi har vært i kontakt med forteller om en hendelse hun reagerte kraftig på:

– Det var under et sanitetskurs, der vi lærte hvordan vi skulle sjekke om det var blod på kroppen. Da skulle man ta hendene opp under klærne, men oppå undertøy. Da var det en i troppen som tok under sportsbhen til flere jenter. De turte ikke å si ifra, men han fikk høre det fra meg.

En annen opplevde derimot ingen seksuell trakassering, og forteller at troppen hennes sov på blandede rom, noe hun opplevde fjernet de tradisjonelle skillelinjene mellom gutter og jenter.

– Det at folk skiftet ble ikke noe seksuelt, og jeg opplevde en veldig åpen kultur med et likestilt og godt miljø.

Flere av kvinnene Journalen har snakket med som har fortalt at de ikke opplevde dette selv, har derimot sagt at de har sett problemet i troppen. De forklarer at kulturen i militæret gjorde at man følte at man burde “tåle” det, som de tenker er mye av grunnen til at hverken de eller andre sa ifra.


Kari Røren Strand
Foto: Privat

Kari Røren Strand er sjefsforsker i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og er en av forskerne som utarbeidet MOST-undersøkelsen. Hun forteller at soldatene har god kunnskap om hvordan man varsler og at det er andre årsaker til at så få melder fra om seksuell trakassering. Hun forteller til journalen at annen forskning viser at frykt for ikke å bli trodd, følelse av skyld og skam, samt liten tro på at et varsel vil få noen konsekvenser for den som trakasserer, kan være sterke barrierer for å varsle blant personer som har vært utsatt for seksuell trakassering

Hele 63 prosent av alle kvinner under 30 år har opplevd å blir seksuelt trakassert i forsvaret, ifølge MOST undersøkelsen. Allikevel var det kun 1 av 4 kvinnelige menige, studenter og ansatte under 30 år som varslet om hendelsene. 

En av kvinnene journalen har snakket med forteller at hun opplevde at befalet hennes ble så pågående på byen, at hun måtte forlate utestedet for at trakasseringen skulle stoppe. En annen kvinne forteller om et befal som har skrytt på seg seksuell omgang med kvinnen, noe som ikke stemte. Dette fortalte han til andre menige på tjenestestedet. Årsaken til at ingen av disse kvinnene varslet var at de fryktet for konsekvensene dette kunne få, både for dem selv og befalet.  

 – Flertallet av dem som ble utsatt for seksuell trakassering i Forsvaret i 2020, varslet ikke. Både kvinner og menn lot være å varsle fordi de ikke opplevde handlingene som alvorlige nok, de trodde ikke at et varsel vil føre til endring, eller de var redd for konsekvensene. Disse funnene samsvarer godt med andre studier som kartlegger varsling i norsk arbeidsliv, sier Strand.

Manglende kunnskap

Strand peker på manglende kunnskap om seksuell trakassering som en årsak til at mange ikke varsler. 

– Hvordan mennesker og miljøer reagerer på negative handlinger vil variere, og det samme gjelder for når en sak oppleves som alvorlig nok til å varsle om. Det faktum at så mange velger å ikke varsle, samtidig som svært mange av disse mener at sakene ikke har vært alvorlige nok, kan ha sammenheng med kulturen, og at man må kunne «tåle en del» før man varsler. Disse forholdene tyder på at terskelen for å varsle er relativt høy i Forsvaret. 


Resultater fra undersøkelsen “Mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret 2020”. Kari Røren Strand (PhD) FFI og Forsvarssjef General Eirik Kristoffersen under fremleggelsen for media
Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Journalen har fått innsyn i flere dokumenter som viser hvor mange straffesaker som handlet om seksuell trakassering fra 2016-2020, blant annet årsrapporter over militære disiplinær-. og straffesaker. Dokumentene viser at det er langt færre straffesaker enn hva undersøkelsene over tilfellene viser. Selv om dette kanskje er vanlig også utenfor militæret, altså at det er flere hendelser enn anmeldelser, så virker det som at det er vanskelig for jentene å melde ifra om seksuell trakassering.


