Et spøkelsesskip i motvind

På bare noen uker gikk Hurtigruten-skipene fra å bugne av turister, til å bli et spøkelsesskip. For de ansatte har marerittet nå tatt en ny vendig.
Tirsdag, 29 september, 2020 - 15:26

Klokken nærmer seg elleve om kvelden og det er allerede flere timer siden mørket senket seg ned langs fjellene og over Tromsø by. I havna står den store båtplassen til Hurtigruten MS Nordlys fortsatt tom. En liten gruppe unge mennesker, som ser ut til å nettopp ha avlsuttet ferdagskvelden på byen, krysser den store parkeringsplassen uten en eneste bil. Den høylytte pratingen bryter med den dørgende stillheten i havna.  

Det er én time til båten skal gå.

Etter en turbulent vår for cruisebåt-selskapet Hurtigruten, hvor et av skipene deres ble et smitte-episenter i Norge, har selskapet stått i en hard mediestorm. På denne avreisedagen publiseres den eksterne granskningsrapporten i etterkant av utbruddet, og nok en skandalebølge kunne skylle over Hurtigruten-selskapet: Den ferske rapporten pekte på beredskapsrutiner som har sviktet i alle ledd, krisehåndtering som ble iverksatt for sent og hvordan en faglært kokk sto bak karantene-reglementet for båten.


Ingen turister og kun et fåtall passasjerer på det store cruisekipet. Dagene på Hurtigruten er ikke som de en gang var. Foto: Caisa Linea Hagfors

Ansatte i overtall

Det er femten minutter til båten skal gå.

Det elegante, blå- og rødmalte skipet glir stille inn i den mørke havnen rett før midnatt. MS Nordlys var et resultat av Stortingets vedtak om å satse på kommersiell reiselivsnæring i 1990. Helt siden 1994 har hun fraktet turister og andre reisende langs norskekysten på tvers av polarsirkelen.

Ved terminalen står det nærmere ti passasjerer som venter på å få slippe ombord. Denne gangen er det ingen spente turister i sikte, men en liten gruppe pensjonister og noen utålmodige nordlendinger som enklest mulig skal fraktes fra A til B. En vekter følger med på at ingen begynner påstigningen før han har gitt klarsignal.  

— Selv om jeg forsvinner et lite øyeblikk nå, så er det veldig viktig at dere ikke begynner å gå på skipet helt enda, roper han, og småjogger inn korridoren mens han titter bak seg for å forsikre seg at ingen følger etter.

Det er helt, helt stille.

Det er ett minutt til båten skal gå.

De få passasjerene som har ventet utenfor blir losjert inn i det store skipet. Dobbelt så mange ansatte som passasjerer ønsker velkommen. Men så snart hilsenen er over, er det alvor.


Alle passasjerene må gjennom en høyteknologisk temperaturtest før de får stige ombord. Etter det mye omtalte virusutbruddet på en av cruisebåtene deres denne våren, er det tydelig at Hurtigruten har lært. Foto: Caisa Linea Hagfors

Nervøs ankomst

— Antibac står til høyre. Husk å fylle ut selvmeldingsskjema før dere sjekker inn, ropes det på kryss og tvers fra mannskapet på båten. De vifter med ark i hendene sine og en boks med penner.

De tolv spørsmålene på arket signaliserer at selskapet har lært av sine feil: Har du vært i kontakt med noen syke de siste dagene? Har du hatt luftveissymptomer de siste dagene? «Nei-boksene» krysses raskt ut, før pennene plasseres i en boks som er markert med «skitten».

En iPad-skjerm med frontkameraet på ber hver enkelt komme nærmere, slik at kamera fanger opp hele ansiktet til den som står foran. Så snart man nærmer seg, måler den kroppstemperaturen din. «Normal temperature», kommer det fra den kvinnelige robotstemmen. Ingen får gå videre inn på skipet før temperaturen er sjekket, og skjermen lyser grønt.

Det er midnatt. MS Nordlys kaster loss.

I lugarene vugges de få passasjerene i søvn mens båten setter kursen sørover.


Ombord i båten står nesten alle lugarene tomme. På dekk syv venter to varme boblebad på badegjestene som aldri kommer. Foto: Caisa Linea Hagfors

Steril stillhet

I det dagslyset henter oss inn igjen, glir skipet forbi Harstad. Det er dag én.

