Økt utålmodighet etter klimatoppmøtet

– Vi er skuffet, men ikke spesielt overrasket over den manglende politiske viljen til å bremse klimakrisen. Med denne avtalen ser vi heller ikke ut til å nå 1,5-graders målet, sier Ivar Germiso Arnesen, som selv var tilstede i Glasgow igjennom Federation of Young European Greens. 

Fra 31. oktober til 12. november ble årets klimaforhandlingsmøte avholdt i den skotske byen. Flesteparten av verdens land deltok i forhandlingene. I tillegg var en rekke organisasjoner, aktivister og næringslivstopper til stede i byen, for å fremme sine meninger og budskap.

Klimatoppmøtet har blitt omtalt som COP26, som er en forkortelse for Conference of the Parties. Årets møte er det 26. partsmøtet i rekken for landene som har signert FNs klimakonvensjon.

Miriam Akkouche, som også deltok på partsmøtet, som delegat for Global Young Greens, sitter igjen med blandede følelser i etterkant. Inne på møteområdet hadde hun observatørstatus. 

– Vi sitter igjen med enda større utolmodighet. Det er spesielt skuffende at målene landene nå har satt seg vil føre til 2,4 graders oppvarming. Dermed er vi langt ifra 1,5 graders målet, sier hun. 

“Fase ned”

Over et døgn på overtid skrev landene under avtalen, som har fått navnet Glasgow Climate Pact. 

FNs generalsekretær António Guterres kaller avtalen for et kompromiss og et steg i riktig retning, men at den langt ifra er bra nok, skriver fredsorganisasjonen på sin egen hjemmeside. 

Germiso Arnesen mener det er veldig positivt at det til slutt ble en avtale mellom landene.

– Litt kutt i klimagassutslipp er bedre enn ingen. Det er også bra at de har kommet fram til en avtale om klimatilpassing og skadereduksjon, selv om avtalen ikke dekker de faktiske kostnadene, sier han. 

Ifølge BBC, ble det i år for første gang inkludert omtale av fossil energi i avtaleteksten. Det ble en del uenigheter rundt kullkraft, men landene skrev til slutt under på at de skal jobbe for å “fase ned”, ikke “fase ut” kull som energikilde. Denne formuleringen var mage misfornøyde med.

Akkouche er allikevel glad for at det rettes fokus på denne energikilden.

– Det er viktig at det ble enighet om at kull skal nedskaleres. Landene skal også melde inn nye mål i 2022, noe som også blir viktig for å nå 1,5 graders målet, sier hun. 

Ingen reell kuttplan

Germiso Arnesen mener at utslippskutt, og reelle planer for å nå målene i Parisavtalen, fikk for lite oppmerksomhet under partsmøtet.

Han får støtte av Akkouche.

– Utslippskutt hos de rike landene ble lite snakket om. Det ble nesten snakket mer om det etter møtet, sier hun.

Arnesen er derimot imponert over de fattigste landene som sier de vil kutte i sine uslipp. Blant de er 40 villige til å fase ut kullkraft. Han er glad for at utviklingsland ønsker å ta ansvar.

– Det bure være de rike landene, som har blitt rike på å forurense lenge, som tar ansvar, men når de ikke gjør det, er det bra at de med svakere økonomi står fram som gode eksempler, legger han til. 

Svak norsk innsats

Hverken Arnesen eller Akkouche er spesielt imponerte over Norges innsats under møtet i Glasgow. 

– Norge gikk inn i møtet med svært vage mål. Klimafinansiering er ikke nok for å løse klimakrisa. Vi må heller kutte utslipp her hjemme, mener Akkouche. 

 Arnesen peker på mye av det samme.

– Det verste er at regjeringen arbeidet mot alle tiltak for å fase ut olje og gass, og heller forsøkte å selge myten om ren fossil energi, sier han.

Dette bidro til at Norge stakk av med den lite attraktive prisen “Fossil of the day” den 2. november. Prisen tildeles de landene som gjør mest for å bidra minst. Climate Action Network (CAN) delte ut prisen, og flere klimaorganisasjoner i Norge har sagt at de mener denne er fult fortjent. 

Det viktigste målet med møtet i Glasgow, var å forsøke å finne måter å nå målene som ble vedtatt i Parisavtalen fra 2015. Det neste partsmøtet, COP27, skal holdes i Egypt i november neste år.