Sydde igjen munnen i protest

I dokumentarfilmen “Journalister” møter vi flere uavhengige journalister som må jobbe under jorda fordi de risikerer å bli ransaket av KGB og bli fratatt utstyr.

– Vi ville fokusere på ordets frihet og situasjonen i Hviterussland, sier regissøren Oleg Dasjkevitsj.

Dokumentarfilmen “Journalister” hadde premiere i 2008. Den er vist på TV i blant annet Spania, Tyskland og Portugal, og på undergrunnsvisninger i Hviterussland, samt på en rekke filmfestivaler.

Under innspillingen levde filmskaperen hele tiden med en frykt for å miste opptakene sine.

– Vi fryktet at arbeidet vårt kunne bli stoppet. Det var et konstant psykisk press.

Vant til fare

Dasjkevitsj forteller at det likevel ikke var vanskelig å finne folk som ville stille opp.

– Vi trengte ikke lete lenge etter hovedpersoner. Enhver uavhengig journalist kunne vært med i filmen. De som jobber på denne måten, er vant til fare, det er en del av livet deres. Derfor var de ikke redde for å bli filmet, sier Dasjkevitsj.

I en av scenene i filmen ser vi en mann stå på talerstolen på et torg fylt av demonstranter.

– Nå skal jeg demonstrere hvordan ytringsfriheten i Hviterussland er, roper han og tar fram nål og tråd.

Mannen begynner å sy igjen sin egen munn.

– Ikke gjør det! roper noen.

– Frihet! Frihet! roper andre.

«Drep presidenten»

Mannen som syr igjen munnen sin, heter Slavamir Adamovitsj. I dag bor han i Bodø, og han har vært i Norge siden 2003, da han fikk politisk asyl.

– Å sy igjen munnen var mitt personlige opprør mot regimet, sier han.

Adamovitsj er journalist, forfatter og politisk aktivist. På slutten av 90-tallet gjennomførte han sammen med andre flere politiske aksjoner, enkelte av dem kaller han selv “politisk terror”.

– Vi har blant annet angrepet den russiske ambassaden i Minsk. Vårt mål var å informere samfunnet om hvilken trussel Lukasjenko er, og oppfordre folk til hardere opposisjon, forteller han.

I 1996 vakte diktet hans “Drep presidenten” stor oppmerksomhet. Adamovitsj måtte tilbringe ti måneder i fengsel for oppfordringen som blant annet lyder slik:

DREP PRESIDENTEN!

Drep dette krypet som

Så skjendig hever barten opp

Over vårt åpne landskap,

Over vår hjemlige skjønnhets åsyn.

Drep med hva du kan, ikke tenk deg om,

Ta en maskinpistol eller en øks

Og sprett opp dette “kloke” hodet,

Og hiv det i kloakken, som søppel.
 

[…]

Vårt rengjorte belarussiske hjem,

Gjennomluftet og åpnet for solen,

Vil være stengt for Sasjaer med bart,

Men åpenbart for den frie verden.

(Trykket i boken “Den nye vodkaen” av Bernhard L. Mohr og Martin Paulsen)

– Å snakke om pressefriheten i dagens Hviterussland er som å lege en tann hos en pasient som lider av infarkt, sier Adamovitsj.

Han mener det nåværende regimet må opphøre før det kan bli pressefrihet i Hviterussland, og han mener diktet er like aktuelt i dag.