Illustrasjon: Cassandra Gulli Bergquist

Det er ingen gjennomgående nedgang i saker som omhandler seksuell handling med eller uten samtykke, til tross for at Forsvaret har iverksatt tiltak siden 2016, står det i årsrapporten til Forsvaret fra 2020. Tiltakene Forsvaret har iverksatt har altså ikke hatt ønsket effekt. 

En annen kvinne Journalen har snakket med, ville ikke varsle fordi hun fryktet for hvilke konsekvenser dette ville få for befalet som trakasserte henne. Dette går også igjen i MOST-undersøkelsen.

– Jeg vurderte å varsle om trakasseringen, og diskuterte hva jeg hadde blitt utsatt for med noen av mine medsoldater. Da fikk jeg tilbakemeldinger som at det ikke er spesielt kult å være grunnen til at han mister jobben, sier hun. 

Den unge kvinnen la derfor fra seg tanken om å varsle Forsvaret om den seksuelle trakasseringen hun opplevde.

– Det var rett og slett fordi jeg ble redd for hvilke konsekvenser det kunne få for han, og at han skulle forstå at det var jeg som varslet og ta kontakt med meg igjen, sier kvinnen.

Hun forteller at hun tenker over trakasseringen med jevne mellomrom, og at hun angrer på at hun ikke varslet. 

Jeg har tenkt en del på det i ettertid, og jeg er redd for at han utsetter andre for det samme.

Den unge kvinnen ser på trakasseringen i Forsvaret som et strukturelt problem, da flere av de kvinnelige medsoldatene hun tjenestegjorde med også opplevde å bli seksuelt trakassert. Hun håper at tiltakene Forsvaret har igangsatt kan føre til endring, slik at kvinner skal få en like naturlig plass i det norske Forsvaret som det menn har. 

– Det er viktig for meg å poengtere at jeg trivdes godt i Forsvaret. Jeg fikk venner for livet og utviklet meg på mange måter. Men den opplevelsen skulle jeg gjerne vært foruten. 

Offer for seksuell trakassering i førstegangstjenesten

 

Nulltoleranse for mobbing og seksuell trakassering

Etter MOST-undersøkelsen ble det iverksatt ni konkrete tiltak som skal bidra til å redusere mobbing og seksuell trakassering i forsvaret. Om tiltakene har fungert eller ikke vil komme frem etter neste MOST-undersøkelse. Journalen har snakket med Eivind Røvde Solberg, Avd. direktør/seksjonssjef i Forsvaret. Han jobber i arbeidsgiverseksjonen i HR-avdelingen og har ikke erfart noen negative reaksjoner fra varslere eller om varslede. Solberg forteller til journalen at Forsvarets varslingsinstututt er regulert i tråd med arbeidsmiljølovens kapittel 2A, som omhandler retten til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. 

Internrevisjonen

Internrevisjonen er Forsvarets sentrale varslingskanal hvor alle ansatte kan henvende seg om forhold på tjenestestedet eller i Forsvaret de mener er kritikkverdige. 

– Hvilke konkrete tiltak og prosesser settes i gang når noen varsler?

– Ut fra disse lovreguleringene er det utarbeidet interne rutiner som beskriver roller, ansvar og myndighet for de som mottar varsler. Et varsel kan ha mange former, alle skal ivaretas på en profesjonell måte som sikrer rettighetene til varsler og den eller de det varsles på. I tillegg til å kunne varsle internt er det etablert en varslingskanal som terminerer hos Forsvarssjefens Internrevisjon (FSJ IR). 

Er saken av alvorlig karakter, eller mottaker av varslet i tvil skal/kan saken politianmeldes.

Eivind Røvde Solberg

Videre forteller Solberg at varslingsinstuttet er basert på et prinsipp om at en varsler skal ivaretas på laveste hensiktsmessige nivå. Dette skal innebære at enhver skal kjenne til rutinene og nærmeste ansvarlige til varsler skal kunne ivareta Forsvarets rutiner som skal sikre en forsvarlig saksbehandling. Hvilke konkrete tiltak som iverksettes varier fra sak til sak. 

 


Foto: Ingeborg Gloppen Johnsen, Forsvaret

Overrasket over høy forekomst

Kari Røren Strand, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, jobbet med MOST-undersøkelsen og opplever det som noe overraskende at forekomsten av seksuell trakassering og mobbing holder seg såpass høy i Forsvaret, til tross for nulltoleranse og en del oppmerksomhet om temaet de siste årene.

