Journalister kurses i rettighetene sine

«Training for journalists», et kurs Norsk senter for menneskerettigheter har arrangert sammen med Ecosoc Institute for journalister i Indonesia, har gitt resultater for en journaliststand som av eksperter betegnes som uprofesjonell.

– Ifølge Ecosoc Institute har kvaliteten på journalistikken i Indonesia hevet seg innenfor de temaene vi tok opp under kurset, sier Aksel Tømte, prosjektkoordinator for Indonesia-programmet.

Vil styrke sivilsamfunnet

– Samarbeidet handlet om å kurse journalister i økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. I tillegg benyttet vi anledningen til å trekke frem samtaler om de lovene som er mest aktuelle for pressefriheten i landet, sier Tømte og legger til at Indonesia vil få en mer opplyst befolkning hvis journalistene formidler mer kunnskap om disse emnene.

Han forteller videre at de indonesiske journalistene som deltok på kurset, fikk være med på både foredrag, gruppediskusjoner og -samtaler og praktiske øvelser.

Samarbeidet mellom Norge og Indonesia startet som en menneskerettighetsdialog på statsnivå i 2002. I tillegg til å være en dialog mellom landene har programmet gått ut på å skape flere samtaler og kurs, hovedsakelig for å styrke menneskerettighetssituasjonen i Indonesia, men også for å snakke om temaer som for eksempel pressefrihet.

«Training for journalists» er en av få slike aktiviteter Norsk senter for menneskerettigheter har tatt del i som har omhandlet pressefrihet, men treningen i 2009 og 2010 har gitt resultater.

Ecosoc Institute, den indonesiske samarbeidspartneren, kom med initiativet til treningen. Norge bidro underveis med tett dialog og rådgivning i kursingen av journalistene.

akselt%C3%B8mteredigert.jpgAksel Tømte er veldig positiv til Indonesia-programmet. Foto: Norsk senter for menneskerettigheter

Vanligere med kritisk presse

Indonesia er et nytt demokrati og mye har skjedd i landet etter presidentskiftet i 1998. Det merkes på pressen og på hvordan pressen utøver sin rolle i det indonesiske samfunnet.

– Utviklingene har gått veldig fort i Indonesia. Utfordringen er å ta vare på profesjonaliteten i journalistikken. Vi har problemer med at enkelte journalister ikke holder seg til sannheten, sier professor i kommunikasjon ved universitetet i Jakarta, Ade Armando.

Han viser til journalister som dikter opp historier og som lar seg styre av kilder med egne agendaer.

– Vi må hindre at folk utnytter pressefriheten, for det kan skade samfunnet, fortsetter han.

Tidligere har det nærmest vært umulig for pressen å være kritiske på grunn av faren for represalier fra involverte parter. Aksel Tømte mener nå at pressen har større rom for å være kritiske.

– Både engelsk- og indonesiskspråklige aviser har rettet krass kritikk mot mye forskjellig de siste årene. Man har også en god del lover som beskytter pressefriheten, og dermed kan man få et inntrykk av at pressefriheten er god i Indonesia nå, sier han.

Prosjektkoordinatoren legger derimot til at loven ikke alltid fungerer i praksis og at det fortsatt ofte finnes eksempler på vold mot journalister som har beveget seg inn på det som Tømte kaller farlig territorium.