![](https://journalen.oslomet.no/sites/default/files/styles/full_width/public/stian_utenfor_salongen_0.jpg?itok=p7X0sG39)
![](https://journalen.oslomet.no/sites/default/files/styles/full_width/public/stian_utenfor_salongen_0.jpg?itok=p7X0sG39)
Norske studenter under fattigdomsgrensen
Med fullt lån og stipend vil en norsk heltidsstudent i dag ligge langt under den nasjonale fattigdomsgrensen, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Eurostudent VII-undersøkelsen viser at norske studenter er blant dem som jobber mest ved siden av studiene. Hele 9 av 10 er nødt til å spe på med betalt arbeid. De jobber i gjennomsnitt dobbelt så mye som sine svenske kollegaer.
Hundre kroner om dagen
For Stian Trulsvik Engenes (30) er jobb og oppsparte midler en forutsetning for å kunne fortsette studiene ved UiO. Uten bartenderjobben i Oslo ville han måtte overleve på under hundre kroner om dagen, etter husleia var betalt. Han synes det er skuffende at studentene ikke er høyere oppe på den politiske prioriteringslista.
– Vi ber ikke om mer enn det vi trenger for å klare oss. Dessuten er det et lån, sier han.
Skremmende tall
Utdanningspolitisk talsperson i SV, Mona Fagerås, er redd for et klasseskille blant studenter om ikke vilkårene endres.
– Disse tallene er skremmende. Jeg er redd vi står i fare for at studenter blir avhengig av støtte hjemmefra for å komme seg gjennom studiene. Den muligheten er det ikke alle som har, sier hun.
![](/sites/default/files/mona-fageras-foran-stortinget.jpeg)
Hun påpeker at den sittende regjeringen har endret premissene for omgjøring av lån til stipend. Graden må ikke bare fullføres, det må skje på normert tid.
– Når man studerer, skal man ha fullt fokus på studiene. Hvis man jobber så mye ved siden av, er det vanskelig å opprettholde dette. Det blir en ond sirkel.
Lover en dobling
SV går til valg med et løfte om 2 G i årlig støtte til studentene, se faktaboks. Dette vil nærmest bety en dobling fra dagens nivå.
Allikevel vil studentene fremdeles ikke nå opp til den nasjonale fattigdomsgrensen på 237.600 kroner i året. Løsningen på dette er å bygge flere studentboliger, mener Fagerås.
– For mange studenter blir henvist til det private boligmarkedet, som er i vill gallopp i de fleste norske byer. Ved å bygge flere studentboliger kan vi regulere prisene på studentenes største utgiftspost, bolig.
Hardtarbeidende norske studenter
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) poengterer at studiestøtten har økt fra 10 til 11 måneder under Solberg-regjeringen. Tall fra Lånekassen viser at studentene også har fått 16 prosent mer penger å rutte med i løpet av de ti siste årene. Leieprisene i de største studentbyene, Oslo, Bergen og Trondheim, har derimot økt med 35 prosent i snitt under samme periode, ifølge Leiemarkedsundersøkelsen 2020.
– Det er sikkert noen studenter som skulle ønske at de hadde en romsligere økonomisk hverdag. Her prøver regjeringen å støtte opp via økt studiestøtte, flere studentboliger og andre velferdstiltak for studentene. Men vi mener det skal være opp til hver enkelt student å vurdere hvor mye de vil jobbe. Eurostudentundersøkelsen viser først og fremst at norske studenter er svært hardtarbeidende, sier Asheim til VG.
Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV) reagerer på Asheims uttalelse.
– Det er ikke snakk om å være hardtarbeidende. Dette er et spørsmål om å måtte, ikke å ville, sier hun.
Ikke hele sannheten
I en rapport fra Kunnskapsdepartementet går det fram at den sittende regjeringen har spart penger på å heve studiestøtta. Gjennom å endre reglene for omgjøring av lån til stipend og et rentepåslag på studielånet har regjeringen kuttet utgifter for nesten en milliard kroner. SVs Mona Fagerås reagerer kraftig på dette.
– Regnestykket viser at det er studentene selv som har bekostet innfasingen av 11 måneders studiestøtte, og i tillegg går regjeringen i pluss på studentenes bekostning, sier hun til Khrono.
Rapporten ble utarbeidet etter oppfordring fra SV i november i fjor.
Prioriterer måltider
![](/sites/default/files/stian_pa_jobb.jpg)
Stian Trulsvik Engenes håper på en snarlig forbedring av studentenes situasjon.
– Å måtte prioritere måltider for å få det til å gå rundt, er noe jeg gjerne skulle sluppet. Slike bekymringer blir et unødvendig stressmoment i hverdagen. Det går ut over studieprestasjonen, sier han.