FASADE: inngangspartiet til den nyåpnede kinoen. Foto: Ferdinand Wagner Lorenz

Historisk kino gjenåpner

Frogner Kino åpnet nylig dørene etter flere år med renovering. Kinoperlen har gjenoppstått slik den så ut på åpningsdagen i 1926.
Tirsdag, 5 november, 2019 - 12:12

Kinogåerne kan nå oppleve arkitekt Lars Backers opprinnelige kinovisjon, i sin gamle prakt. I 1926 var Frogner Kino en stumfilmkino med orkestergrav. Det har nå blitt gjenskapt, men med moderne tekniske fasiliteter. 

—Vi skjønte at med å gjenskape, ikke bare restaurere deler vi syntes var fine, kunne vi skape den atmosfæren Lars Backer ville. Forteller Tove Kampestuen til Journalen. 

Hun er kinosjef ved Frogner Kino, og er blant annet med på å bestemme hvilke filmer som skal vises.  


KLASSIKER: Cinema Paradiso står på programmet Foto: Ferdinand Wagner Lorenz

—Vi vil gjenskape den gleden det er å oppleve film på kino. Dette tror vi eldre filmer, som var skapt for et større lerret enn mange av dagens filmer, kan være med på å få til. Men for oss er det viktigste å vise gode filmer, for å øke gleden av å oppleve film kollektivt. 

I løpet av åpningsuken har de vist en god blanding av eldre og nyere filmer. Klassikere som Cinema Paradiso, Kairos røde rose og Paraplyene i Cherbourg står på programmet. Det samme gjør nye filmer som De dødes tjern og Spionen. 


INTERIØR: Slik er veggene malt i kinoens tilhørende kafé. Foto: Ferdinand Wagner Lorenz

Like rundt hjørnet fra Frognerveien 30 ligger en annen gammeldags kino, nemlig Gimle. Kampestuen synes ikke at dette er noe problem:

— Vi er små kinoer med en sal hver. Så vi skal ha felles rød løper, og sammen minne Oslo på at de de minste er best, slik som i utlandet, hvor teater og kinoene ligger tett. Saga og Klingenberg ligger jo rett over gata for hverandre, som en påminnelse om at du skal på kino.    

Jan Vardøen står bak satsingen og Kampestuen forteller at motivasjonen for renoveringen kom underveis.

— Veien ble til da vi skjønte hvilke skatter som lå skjult bak lag på lag av plater og år med bygging, utenpå det opprinnelige. Selv har jeg aldri pusset opp mer enn å male et par vegger. Så det har vært en reise i detektivarbeid- og mye kulturvern og håndverkstradisjoner å lære seg for min del. 

Når man trer inn i salen blir man møtt av et sjarmerende syn. Sitter man i de originale stolene og titter opp på taket ser man at det er malt slik at det forestiller en stjernehimmel. Fremst i lokalet står lerretet med orkestergraven like under. Det hele bader i en dunkel, men stemningsfull belysning fra de mange vegglampene.

Emneord: