– Symbolpolitikk

– Politikerne sliter med å løse problemet, og de sier rett ut at de må vise handlekraft, sier stipendiat ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI Oslomet, Knut Jørgen Vie, til Journalen.

Han er kritisk til en mulig innføring av macheteforbud som et ledd i bekjempelse av gatekriminalitet.

Forslaget, som også er tatt inn i Granavolden-erklæringen, ble først lagt frem av Ap-politiker Jan Bøhler i fjor sommer. Da hadde han støtte fra Oslo-politiet, men møtte motstand fra justisminister Tor Mikkel Wara (FrP).

Siden da har situasjonen på bakken i Oslo tilspisset seg. Dobbelt så mange personer har nemlig blitt knivstukket i hovedstaden i januar og februar i år, sammenlignet med samme periode i fjor. Gatekriminaliteten vekker uro både blant vanlige folk, politi og politikere.  

Spesielt skremmende synes flere det er at kriminelle ungdomsgjenger tilsynelatende oftere tar i bruk den fryktinngytende knivtypen machete. Den bredbladede jungelkniven, som blant annet er beregnet på rydding av skog, kan være opptil 80 centimeter lang.

– Machete er ofte et foretrukket våpen i gjengmiljøer, fordi det er fryktinngytende og livsfarlig, sier Jan Bøhler til Journalen. 

Politiet har statistikk for antall drap og trusler med kniv, i tillegg til knivbeslag. Men på tross av alvorlige knivangrep den siste tiden, har de ikke ført noen statistikk på knivstikkinger siden 2015. Manglende statistikk gjør det vanskelig å avgjøre nøyaktig hvor mange tilfeller man hatt sett av machetebruk i Oslos gater.

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk bekrefter likevel overfor Journalen at det har vært en reell økning de siste årene.

– Machete var ikke en kniv som ble brukt i det hele tatt da jeg gjorde studien min, som gikk frem til 2007. Frem til da hadde jeg ikke registrert en eneste machete, og ingen snakket om macheter, sier Bjørnebekk.

– Et enkelt grep som kan øke trygghet

Bjørnebekk tror det at jungelkniven plutselig har begynt å dukke opp i gater i Norge til dels er et resultat av at den er både billig og lett tilgjengelig.

Per i dag kan nemlig macheter kjøpes i butikk eller på nett, til en lav pris og helt uten aldersgrense. Det ønsker nå flere politikere sette en stopper for.

Ap fremmet i november et representantforslag i Stortinget, som bestod av 14 tiltak mot kriminelle gjenger og organisert kriminalitet. Blant disse var et forslag om å føre machete opp på forbudslista. Forslaget er nå til behandling i justiskomiteen, og fristen for avleggelse av innstilling er 12. mars. 

Stortingsrepresentant for Frp, Himanshu Gulati, meldte 30. januar at også hans parti var i ferd med å snu i saken. Til VG sa han:

– Machete er et farlig redskap som er altfor lett for folk med onde intensjoner å få tak i. Et forbud vil være et enkelt grep for å øke folks trygghet.

Forslaget har også Bjørnebekks støtte.

– Machete er ikke nødvendig som arbeidsredskap. Og nå brukes den i kriminelle miljøer og i voldshendelser, så det er viktig å begrense tilgangen til den typen våpen. Å gjøre ting ulovlig virker forebyggende, sier hun, og legger til:

– Men det er selvfølgelig også noen som ikke bryr seg om hvorvidt et våpen er ulovlig eller ikke.

Bjørnebekk nevner imagebygging som en annen mulig årsak til den økende forekomsten av macheter i Oslo. Mange kriminelle ungdomsmiljøer hun har behandlet i sin forskning bygger seg opp en identitet via symboler, som kan være farger og klær, men også farlige, og ofte ulovlige, våpen.

Så det er en slags fascinasjon for ulovlige våpen i kriminelle ungdomsmiljøer?

– Ja, i hvert fall de jeg har intervjuet er opptatt av det som er farlig, og det som skaper frykt og gir dem status, sier Bjørnebekk.

Men vil ikke da et forbud mot machete kunne gjøre knivtypen mer attraktiv?

– Det kan godt hende. Men det handler jo også i stor grad om tilgjengelighet, og hvorvidt politiet kan konfiskere og ha aksjoner mot det. Så det å gjøre det ulovlig kan også forhindre videre bruk av det.

Machete er mindre farlig

Stipendiat ved Oslomet, Knut Jørgen Vie, uttrykte imidlertid i en kronikk i Dagbladet at han synes gjengene bør få beholde machetene sine. Til Journalen sier han at han anser forslaget for å være kontraproduktivt, siden andre typer kniv har større skadepotensial.

– Macheter ser farlige ut, men fakta er at det er mye vanskeligere å drepe noen med en machete enn med kniv, sier Vie. 

Han viser til medisinske og historiske studier når han forklarer hvordan macheten gjentatte ganger har vist seg å være mindre dødelig enn andre knivtyper.

– Grunnen er at kniv er et stikkvåpen, og derfor kan gjøre skade i noen av de mest sårbare organene våre, de som er innenfor ribbeina. Der kommer man ikke enkelt til med machete.

Vie tror at et macheteforbud kan føre til at flere bytter ut macheten med mindre kniver, som i verste fall kan føre til flere drap. I tillegg argumenterer han for at de mindre knivtypene vanskeligere å oppdage.

– At macheter skaper frykt og at man ser dem på lang avstand er enda en grunn til å ikke forby machete. Det er bedre at folk skremmer hverandre bort, enn at de går i kamp med hverandre, der noen kan trekke en skjult kniv, sier han.

– Det at de er synlige burde også gjøre jobben lettere for politiet, fordi de er vanskeligere å skjule enn kniv.

Han understreker at gå rundt i på offentlig sted med machete allerede er forbudt, og at de derfor kan konfiskeres om de oppdages på gata, på lik linje med andre våpen.

Vie skjønner at det er kontraintuitivt for mange at macheter er mindre farlige. Han håper likevel at folk vil klare å tenke kritisk i møte med forslaget. 

– Politikerne lager denne symbolpolitikken for å signalisere at de gjør noe med utfordringene, uten at de tenker nok over konsekvensene, sier han.

– Målet mitt er å få folk til å være skeptiske til denne typen symbolpolitikk, avslutter Vie.

Første skritt

Til Journalen sier Bøhler seg enig i at det også finnes andre farlige kniver. 

– Men det er jo ikke tradisjon for å bruke machete i Norge, sier han. 

Ap-politikeren viser til våpenlovsforskriftens paragraf ni, som lister opp kniver som det verken er lov til å kjøpe eller inneha i Norge i dag. Disse knivene har ikke “aktverdige formål”, og det mener Bøhler også gjelder for macheten. Ei heller har den noe med norsk friluftsliv, håndverk eller landbruk å gjøre, påpeker han. 

– Derfor mener vi at det er hensiktsmessig med et forbud, og at dette er et viktig første skritt for å begrense utbredelsen av de farligste knivene. Jeg er glad for at regjeringen nå har uttrykt at de støtter forslaget om forbud, sier Bøhler.