– Manglende kjennskap til hvordan de skal varsle er ikke er en viktig årsak til at de ikke varsler. Blant dem som har varslet om seksuell trakassering er det kollega/- medsoldat og nærmeste leder som flest varsler til. Det er betydelig flere kvinner enn menn som kontakter nærmeste leder når de varsler om seksuell trakassering, sier Kari Røren Strand.

Kvinner er høyest representert på andel som opplever seksuell trakassering i Forsvaret, men også menn oppgir at de opplever seksuell trakassering i Forsvaret. Grafen nedenfor viser prosentandelen kvinner og menn og hvilken type form for seksuell trakassering de har opplevd i forsvaret.   

Kategoriene seksuelt press og seksuelle overgrep ble ikke regnet med i prosentfordeling av kvinner og menn i MOST-rapporten, men det kom frem i undersøkelsen at henholdsvis 40 personer hadde opplevd seksuelt press og 45 personer har opplevd seksuelt overgrep. Hvor stor andel av dette som er kvinner og menn oppgis ikke i rapporten. 

Hvorfor er det så vanskelig å si ifra?


Ulla-Britt Lilleaas, sosiolog og professor ved UiO.
Foto: Universitetet i Oslo

Ulla-Britt Lilleaas er sosiolog og har i flere tiår arbeidet med temaer innen kjønnsforskning og likestilling. Hun er nå professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Hun forstår godt at de unge kvinnene kan ha problemer med å si ifra:

– Forsvaret er en mannsbastion, en arbeidsplass hvor mannlige normer for akseptabel oppførsel er dominerende og med en kultur som bryter med dagens mer moderne krav til likestilling. De stygge tallene fra den første MOST-undersøkelsen kom svært overraskende på Forsvaret som mente de var godt i gang med å rekruttere flere kvinner inn i førstegangstjenesten, men det manglet et bredere fokus på arbeidsmiljøet og deler av gutte-kulturen.

Hun peker også på at mye av den seksuelle trakaseringen som rammer de yngre jentene er flytende, og veldig varierende. Sammen med to andre forskere skrev hun en artikkel om humor i Forsvaret som viser hvordan det kan fungere som både trakassering og samhold mellom vernepliktige. 

– I forhold til andre mannsbastioner som f.eks. politiet, har resultatene fra Most-undersøkelsen satt sine spor. Det har blitt langt større bevissthet rundt seksuell trakassering og forhåpentligvis en kulturendring som gir unge kvinner større mulighet til å si i fra når grensen er nådd og ikke bare tilpasser seg systemet. I våre forskningsprosjekter ser vi endringer og at det er lettere for de gutta som tør å si ifra at sånn vil de ikke ha det på sin arbeidsplass.

Alle kvinnene Journalen har snakket med synes Forsvaret har vært gode på å kommunisere hvordan man sier fra. Blant annet får alle som tjenestegjør telefonnummeret til Forsvarets Anonyme varslingskanal. I de etiske retningslinjene for statstjenesten punkt 2.2 heter det at “Personellet har også en plikt til å melde fra om forhold som kan påføre arbeidsgiver, ansatte eller omgivelsene tap eller skade.” 

Det er altså ikke hvordan, men det at det er skummelt å melde ifra som synes å være problemet.  MOST-rapporten viste knusende tall for Forsvaret, og de unge kvinnene Journalen har vært i kontakt med viser et likt bilde.

Bistand fra Likestillings- og diskrimineringsombudet


Jarle Heggelund, prosjektoffiser i Forsvaret. Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret

Etter MOST-undersøkelsen 2018 fikk Forsvaret bistand fra Likestillings- og diskrimineringsombudet til et systematisk arbeid mot trakassering. Et av tiltakene som ble innsatt var å ansette Jarle Heggelund som prosjektoffiser til å arbeide med tiltakene. Heggelund forteller til Journalen at etter MOST-undersøkelsen i 2020 ble tiltakene mer konkrete og at de går primært ut på å håndtere og forebygge mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret. Samarbeidet med Likestillings- og diskrimineringsombudet går ut på å kurse og ha opplæring for Forsvaret for å øke kompetanse i hvordan håndtere og hindre at mobbing og seksuell trakassering finner sted på og utenfor arbeidsplassen.