Uten særlig passasjerer på båten forblir gelenderet i trappene blankpusset hele dagen. Bakeriet på fjerde dekk bugner av bakevarer, men det er ingen kunder til å kjøpe de overprisede bollene. De to boblebadene på sjette dekk står og venter på badegjester. Spøkelseskipet MS Nordlys ser mest ut som det er klar for visning.

Det eneste som kommer av og på båten når den stopper, er skipslast. Et snev av sur fiskelukt renner gjennom ventilasjonssystemet, og minner oss på hvor vi er: På havet.

I de lange, tomme korridorene beveger renholdsarbeideren seg mellom de få rommene som er i bruk. De pent oppredde sengene, nynningen og rolige bevegelsene til damen tyder på en som har god tid. En stemme på høyttaleren bryter stillheten.

— Kjære alle passasjerer, vi ber dere komme på smitteverns- og sikkerhetskurs på syvende dekk, annonserer en mann med tjukk, nordnorsk dialekt.

Han begynner å gjenta beskjeden på engelsk, før han stopper seg selv.

— Det er visst ingen turister ombord for denne gang. Vel møtt på dekk syv.


De få passasjerene på båten er enten pensjonister med strikketøy, kartbok og god tid, eller nordlendinger som trenger skyss fra Tromsø og sydover. Foto: Caisa Linea Hagfors

Varmt dilemma

Dag én blir til dag to på skipet.

I Brønnøysund får passasjerene strekke på bena på land i et par timer. Temperaturmåleren står nok en gang klar ved påstigning. En eldre mann blir stoppet av temperaturmåleren, og de mannskapet i resepsjonen begynner raskt å snakke raskt sammen med forvirrede ansiktsuttrykk.

— Hva var det den sa nå?, spør en av de ansatte resten av mannskapet, og nikker mot temperaturmåleren.

Den eldre passasjeren som nylig har kommet ombord passerer ikke temperaturmåleren, og blir tatt til side. De snakker lavt seg imellom mens de ser på mannen. Etter ny måling slipper den eldre mannen på.

Men uroen i personale gir en fornemmelse av uoverensstemmelse. De titter usikkert rundt på hverandre, med et slags bedende blikk om at noen andre enn dem selv skal si noe. Så presser de frem et smil til de få passasjerene som skal sjekke inn.

Etter månedsvis i korona-søkelyset er det tydelig at det ikke lett å være Hurtigruten-ansatt. Ingen vil være ansvarlige for nok en skandale, men til syvende og sist vil ingen miste jobben sin.


Det er ikke mangel på vakre utsiktspunkter og rasteplasser ombord på båten. Det er mangel på folk som kan bruke dem. Foto: Caisa Linea Hagfors

Innhentet av stormen

De få passasjerene som er å se ombord på båten likner hverandre. De har med seg strikketøy, de dupper ofte av i lenestolene og ser ut til å ha god tid. Og de er over pensjonsalder. Da en regnbue plutselig åpenbarer seg midt på havet, haster alle seg til den ene siden av båten med smarttelefonene sine. Med full zoom og ustødige hender fanger de opp det som kanskje var dagens begivenhet.

Etter noen timer til sjøs blåser havet kraftig opp. Båten må skifte kurs etter melding om uvær, og Trollfjorden, en velkjent, smal passasje mellom majestetiske fjell, uteblir. Så kommer beskjeden.

Bartenderen som står i den tomme baren forlater den et lite øyeblikk, og tar bakdøra ut med en annen ned til resepsjonen. De er tause og stive i ansiktet, med blikket rettet fremover.  

Nyhetsvarselet tikker inn på mobilen.

Det er ikke sjø eller uvær som først og fremst har rammet Hurtigruten og alle de ansatte på båten denne gangen. Det permitteringer og full stans i drift. Det er usikkerhet og isolasjon. Det har nettopp blitt kjent at MS Nordlys har kastet loss i Tromsø for siste gang på uviss tid, og Hurtigruten stanser all rutetrafikk på strekningen med umiddelbar virkning.

Midt ute på på dypt hav, mellom høye fjell i det fjerne, hentes Hurtigruta og mannskapet nok en gang inn av det herjende viruset.


Sammen med uværet kom også den triste beskjeden for de ansatte på båten. Hurtigruten har vedtatt full stans i rutetrafikken mellom Tromsø og Trondheim, og alle ansatte ombord permitters så snart båten legger til land. Foto: Caisa Linea Hagfors

Emneord: