Etiopia med ny omstridt lov

Loven kan gi bøter tilsvarende 30 000 norske kroner, samt fengselsstraff på opptil fem år.

Ifølge myndighetene skal loven bidra til å hindre spredning av desinformasjon og propaganda. Kritikere hevder at myndighetene vil bruke loven til å sette munnkurv på journalister.

Yohannes Eneyew Ayalew har undervist i pressefrihet og menneskerettigheter i hjemlandet Etiopia og er kritisk til den nye loven. Han var tilstede i parlamentet under høringen da loven skulle vedtas og la frem sine synspunkter. Der sa han at loven ikke innfrir kravene som er nedtegnet i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. 

– Jeg forklarte parlamentet at dersom loven blir vedtatt i sin nåværende form, vil den svekke ytringsfriheten.

Bør konkretiseres

Da det ikke finnes noen klar definisjon av begrepet hatefull ytring, er det vanskelig for journalister å vite hva myndighetene vil slå ned på og ikke. Lovens ordlyd åpner for at myndighetene i hver enkelt sak kan definere hva som regnes som en hatefull ytring. Den uklare ordlyden i loven står derfor i fare for å skremme journalister fra å utføre sin samfunnrolle. 

Ayalew bruker uttrykket chilling effect når han omtaler effekten av den nye loven. Uttrykket blir brukt til å beskrive hvordan ord, handling og rettigheter undertrykkes av redsel for å bli straffeforfulgt. 

Myndighetene på sin side skriver på parlamentets hjemmeside at loven er nødvendig, fordi Etiopia er blitt et offer for spredning av desinformasjon på sosiale medier.

Ayalew forstår myndighetenes behov for å begrense hatefulle ytringer og spredningen av falske nyheter, da også han ser det som et økende problem. Men hva som defineres som hatefulle ytringer bør konkretiseres, mener han. Da vil loven kunne slå ned på diskriminering og trakassering, samtidig som den ikke vil kunne brukes som et verktøy for kneble aktivister og journalister.

Lav terskel for konflikter

Atnafu Woldemariam er mer optimistisk til at loven kan bidra til å legge lokk på konflikter som kan oppstå på sosiale plattformer. Woldemariam er eksil-etiopier og er bosatt i Norge, der han jobber som lektor på en videregående skole.

En stor del av den etiopiske befolkningen mangler formell utdanning og at det generelle kunnskapsnivået er lavt, sier Woldemariam. Han anser manglende utdanning som et grunnlag for både konflikt og spredning av desinformasjon.

– Afrikanere sitt kunnskapsnivå er generelt veldig lavt, så de kan hisse seg opp lett. Terskelen for konfliktblir dermed lavere, mener Atnafu Woldemariam. 

Han betegner det tidligere etiopiske lovverket mot hatefulle ytringer som tannløst, og mener at regimet tidligere ikke straffet det tilstrekkelig.. 

Overvåking av sosiale medier

Det forekommer overvåking av sosiale medier. Flere har opplevd å få profilene sine blokkert etter å ha uttalt seg politisk, sier Ayalew.

Journalist Yayesew Shimelis ble nylig arrestert og tiltalt for brudd på den nye loven. Det skjedde etter at han skrev på Facebook at myndighetene hadde bestilt 200 000 gravplasser i forbindelse med koronaviruset. 

Woldemariam opplever derimot ikke at etioperne er redde for overvåking. Han mener at den politiske situasjonen er betraktelig forbedret og at landet er fredeligere etter at Abiy Ahmed kom til makten i 2018. Hans erfaring er at ordinære meningsytringer ikke blir sensurert på samme måte som hatefulle ytringer kan bli.

– For enkeltindivider som kun uttrykker egne meninger, tror jeg ikke at det er noe å frykte. Jeg føler at jeg kan si det jeg vil uten å være redd for myndighetene, og jeg tror ikke andre er redde for dem heller, sier Woldemariam.