– Et stort fokus vi har er å snakke om gråsonesakene som omhandler språk og holdninger, samt det å sette grenser. Vi tar tak i det som kan føre til en negativ utvikling, for eksempel seksualiserte huskeregler som igjen kan føre til negative holdninger. Lista skal økes for å snakke om seksualiserte ting, sier Heggelund til Journalen.

Videre forteller Heggelund at det er et større fokus på å ta tak i de konkrete hendelsene. Ved hans arbeidsplass på Madla, Stavanger, vil alle saker som omhandler ansatte i militæret håndteres av militærpolitiet og ende med refselsesordre (militær bot) dersom det er en sak. Vernepliktige kan dimitteres ved høy alvorlighetsgrad.

– Dersom det er straffbart forhold, kan en bli sagt opp og få en sivil dom på seg. Eventuelt vil den ansatte omplasseres gitt at de har mobbet eller seksuelt trakassert noen. Dette er et område vi ikke har vært flinke nok til å ta tak i, konsekvensene er der, men vi må bli flinkere til å vise at vi tar tak i dette og tar det på alvor. Jeg opplever at det er større vilje til å ta tak.

– Flere vi har snakket med sier at de vet hvordan de varsler i forsvaret, men at de er redde for konsekvensene og føler seg ikke trygge nok til å varsle, hva tenker du om det?

– Det er funn vi også ser i undersøkelsen, hvor vi inkluderte spørsmål om varsling. Det du nevner med konsekvenser er en av tingene som kommer frem i undersøkelsen. Man er redd for hva konsekvensene blir dersom man sier ifra. En annen faktor til å ikke varsle kan være at de som har opplevd seksuell trakassering ikke føler saken er alvorlig nok eller at de tror at varslingene ikke fører til noen endringer.


Foto: Forsvaret

– Hva tror du er grunnen til at tallene fortsatt er såpass høye blant de som har opplevd seksuell trakassering?

– Etter undersøkelsen i 2018 begynte vi å jobbe med dette og vi var tydelige på at vi skulle sette i gang med en ny undersøkelse (MOST-undersøkelsen 2020). Internt var vi obs på at resultatene ikke ville bli bedre, og vi opplever fortsatt at omfanget er altfor stort. Covid-19 pandemien har gjort det vanskeligere å konkret kunne identifisere problemene. Et av tiltakene som er satt inn er at det obligatorisk for ledere å snakke om mobbing og seksuell trakassering i medarbeidersamtaler.

Han forklarer videre at de vil legge mer vekt på at lederne skal ta ansvar, og at et godt lederskap er grunnleggende for å skape gode holdninger. Alle lederne skal nå gjennomføre opplæringsprogrammet til Likestillings- og diskrimineringsombudet. 

– Min personlige betraktning er at undersøkelsen har ført til at flere tørr å si ifra. Man slipper å varsle direkte og kan bruke en slik undersøkelse til å si ifra om kritikkverdige forhold. Det at man er anonym setter en lavere list med tanke på å si ifra og antall varsler er vesentlig lavere enn det som kommer frem i MOST-undersøkelsen.

Ikke imponert over Forsvaret

Journalen har presentert svarene fra Forsvaret til Stina, en av de anonyme som har stått frem med sin historie om seksuell trakassering i forsvaret. Hun mener at Forsvaret har en manglende forståelse for hvordan unge jenter opplever førstegangstjenesten. 

– Jeg tror noe av problemet i Forsvaret er at de i førstegangstjeneste er så unge, og at de som lager reglene og varslingssentralene ikke forstår det. De glemmer hvor unge 19 åringer faktisk er. Jeg hadde ingen erfaringer å sammenligne med, og hadde aldri hatt en “sjef” før. Jeg visste liksom ikke helt hvordan jeg skulle håndtere det. Selv om jeg visste hvor jeg skulle varsle, så manglet jeg klare forklaringer på hva som ville skje. Jeg skjønner jo at det er forskjellig i hver sak, men det føltes rett og slett ikke trygt å varsle. Jeg husker jeg tenkte at jeg kom til å bli kastet ut fra Forsvaret.  Nå skjønner jeg jo at det ikke hadde skjedd, men som 19-åring så tenkte jeg det. Det føltes ikke trygt.