Studenter doper seg flinke

I en undersøkelse utført av Norstat for NRK Innafor, svarer fire prosent av de spurte studentene at de har tydd til prestasjonsfremmende midler. 

I den samme undersøkelsen svarer 30 prosent av de mannlige deltakerne av at de ville brukt prestasjonsfremmende medikamenter dersom det var lovlig og uten bivirkninger. 22 prosent av kvinnene i undersøkelsen svarer det samme.

— Jeg synes 30 prosent høres lite ut. Hvis du kunne ta et medikament som gjør at du presterer bedre, og det ikke har noen negative bivirkninger, hva er da motargumentet mot å ikke bruke det? spør Dagbladet-kommentator Aksel Braanen Sterri.

— Medikamenter er teknologi

Braanen Sterri har engasjert seg i debatten om akademisk doping og velger å se på de prestasjonsfremmende medikamentene som en type teknologi.

— Vi tenker med en gang at piller er farlige, men vi burde også se på at vi mennesker benytter oss av annen teknologi som klær, datamaskiner og språk. Det er absurd å tenke at tilgjengelig teknologi er juks. Det blir veldig bakvendt, påpeker han.

— Et gigantisk eksperiment

Steinar Madsen i Legemiddelverket er av en annen oppfatning.

— Det er et gigantisk eksperiment. Hvordan skulle det ende hvis alle på jobben brukte sentralstimulerende? Vi kan ikke gå ut ifra at dette ikke har bivirkninger, sier han.

Madsen forteller at prestasjonsfremmende medikamenter kan være til nytte for enkelte, men til ulempe for andre.

— Hva skal da disse gjøre? Det hever konkurransen på universiteter opp til et nytt nivå. De som ikke benytter seg av disse medikamentene vil ikke ha sjanse mot de som jukser, forteller han.

— Er bruk av prestasjonsfremmende medikamenter en form for juksing?

— Ja, jeg mener det er det. Vi får holde oss til de metodene vi bruker i dag. Spis sunt, ta vare på kroppen, så får man eventuelt spe på med litt kaffe, sier Madsen.

Et større samfunnsproblem

Braanen Sterri er uenig i at akademisk doping er en måte å jukse seg til toppkarakterer.

— Man kan jo spekulere i om prestasjonsfremmende medikamenter er en form for juksing, men da misforstår man litt om hva akademia handler om. Akademia handler om å lære og tilegne seg kunnskap raskt. Det er ikke en konkurranse blant folk, sier han og legger til:

— Hvis alle på jobben min tok en pille som gjorde at de leverte raskere , så ville jeg vært glad for dette. Dette gjelder også mine medstudenter. Det er jo egentlig ingen reel konkurranse.

Braanen Sterri tror heller pillebruken er et symptom på et større samfunnsproblem.

— Hvis vi tenker motsatt og ser på medikamentet modafinil, som blant annet brukes av de som har narkolepsi, så virker dette medikamentet bedre på de som har konsentrasjonsvansker, enn de som har god konsentrasjon. Dette kan være med å utjevne de naturgitte forskjellene. Jeg tror vi underkommuniserer på dette området, sier han.

Ikke uten bivirkninger  

Steinar Madsen påpeker at alle legemidler har bivirkninger, noen mer alvorlige enn andre. Modafinil er et reseptbelagte medikament som brukes mot narkolepsi, men blir også av enkelte brukt som prestasjonsdop. I tillegg til søvnløshet, opplever noen psykiske reaksjoner som bivirkninger på medikamentet.

— Det er klart at disse midlene er vanedannende. Hvis man bruker de over tid, kan man komme inn i et misbruk, forteller han.

Selv om det kommer frem at nesten 30 prosent av de spurte i Norstat undersøkelsen til NRK Innafor ville benyttet seg av prestasjonsfremmende midler dersom det var lovlig, kan Madsen i Legemiddelverket bekrefte at dette ikke vil skje med det første.

— Det er fryktelig lenge til vi kommer til å lovliggjøre noe av dette, det kan jeg love deg, sier Madsen.