Forviser hjemløse

Le revers de la medaille, som på norsk betyr Baksiden av medaljen, er en samling av humanitære organisasjoner. De ønsker å belyse skyggesidene ved å arrangere større sportsarrangement.

Utkastelsene skjer særlig i Saint-Denis, rett nord for Paris der flere olympiske fasiliteter bygges, ifølge de Clerck. Det samme skjer i området rundt Seinen-elven.

– Usynliggjøres

For en måneds tid siden ble teltlandsbyer rundt Seinen oppløst. Seinen er en elv som går gjennom Paris, og den renner forbi kjente landemerker som Eiffeltårnet og Louvre-museet. Her skal den olympiske åpningsseremonien skje.

– Siden tribunene skal stå på elvebankene, passer det ikke for arrangørene at hjemløse folk og deres telt også er der, sier de Clerck.

Han mener at myndighetene kunne løst situasjonen bedre. Åpningsseremonien har lenge vært planlagt, og man har visst om teltlandsbyene.

 – Politiet kaster ut husokkupanter og løser opp teltleirer. De har en tydelig strategi om å gjøre disse miljøene usynlige, sier de Clerk. 

Ifølge de Clerck har Paris, i likhet med de fleste storbyer, folk som lever på gatene: hjemløse, migranter, rusmisbrukere og sexarbeidere. 

 – Man prøver å fremstille Paris som man ser i et postkort, men dette er ikke det ekte Paris, mener de Clerck.

Det er ikke uvanlig at hjemløse og andre som lever av gatene, oppholder seg i sentrum. Her får de tak i ressurser.

– Disse menneskene anses som uønskelige av myndighetene, særlig når alle verdens kameraer rettes mot byen, sier de Clerck.

Baksiden av medaljen mener at utkastelsene bryter menneskerettighetene. De kaller det sosial rensing.

– Driver ikke sosial rensning

Laura Gomes Martins er pressekontakt for myndighetene i Île-de-France-regionen, som Paris er en del av. 

– I motsetning til hva flere organisasjoner mener, driver vi ikke med sosial rensning, skriver Gomes Martins til Journalen på e-post.

Hun forteller at myndighetene håndterer hjemløsheten i Paris uavhengig av OL. 

Til opptakten av de olympiske lekene sier Gomes Martins at det bygges 300 boenheter som skal bli permanente løsninger.

Hun påpeker at disse tiltakene er viktige for å ivareta tryggheten til de hjemløse. 

– Det offentlige rom skal ikke anses som et verdig sted å bo, sier Gomes Martins. 

De Clerck mener at myndighetene tidligere nektet for utkastelser.

– Nå innrømmer myndighetene at de flytter folk, men sier det er for humanitære grunner, sier han.

Myndighetenes tiltak tilfredsstiller ikke kravene til Baksiden av medaljen. De foreslår at man skal gi 7000 hjemløse husly, og at den franske staten kan få det gjort.

– Vi er klar over at det kan være krevende, men de betaler 10 milliarder euro på å arrangere OL, sier de Clerck.

Det kommer millioner av turister, samt tusenvis av idrettsutøvere og pressefolk til Paris for OL.

– Da skulle det være mulig å finne husly til 7000 mennesker, legger de Clerck til.

– Blir bedt om å dra

Ifølge de Clerck brukes det flere teknikker for å usynliggjøre disse menneskene. Flere teltleirer får hyppige politibesøk, der de blir bedt om å dra. Noen transporteres ut av byen.

– Prostituerte som tidligere ikke ble straffet, får nå bøter. Loven skal egentlig beskytte dem, og heller bøtelegge kundene, sier de Clerck.

Mangel på bolig strider med FNs menneskerettighetserklæring artikkel 25. Den sier at alle har rett til en tilstrekkelig levestandard, samt tilgang på sosiale og materielle goder.

– Ikke bare brytes menneskerettigheter, men også den franske loven, sier de Clerck.

Hvis man ikke har et sted å bo i Frankrike og ringer 115, har myndighetene plikt til å gi husly.

– Men det går ikke når man har tusenvis av folk som bor i gatene, sier de Clerck.

Undersøkte hjemløses forhold

Større sportsarrangementer har blitt sterkt kritisert ved flere anledninger. Under fotball-VM i Qatar i 2022, ble vertskapet kritisert for brudd på arbeidsmigranters rettigheter. For eksempel ble arbeidernes pass konfiskert.

Ved utbygging av olympiske fasiliteter i Beijing ble rundt 1,5 millioner tvangsflyttet. Hjemløse ble også forvist fra sentrale områder.

Når myndighetene holder sportsarrangement for å avlede oppmerksomheten fra systematsike menneskerettighetsbrudd, kaller man det sportsvasking. 

Det kan også brukes når rettighetsbruddene er direkte tilknyttet forberedelser og arrangering av høyprofilerte sportsarrangement.

Siden folk har god velvilje til sport, betaler vertsnasjonen store summer for å styrke sitt omdømme.

Professor i sosiologi og forfatter av boka ”Olympic Exclusions” (2016) Jacqueline Kennelly undersøkte de hjemløses forhold under vinter-OL i Vancouver i 2010 og London-lekene i 2012.

– I motsetning til totalitære regimer, må politiet i liberale demokratier operere uten å virke autoritære, forteller Kennelly.

Hun påpeker at forflytningen av hjemløse i demokratiske land som Frankrike, England og Canada må se lovlig ut, og skje stegvis. Det vil si at man rydder et område av gangen.

I London fikk politiet ordre om å spre unge hjemløse utover byen. De fikk ikke lov til å oppholde seg i grupper større enn to og to. Den olympiske parken ble også strengt overvåket av politiet, som ekskluderte tiggere, hjemløse og sexarbeidere fra området.

Kennelly mener vertskapsbyene rydder gatene for hjemløse, slik at de ser bra ut.

– Det handler om å gjøre byen fin, uten at det ser ut som et maktovergrep, sier Kennelly.

Lekene i Paris starter 26. juli 2024.