Musikk i koder

Forskning.no kan rapportere at Shayan Dadman fra Universitetet i Tromsø har kodet en kunstig intelligens som kan skrive jazz-musikk. Dadman skrev programmet som hovedoppgave til masterutdanningen sin som sivilingeniør. I tillegg til interessen i data og programmering spiller han også gitar, noe han har gjort siden han var 15 år gammel.

– Jeg er ingen profesjonell musiker, men jeg er veldig glad i å spille blues, sier Dadman.

Programmet ble trent opp med såkalt deep learning, hvor programmet ble matet en mengde musikk av kjente jazzmusikere, og dermed «lærer» hvordan jazz skal høres ut. Dette blir gjort ved å konvertere tradisjonelle noter til et kodespråk kalt ABC-notering. Komposisjonene programmet skaper, kan senere leses og spilles av et musikkprogram eller et instrument.

Intelligent verktøy

Den kunstige intelligensen er hovedsakelig ment som et verktøy for musikere som sliter med å komme opp med en nye idéer.

– Komponering er vanskelig! Men programmet kan hjelpe en ved å komme med et startpunkt. Deretter kan en musiker bygge videre på det, sier Dadman.

Han håper å se en videre utvikling i feltet i framtiden, og tror kunstig intelligens kan spille en større rolle i musikken de neste årene. Fagfeltet han jobber innenfor, MIR (music information retrieval), vokser seg nemlig større og større for hvert år.

– For fire, fem år siden var det bare 20-25 som jobbet med feltet i året, men nå har det vokst til over hundre stykker, sier Dadman.

Kan ikke kommunisere på samme måte

Jonas Ulleland studerer til en master i musikkvitenskap på UiO. Han er også positiv til bruk av kunstig intelligens i musikken, og forteller at nye teknologi alltid vil bli sett negativt på i starten.

– Da pianoet først ble oppfunnet, ble det også sett på som negativt fordi det ble for lett å spille rent, sier Ulleland.

Allikevel er Ulleland tydelig på at menneskelig kreativitet ikke kan erstattes av en kunstig intelligens - selv om en maskin kan konstruere komposisjoner som er for teknisk avansert for et menneske å spille, mener han det blir for mekanisk når det er fra et program.

– Kreative verk vil inneholde en intensjonalitet og en vilje fra et individ som vil oppnå noe. Der kan ikke en maskin kommunisere på samme måte, sier Ulleland.

Videre forteller han at man også må stille spørsmålstegn med hva musikk egentlig er, noe som man kanskje aldri heller kommer til bunns i. Men til tross for hans påstand om at en maskin ikke kan kommunisere på samme musikalske plan som et menneske, så kunne han godt tenke seg å jamme med en kunstig intelligens.

Ingen erstatning

Dadman selv tror heller ikke at hans kunstige intelligens vil kunne erstatte musikere. Han sier at programmet hans skiller seg ut fra lignende programmer fordi det ikke produserer et ferdig verk, men fordi det skal brukes i lag med menneskelige musikere.

– Mennesker tar hel tiden kreative avgjørelser, dagens kunstige intelligenser er ikke komplekse nok til det, mener Dadman.

Veien til et musikklandskap bestående bare av kunstige intelligenser, er dermed ganske langt i sikte. Men det betyr ikke at han er ferdig med prosjektet sitt riktig enda - han skal jobbe videre med programmet i tett samarbeid med Universitetet i Tromsø. Målet framover er både å redusere størrelsen på programmet så det får plass på en smarttelefon, og at den kunstige intelligensen etterhvert kan jamme og spille sammen med en menneskelig musiker.