Fikk Playboy-redaktør fengslet

Eko Maryadi, president i Alliance of Independence Journalists, forteller at majoriteten av befolkningen i Indonesia ignorerer fundamentalistiske, muslimske grupperinger.

Han legger til at mediene utfordrer disse gruppene på noen områder ved å være kritiske, men at journalister likevel er redde for konsekvenser. Maryadi frykter represalier fra fundamentalistene.

– De kan angripe oss når som helst, fordi de ser på oss som fiender. I tillegg til at majoriteten av befolkningen ikke tør å si noe, og ikke støtter oss. Det er et stort problem, sier Maryadi til Journalen.

Ville erklære krig

Indonesia er det fjerde mest folkerike landet i verden, og det landet med flest muslimer. Kun fåtallet av muslimene er ekstreme islamistiske fundamentalister.

I 2006 mottok Erwin Arnada, redaktøren for det indonesiske Playboy-magasinet, massiv kritikk etter å ha publisert bilder av lettkledde kvinner. Mesteparten av motstanden kom fra fundamentalistiske grupperinger, som etter hvert anmeldte redaktøren.

Organisasjonen Front Pembela Islam sa de ville  erklære krig mot voksenmagasinet og angripe Playboy-kontoret om de fortsatte å publisere magasinet i Indonesia, og om retten i Jakarta mislyktes med å fengsle Arnada.

Det hele endte med åtte måneders fengsel. Arnada ble satt fri i juni 2011. Da publiserte han følgende Twitter-melding: ”Nå er det bevist. Jeg er ikke skyldig! Journalistikk er ikke en forbrytelse”.

Erwin Arnada sendte ut følgende Twitter-melding da han slapp ut av fengselet i 2011. Skjermdump: twitter.com

Mottar trusler

Ade Armando, professor i kommunikasjon ved universitetet i Jakarta, forteller at journalister i de store byene mottar trusler fra muslimske fundamentalister og ekstremister. Han forteller at han har blitt kritisert og truet for å støtte menneskerettigheter, mangfold og pressefrihet. 

Dyah Kusumawaedani, informasjonsarbeider ved den indonesiske ambassade i Oslo, kjenner seg ikke igjen i det professoren sier. Hun mener at pressefriheten i landet er ivaretatt.

– Vi tror ikke det finnes noen i Indonesia som ikke ønsker pressefrihet, eller noen grupper som arbeider mot det.