Ny forskning retter fokus mot seksuelle overgrep på fest

– Jeg hadde nettopp fylt 15 år, og var på en fest. Der var det en gutt som prøvde seg på meg. Jeg sa tydelig nei og gikk vekk. Han fulgte etter meg og dro meg med til et tomt rom, forteller en 19 år gammel jente til Journalen. Hun ønsker å være anonym. 

Fra en benk på en høyde med utsikt over Oslo forteller jenten om en situasjon hun opplevde som 15 åring. Solen sitter høyt på himmelen over oss og gir tegn om at våren har kommet. Likevel er vinterens spor fortsatt tydelig i landskapet rundt. Gresset er brunt. Noen flekker av snø ligger igjen på enkelte steiner. Kalde vindpust treffer oss fra tid til annen. 

–  Han holdt meg fast og begynte å ta av meg klærne. Han stakk hånden sin ned i buksen min. Jeg klarte ikke å gjøre motstand. 

Situasjonen jenten befant seg i ble stoppet. En venn fikk henne løs, og hun kom seg hjem. 

– Foreldrene mine kontaktet en advokat, for å høre hva vi kunne gjøre. Jeg kunne ha anmeldt, men han hadde aldri blitt dømt uansett. Det var ingen bevis, og han stoppet før han voldtok meg. Men jeg satt igjen traumatisert. Jeg klarte ikke å la noen ta på meg på flere måneder. Jeg kunne ikke klemme min egen familie engang, forteller 19-åringen.

Et utbredt problem 

En fersk forskningsrapport fra NOVA-instituttet ved OsloMet avdekker at seksuelle overgrep blant ungdom på fest er et utbredt problem. De siste tolv månedene hadde fem prosent av jentene som deltok i studien opplevd seksuelle overgrep på fest. Blant guttene var det to prosent.  

–  I tidligere studier om festovergrep har forskerne gjerne lagt vekt på at slike overgrep skjer på en planlagt og kalkulert måte. Som for eksempel at noen bevisst skjenker offeret veldig full. Mange av ungdommene i materialet vårt beskrev helt andre og mer uklare situasjoner. Dette sier Kari Stefansen, en av forskerne bak studien. 

Politiet kommer årlig med en rapport der de redegjør for hvordan voldtektssituasjonen i Norge er det året. For 2019 viser rapporten at 43 prosent av anmeldte voldtekter gikk under kategorien festrelaterte voldtekter. 

I gråsonen

Studien har plassert historiene de har fått inn fra ungdommer i tre ulike kategorier. Under de to første kategoriene finner man situasjoner som er mer uklare, der fysisk tvang ikke er involvert.

Den første kategorien har fått navnet “gråsonen”. Situasjonene i denne kategorien befinner seg i gråsonen mellom sex med samtykke og voldtekt. I kategori nummer to har en av partene i større grad ledet an. Den tredje kategorien inneholder fortellinger som preges av klar fysisk tvang og vold. 

– I den første kategorien har vi plassert hendelser der det er vanskelig å plassere ansvaret for hva som skjer. I den andre kategorien ser vi at en av partene leder an. I den tredje kategorien har vi plassert de klart manipulative og tvangspregete ovregrepene. Disse var lettere å identifisere og kategorisere da vi jobbet med materialet, forteller Stefansen. 

–  Jeg var på vei hjem fra byen da det kom en jente bort til meg og spurte om jeg ville bli med henne hjem. Jeg sa først ja, men bestemte meg etter hvert for at jeg ikke ville likevel. Da holdt hun meg igjen, og tok hånden sin ned i buksene mine. Jeg prøvde å dytte henne vekk, men da slo hun meg i fjeset,  forteller en 22 år gammel jente til Journalen. Hun ønsker også å være anonym.  

Jenten sitter med knyttede hender og hevet skuldre, og forteller om en hendelse hun opplevde i fjor sommer. 

–  Jeg sa flere ganger at jeg mislikte det, og jeg prøvde gjentatte ganger å dytte henne vekk, men hun var større enn meg og holdt meg fast. Til slutt kom jeg meg unna og løp vekk. 

– Hun respekterte ikke grensene mine. Alle har ulike grenser, og det må folk ta hensyn til, sier jenten.

Fare for store mørketall 

– Alle kvinner har en venn som har blitt seksuelt trakassert eller voldtatt på fest, forteller jenten på 22 år. 

Det er fare for at det er store mørketall på statistikken over seksuelle overgrep. Det kan være vanskelig å vite om situasjoner som befinner seg i gråsonen skal klassifiseres som seksuelle overgrep eller ikke. I tillegg er det mange som ikke anmelder etter de har blitt utsatt for et seksuelt overgrep. 

– Av alle vennene mine som har blitt voldtatt, så tror jeg ikke en eneste har anmeldt. Vi har for dårlig rettsvern på voldtektssaker, sier jenten på 19 år. 

Store kjønnsforskjeller 

Forskningsapporten fra NOVA-instituttet viser også at det er store kjønnsforskjeller knyttet til seksuelle overgrep på fest. Ingen av guttene som deltok i studien forteller om situasjoner med tydelig tvang eller vold. Flere av jentene beskriver slike situasjoner. 

 – Gutter ser ut til å ha større problemer med å innta offerposisjonen. Mange av guttene beskriver det de har blitt utsatt for på en måte som får det til å virke som de har vært et offer for sin egen sex-drive, for eksempel ved å beskrive seg selv som aktive i situasjonen, sier Stefansen til Journalen. 

Forskere ved NOVA-instituttet publiserte i 2010 en norsk omfangsstudie, “Omfanget av seksuelle krenkelser og overgrep i en norsk ungdomsbefolkning”, som fant at jenter er mer utsatte for seksuelle overgrep, og at gutter er sterkt overrepresenterte blant overgriperne. Politiets årlige rapport over voldtektssituasjonen i Norge viser samme tendens. Ut av alle anmeldte i voldtektssaker i 2019 var 98 prosent menn, og kun 2 prosent kvinner. Statistikken viser at det i all hovedsak er gutter og menn som blir anmeldt for seksuallovbrudd. 

– Menn har mye makt i samfunnet, og mange av dem tror at denne makten også gjelder ovenfor kvinner. Jeg tror det er mange menn som ikke forstår hvor traumatiserende en voldtekt er. Når kvinner tar opp temaet, pleier menn å vri det over på seg selv. Menn blir også voldtatt, men det er en stor overrepresentasjon av kvinner som blir voldtatt, og av menn som voldtar. Vi må starte å ta tak i problemet her, mener jenten på 19 år. 

Samtykkelov

– Jeg mener at all sex som ikke har et klart samtykke fra alle parter, er voldtekt. En samtykkelov vil være med på å klargjøre hva som er voldtekt, og jeg tror også en slik lov vil gjøre det lettere for folk å anmelde, sier 19-åringen.

Flere har de siste årene gått i teten for å få en samtykkelov i Norge. I dag er ikke mangel på samtykke nok bevis til å dømme noen for voldtekt. Amnesty International er en av organisasjonene som kjemper for en lovendring. De hevder at en samtykkelov vil bidra til at flere voldtekter blir anmeldt, og håper på en mer rettferdig behandling av sakene i domstolene. 

– Å si nei én gang skal være nok. Enkelte vi gi etter hvis den andre parten maser og overtaler. Om man maser seg til et ja, så er ikke det samtykke, mener jenten på 22 år.