VANT: Språkrådets sakprosapris gikk i år til forfatter Kristin Fridtun. Illustrasjonsfoto: Jakob Bjørnøy/Privat

Kristin Fridtun vinner språkprisen 2019

Språkrådets årlige sakprosa-pris på 100.000 kr går til spaltist og forfatter Kristin Fridtun.
Mandag, 18 november, 2019 - 12:13

Mandag morgen gjorde språkrådet dette kjent på sin nettside.

– Jeg er veldig glad. For min del er dette en stor motivasjon til å fortsette å være fofatter. Det er fort gjort å miste troen på seg selv når man kun sitter alene med et dokument, sier Kristin Fridtun til journalen.

Bøkene «Norsk etymologisk oppkok», «Nynorsk for dumskallar» og «Kjønn og ukjønn» har bragt Fridtun til seier. Sverre Tusvik har ledet komiteen som delte ut prisen. Han roser Fridtun for uhøytidelig og munter fleiping med språkdebatten.

– Her er hun munter og dypt faglig forankret. Som Norrøn filolog, er hun flink til å føre norske ord og utrykk tilbake til det opprinnelige språket, sier Tusvik med referanse til hennes faste spalte i nynorskavisen Dag og tid.

Nynorsk-konvertitt

At Fridtun er «nynorsk-konvertitt» er en morsom bonus, syns Tusvik.

– Hun er selv fra Elverum, men gikk over til å skrive nynorsk. Hun er ikke noe depressiv nynorsk-forkjemper, men er munter, åpen og fordomsfri.

Tusvik påpeker at konvertitter ofte ønsker seg tilbake til en eldre form for nynorsk.

– Men hun skjønner at nynorsken også må være moderne.

Fritun har mastergrad i norrøn filologi, altså studier av norrønt språk, norrøn litteratur og norrøn kultur.

Vanskelig debatt

Fridtun slår et slag for den uhøytidelige språkdebatten.

– Det er en gammel debatt der temperaturen kan bli ganske høy. For et hundreårs tid siden ble det jo til og med fysiske slåsskamper av det. Det kan skje at vi blir litt for høytidelige og alvorlige når vi diskuterer språk, men jeg har veldig tro på en litt uhøytidelig tilnærming.

– Hvorfor gikk du over fra bokmål til nynorsk?

– Det skjedde da jeg var student i Trondheim, og tok et kurs for å friske opp nynorsken. Da fikk vi forklart det ideologiske grunnlaget bak nynorsken. Den demokratiske tankegangen om at vi bør ha et språk som representerer flest mulig dialekter var tiltalende. I tillegg syns jeg nynorsk er et bra språk.

Onsdag mottaer Fridtun hedersprisen som følger med et gavebeløp på 100.000 kroner. 

– Jeg er jo fattig forfatter, og er ikke vandt til å få slike store beløp, sier hun og ler.

– Jeg kommer til å bruke det til å frikjøpe meg fra andre oppdrag slik at jeg kan bruke all tiden min på å skrive.