NFT-bay: – Null trussel for kryptokunsten

NFT står for Non Fungible Token, og er en unik kode som gir eierskap over et digitalt kunstverk. Kunstverk knyttet til NFTs kaller vi for kryptokunst.

Det kan ligge store summer i å kjøpe og selge NFTs, og dersom de ble tilgjengeliggjort for alle, kan det tenkes at kryptokunst-markedet ville ha falt sammen.

Kun en knapp måned etter Sophia Adampour (23) åpnet Skandinavias første galleri for kryptokunst, ‘verse gallery, lanserte Geoffrey Huntley NFT-bay. Nettsiden tilgjengeliggjorde bilder av en rekke NFTs, men galleri-eieren ser lite grunn til bekymring.

Som krypto-valuta

I likhet med krypto-valuta operer NFTs i såkalte blokkjeder, som ‘verse sin instagram-konto forklarer slik:

“Blokkjeder er en måte å lagre informasjon på ved hjelp av kryptoteknologi. En blokkjede er en de-sentralisert og distribuert “regnskapsbok” som gjør det mulig å registrere, spre og synliggjøre alle digitale transaksjoner”.

Adampour mener at nettopp fordi NFTs opererer i blokkjeder, og er mulige å knytte til personen som har kjøpt NFTen, er bilder av NFTs, slik man finner på Huntleys nettside, ikke en reel trussel for kryptokunst-markedet. Det kan sammenlignes med at man ikke kan selge noen andre sin krypto-valuta, kun fordi man har et skjermbilde av det. Bildet representerer ikke verdien, men eierskapet gjør det.

– Han tilbyr det visuelle, men ikke teknologien som verifiserer det unike eierskapet bak.

– Det er performance-kunst

Adampour gjør et poeng av at det er viktig å skille mellom et kunstverks unike utseende og dens unike kode. Det finnes en rekke nettsider som tilbyr kunstverkets utseende. Det er derimot kunstverkets kode som ligger i blokkjedene, og som overførers gjennom “digitale lommebøker”.

Adampour forteller at Huntley ser på nettsiden som performance-kunst, og at det er en kommentar på tilgjengeligheten til kryptokunst.

– Han sier på en måte ‘Se, jeg stjal kunstverket ditt’. Men da anerkjenner du også at det er noe som besitter verdier som er verdt å stjele, sier Adampour. 

I galleriet utstiller Adampour to versjoner av verket berries av Curio Cards. 

Tilsynelatende ser verkene relativt like ut, men om man ser på datoen filene ble opprettet vil det til venstre si 1/1/1970, standarddatoen for alle bilder.  Det er fordi det til venstre er et skjermbilde av NFTen til høyre.

Om man klikker seg inn på datoen til bildet til høyre, vil man se datoen NFT-verket ble opprettet. Adampour forklarer at denne infoen er ført i blokkjeden og ikke kan endres. Dette tilhører “den digitale signaturen” som bekrefter bildets autensitet.

– Absolutt ikke en trussel

– Hvis NFT-bay skulle ha hatt noen trussel måtte det ha gått inn i blokkjeden og endret informasjon om hvor eierskapet ligger, og det gjør det ikke, sier kryptokunst-ekspert Jason Schjerven (22). 

Han legger også til at å få til noe slikt ville ha vært nærmest umulig, nettopp fordi blokkjeden er desentralisert, altså spredd over flere maskiner. Derfor vil det ikke holde å hacke seg inn på èn maskin, eller en blokk, for å endre eierskapsinformasjon. Om man skulle ha hacket en av blokkene, ville de andre ha merket det. 

– Gjennom blokkjede-teknologien er det veldig lett å finne ut av om et bilde er autentisk, legger Shcjerven til, og pressirerer at nettsiden har absolutt null trussel mot kryptokunsten.

Adampour forteller at twitter planlegger å legge til en funksjon der du kan logge inn med digital lommebok. Hvis du for eksempel har et NFT-kunstverk som profilbilde, og logger inn med en lommebok som gjennom blokkjede-teknologien kan bekrefte ditt eierskap over verket, vil profilen få et merke som beviser dette.

Hun legger også til at det blir vanligere og vanligere med fester og arrangementer som du kun får tilgang til med NFTs i din digitale lommebok. Hun mener dette også kommer til å være en vanlig måte å kjøpe eller overføre for eksempel konsertbilletter i framtiden.