Når barna får bruke kroppen i stedet for Google

– Jeg gamer mye Fortnite. Med kompisene mine.

– Jeg òg, i går kom jeg nesten til neste nivå, men jeg ble skutt. 

En rosa- og lillakledd jentegjeng på tre bryter inn.

– Fortnite er teit. Jeg snapper og ser på Youtube, sier den ene bestemt.

Tiåringene gnager på en litt for lite kokt potet og gafler i seg salt laks de tidligere har vært med på å tilberede. En nybygget hytte rommer pratsomme femteklassinger fra Asker. Røyken fra det knitrende bålet utenfor siver inn under skråtaket, og etterlater seg en intens lukt som vil sitte i klærne i lang tid fremover.

På tunet som for en time siden var fylt med hylende latter tripper nå kun en enslig katt, på jakt etter lakserester. Hestene står tjoret fast til et tre og samler krefter til neste økt med barna. Natur-, kultur- og helsesenteret i Asker (NaKuHel) brer seg over et gårdsområde med kaféer, gapahuk og gåvstand til Semsvannet. Her skal barn fra forskjellige skoler gjennomføre seks ulike aktiviteter for å bli motivert til å bruke natur og kultur aktivt i hverdagen. Tilbudet gjelder for femteklassinger i Asker. 

Kun fire prosent eier ikke mobil

– Jeg har aldri sett noen ha med mobilen her, sier Anne Skogli tydelig og bestemt.

Som frivillig har hun det siste året stilt opp for å følge barna fra post til post. Pensjonisten mener unge bruker for mye tid på nett til daglig.

De 52 femteklassingene fra Solberg, Heggedal og Mellom-Nes Marihøne barneskole lukter på sitron med bind for øynene, hakker i stein og rir på hest, men ellers bruker de mesteparten av fritiden sin foran digitale skjermer. 87 prosent av dagens ni-elleveåringer eier sin egen smarttelefon. Kun 4 prosent eier ikke mobiltelefon, viser en undersøkelse gjort av Medietilsynet i 2018.

Tilsynelatende har ingen av barna med seg mobilen i dag. Flere av de andre frivillige bekrefter Skogli sin påstand; mobil er en sjelden, faktisk ikke-eksisterende, gjenstand på utedagen.

Loading…

– Jeg bruker bare mobil i helgene

KLINK, KLINK, steinspruten hagler. Med vernebriller på nesen og hakke i hånden har de tre rosa- og lillakledde jentene, som i sted kritiserte gaming, satt i gang jakten på de ulike bergartene. De hakker mens de småprater med hverandre.

Venninnene til Synne Fjeldstad Nuland er enige med henne. På tross av at nesten ni av ti barn som deltar på utedagen eier en mobiltelefon, virker de ikke for opphengt i den blinkende klumpen. Ifølge Medietilsynet mener flertallet av norske femteklassinger at de bruker akkurat passe mye tid på mobilen. Et fåtall synes at de bruker for mye tid.

Loading…

For denne generasjonen er mobiltelefonene en stor del av hverdagen, og kan nærmest anses som en del av deres grunnleggende behov. Mange av barna gir inntrykk av at foreldrene deres har restriksjoner for antall tastetrykk og timer foran skjermen i hjemmet. Hvordan, forklarer jentene i videoen. 

Skjermen følger barna på skolen

Gymlærer på Heggedal, Nancy Torvund forteller at de bruker Chromebook både i undervisningen, og til lekser etter skoletid.

– Vi har fått Chromebook gjennom kommunen så vi bruker skjermer mer enn før. Verktøyet gjør at de sitter mye foran pc’ene, så det er nå enda viktigere å bruke naturen, sier Torvund med engelsk aksent.

– Blæh, vil heller spille på mobilen.

Hun blir avbrutt av elever som tøffer seg for kamera, som flirer og ler før de springer avgårde. Torvund fortsetter samtalen, mens hun går opp til sanseløypen:

– Elevene skriver for hånd, men det er mye mindre enn tidligere. Vi må passe på at skjermene ikke tar helt over.

Bryter ned fordommer  

I den nybygde hytta, som også er utedagens møtepunkt, sitter leder og helse- og aktivitetspedagog ved NaKuHel-senteret, Tina Christophersen. Hun har et håp om at barna i dag skal komme sammen gjennom felles opplevelser. Hun ønsker at de skal bryte ned fordommer, bli bedre kjent og tryggere på hverandre.

– De elevene som for eksempel synes det er vanskelig å sitte i klasserommet en hel dag, blomster her, sier Christophersen og slenger ut med armene. 

Litt høyere opp i skogen, med bind for øynene, lukter og smaker barna på gjenstander, og må senere gjette hva det er for noe. Honning, blåbær og sitron befinner seg i krukkene. I gruppen er det elever på kryss og tvers av de tre skolene, og med bind for øynene snakker og ler alle som om de har vært klassekamerater i flere år.

Sammen, men foran hver sin skjerm

Undersøkelsen fra Medietilsynet viser at mobilen er det barn bruker mest tid på i sin hverdag. Det tar opp mer av deres fritid enn samvær med familie, venner og deltagelse i fritidsaktiviteter. Elvira Printz Goncalves fra Solberg skole sier freidig, med munnen full at potet:

Jenta setter seg ned på kne i gresset, hvor en slimete snegle kryper inn i huset sitt. Hun og klassekameratene har båret rundt på sneglen hele dagen, som har fått tilnavnet Kalle. Disse femteklassingene er opplyste og reflekterte, og mener selv de har godt av dager i frisk luft. En voksen trekker så mobilen sin opp av lommen hvor en melding blinker på skjermen. Ti år gamle øyne sperres opp.

– Hva slags mobil har du?

– Den var stor! Sånn har søsteren min også.

Kalle ligger nå igjen alene på gresset, ved siden av en ring av Cherrox og gummistøvler. Noen har bukseben fulle av grønske, andre har trukket regnbukser over de vanntette skoene. Barna strekker halsen og legger hodene tett sammen, kun tærne deres berører bakken. I midten av ringen befinner det seg en mobil. 

Når oppstyret rundt mobilen har lagt seg, får Kalle endelig oppmerksomheten igjen. Nede på utekjøkkenet forbereder en annen gruppe lunsj. 

Uten mobilen i hånden

Etter at maten både er forberedt og fordøyd blir den rosa- og lillakledd jentegjengen utfordret til å teste balansen på hesteryggen. De holder hendene ut til siden mens de rir på fjordinger med tykke maner. Hesteskoene klakker mot asfalten, og forsvinner raskt rundt en sving.

Barna har nå vært uten mobilen i drøye fem timer. I dag har de funnet ut at fisk kan saltes på en planke, at magmatisk bergarter har glimmer i seg og at hesten får tykkere pels om vinteren. Kanskje har de opplevd ting de vil ta med seg videre i livet, gjennom en lukt, en smak eller en bevegelse med kroppen. Uten mobilen i hånden.