Svekket pressefrihet i Egypt etter Mubaraks fall

Ifølge pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser har Egypt falt fra 122. plass i 2010 til 166. plass i år. Indeksen ranger pressefriheten i alle land etter kriterier som sensur, vold, eierskap og undertrykkende lovverk. Organisasjonens midtøstenansvarlig, Soazig Dollet, forteller at mye har endret seg for mediene.

– Regimets vold mot journalister har økt som en konsekvens av at selvsensuren har minket. Før revolusjonen turte ikke media å ytre like sterke meninger som det de gjør i dag, sier hun.

Se, lytt og lær om Egypt på 1-2-3.

President i 30 år

Egypts president Hosni Mubarak måtte gå av den 11. februar i fjor etter flere uker med voldsomme demonstrasjoner. Han hadde da vært landets øverste leder i 30 år. Presidentperioden var preget av maktmisbruk, korrupsjon og mangel full ytringsfrihet og reelt demokrati.

Selv om Egypt offisielt hadde pressefrihet i landet før revolusjonen, var restriksjonene mange. Etter Mubaraks fall fikk mange håp om en lysere fremtid. I stedet har det siste året vært preget av mye uro, militærsensur og dårlige arbeidsforhold for pressen.

Les om hva som skjedde under demonstrasjonene dag for dag.

De fleste forventet bedre pressefrihet etter Mubaraks fall, slik er det foreløpig ikke. FOTO: Muhammad Ghafari, Flickr

Forbudt å kritisere styret

Under Mubaraks regime risikerte pressen å bli fengslet hvis de kritiserte presidenten, hæren og militærregimet. Dette fikk bloggeren Maikel Nabil Sanad kjenne på kroppen etter å ha kritisert det egytiske regimet i et innlegg i 2006.

– De spredde falske rykter om meg, og fengslet meg fem ganger. Ingenting har endret seg siden Mubarak gikk av. Det sittende militærstyre har bare videreført hans politikk, forteller Sanad.

Les den berømte bloggerens historie her.

Den egyptiske ambassadøren i Norge, Ashraf El-Moafi, sier at det er lov å kritisere det midlertidige militærregimet, men ikke det militære aspektet, i henhold til egyptisk lov.

– Men mediene tør mye mer etter Mubaraks avgang. Både statseide og private medier viser nå sakens mange sider, i motsetning til den ensrettede dekningen som var tidligere, forteller ambassadøren.

Ali Zalat ser lyst på fremtiden for egyptiske journalister. Foto: Kim Klev

- Større frihet

Ali Zalat arbeider i avisen Egypt Independent, og sier at han ikke lenger frykter for sakene han skriver. Etter revolusjonen har den prisbelønte journalisten lagt mye krefter i å avdekke korrupsjonen Mubarak har stått bak.

– Alt forandret seg etter revolusjonen. Tidligere fantes det flere tabuer for pressen. Blant annet fikk vi ikke skrive om presidentens helsesituasjon. Nå har vi langt større frihet til å fortelle historiene vi ønsker, sier Zalat.

Se Ali Zalat fortelle om sitt arbeid som gravende journalist.

Økt forhåndssensur

Den egyptiske journalisten Shahira Amin sa opp jobben i den statseide tv-kanalen Nile TV, fordi kanalen ikke dekket massedemonstrasjonen på Tahrir-plassen i fjor vinter. Hun merker stor forskjell på pressefriheten i landet før og etter revolusjonen.

– Før så myndighetene gjennom innholdet etter sending, og gav det de hadde av kritikk etterpå. Nå må de se gjennom stoffet før det blir sendt, for så å gi klarsignal. Er de ikke enig i innholdet, får jeg ikke sende det, sier Amin.

Les mer om Amins avgjørelse om å slutte i statseid fjernsyn

Trakasserer kvinnelige journalister

Mona Eltahawy fikk i november 2011 oppleve hvordan militæret seksuelt terroriserer kvinnelige journalister. Foto: Silje R. Kampesæter

Seksuelle overgrep mot kvinnelige journalister og aktivister er svært utbredt i Egypt. Den egyptisk-amerikanske journalisten Mona Eltahawy forteller at overgrepene blir brukt som skremselstaktikk for å tie kvinnelige journalister.

– Når et regime gjør dette, er det seksuell terror i mine øyne, forteller Eltahawy.

Les mer om Mona Eltahawys syn på pressefriheten i Egypt.

To journalister drept

I 2011 ble to journalister drept i Egypt. Begge ble skutt mens de filmet voldelige demonstrasjoner. Forrige gang en journalist ble drept i landet var i 1992. Den ene som omkom var den egyptiske journalisten Ahmad Mohamed Mahmoud, som ble skutt av en snikskytter fra politiet mens han filmet en demonstrasjon.

Les hele historien om den drepte journalisten.

Ny grunnlov og president

Presidentvalget i Egypt er igang, med en sannsynlig annen og siste omgang i juni. 1. juli er det meningen at det regjerende militærrådet skal overlate makten til den valgte presidenten.

Leder for det egyptiske militære, feltmarskalk Hussein Tantawi, mener landet står overfor et viktig valg.

- Egypt står ved et veiskille. Hvis vi lykkes, kan landet se fram mot økonomisk, politisk og sosial utvikling. Lykkes vi ikke, vil det få alvorlige konsekvenser for Egypt, og det vil vi ikke tillate, sier Tantawi ifølge en statlig TV-kanal i Egypt.

Midtøstenansvarlig i Reportere uten grenser Soezig Dollet, forteller at hun syns det er vanskelig å stole på militæret, og at det ikke er en selvfølge at valget går som det skal.

En grunnlovskommisjon med 100 representanter har jobbet med å lage en ny grunnlov, som skal erstatte grunnloven som ble annulert etter Hosni Mubarak. Etter planen skal denne vært ferdigstilt i juni.

• Offisielt navn: Den arabiske republikken Egypt
• Styringsform: Republikk
• Folketall: 83 688 164
• Fengslede journalister hittil i år: 0
• Fengslede journalister i 2011: 2
• Drepte journalister hittil i år: 0
• Drepte journalister i 2011: 2

Tallene er hentet fra cpj.org