Skrev kontrakt før fullført utdanning

Journalen har snakket med en rekke tidligere informatikkstudenter fra Universitetet i Oslo (UiO). Fellesnevneren er at de alle ble tilbudt jobb før fullført utdanning.

En av dem er informatiker Dawit Adisu Chala.

– Det viktigste kriteriet da jeg skulle velge utdanning, var at jeg var sikker på å få jobb. Informatikere er veldig ettertraktede, fordi det er stor mangel på denne kompetansen, sier Chala.

Ingen kokurrenter

Chala skulle i utgangspunktet begynne på mastergraden i informatikk ved UiO denne høsten.

I april kom derimot tilbudet fra teknologiselskapet Arvato Financial Solutions. De hadde sett profilen til Chala på LinkedIn, og så at han hadde kompetansen de så etter.

– Det føles veldig voksent, med kontor og voknse kolleger. Litt mer ordentlig enn de andre jobbene jeg har hatt, med møter, strukturerte arbeidsdager og konkrete oppgaver, forteller Chatal.

Først etter at han gikk ut i fast jobb, ble Chala oppmerksom på hvor mye utenlandsk arbeidskraft som benyttes i bransjen.

– Det er veldig mange fra utlandet på arbeidsvisum, og bedriftene bruker ofte konsulentfirmaer, typisk fra India.

Dette gjør at Chala og andre informatikere i stor grad ikke konkurrerer med hverandre når de søker jobb. Det er arbeidsplasser nok til alle.

Behov for universitetskompetanse

Ifølge Kristin Braa, professor ved institutt for informatikk på UiO, er informatikk en del av alle fagområder.

– Jeg kan sitere han som leder Intervensjonssenteret på Oslo Universitetssykehus (OUS), og si at snart er det flere infromatikere enn leger på OUS. Informatikk er en del av offentlig og privat sektor, helsesektoren, og absolutt alt vi går og tråkker i, sier Braa.

Hun tror den store etterspørselen etter informatikere henger sammen med den pågående digitaliseringen i alle samfunnsledd.

– Det skal lages nye informasjonssystemer, og disse skal passe sammen med systemene som allerede finnes. Systemene må snakke sammen, og det trengs ofte universitetskompetanse for å få til dette.

Ble forsøkt rekruttert

Også informatiker Bence Daniel Szőke slapp unna det verste jobbsøkerstresset. Han gikk rett ut i jobb som frontendutvikler i Politiet, etter å ha fullført bacheloren i informatikk ved UiO.

– Jeg vet ikke om noen som søkte og ikke fikk jobb rett etter studiet, sier Szőke.

Kort tid etter ansettelsen i Politiet, begynte dessuten tilbudene fra rektrutterere i andre firmaer å renne inn. Szőke har inntrykk av at det er miljø for såkalt “poaching” av, eller målrettet jakt på, arbeidstakere med kompetanse og erfaring.

– Bransjen satser i stadig voksende grad ungt og uerfarent. Men jo mer man kan redusere risikoen for selskapene ved å vise til erfaring gjennom prosjekter, desto mer tiltrekkende er man som en junior, tror Szőke.

Ingen masterbehov

Chala, som skulle begynnte på master, fikk bevist at det ikke er behov for graden. Informatikeren kjenner til ordtaket om at, informatikere som ikke får jobb med bachelor, og må ta master, ikke er flinke nok. Chala tror det handler mer om å vise at man har en interesse for faget.

– De som tar master er gjerne de som vil studere mer, og kanskje har en mer akademisk interesse. Jeg tror bahcelorstudenter som kan vise at de har en interesse for faget, gjennom andre engasjement, er mer sikret.

Også Chala opplever å bli kontaktet av rekrutterer, som tilbyr såkalte “spennende arbeidshverdager”.

– Jeg vet ikke hvor spennende det er, sammenlignet med den jobben jeg allerede har.

Fullbookede bransjedager

Braa forteller om svært aktive studentforeninger ved institutt for informatikk, som blant annet arrangerer “dagen@ifi”. Formålet er å la bransjen få presentere sine bedrifter.

– “Dagen@ifi” blir alltid fuulbooket av bedriftene. Der får de en mulighet til rett og slett å selge seg selv til studentene. Mange signerer faktisk kontrakt allerede da, sier professoren, som sier at bransjen er veldig fornøyde med studentene som kommer fra UiO.

Braa har inntrykk av at etterspørselen har økt særlig de siste fem årene.

– Jeg vet ikke hva det er som skjer i Oslo, men etterspørselen gjør at bedriftene betaler mye penger for kompetansen.