Kunstnerne bak «Ways of Seeing» føler seg sviktet av pressen

Teaterforestillingen «Ways of Seeing», som spiller en sentral rolle i den pågående rettsaken mot Laila Bertheussen, har vært i en rekke medieoppslag siden første visning i November 2018. Under og etter mediedekningen mottok skuespillerne flere trusler, og følte samtidig at pressen ikke oppfylte sin rolle som kritisk statsmakt. 

– Et mareritt 

– Det var virkelig fortvilende å bli låst fast i en sånn situasjon, for det virket som det ikke fantes en eneste journalist som undersøkte hva som faktisk hadde skjedd. Det var rett og slett et mareritt, forteller regissør Pia Maria Roll.

Kunstnerne forteller at mediene ofte knyttet trusselhendelsene mot dem. Men få journalister hadde i det hele tatt sett “Ways of Seeing” og spurte dem svært sjelden om det faktiske innholdet i forestillingen. 

–  Det fantes ikke bevis mot oss, men likevel knyttet pressen oss stadig til angrepene, forteller skuespiller Sara Baban.

– De gjentok å referere til «snikfilmen» av Waras hus, selv om videoen aldri ble filmet med skjult kamera. Alle som har vært i Vækerøveien midt på dagen i sollys, vet at det er fysisk umulig for fire damer med stort kamerautstyr å «snikfilme» i den gata, fortsetter regissør Pia Maria Roll.

Baban uttrykker i et intervju med Journalen at pressen mislyktes i å beskytte den svake parten i saken. Hun spør:

– Om vi mister pressen, hva har vi da igjen i et demokrati? 

Uenighet blant publikum 

Da samtalen var ferdig, ble skuespillerne møtt av en rekke kritiske spørsmål og kommentarer hos publikum, blant annet av medieforsker Kjersti Thorbjørnsrud: 

– Jeg har stor sympati for dere, men jeg synes innimellom at dere selv lager en litt totalitær historie. Jeg har studert mange mediedrev og jeg tror mange vil kjenne seg igjen i opplevelsen dere beskriver når mediene løper i flokk og har bestemt seg for et perspektiv. Jeg har derimot sett at dette kan ramme veldig ulike personer, både høyt og lavt i maktsystemene, på ulike steder politisk. Men når jeg nå hører på dere, så høres det ut som det bare går én vei. At det liksom er en slik elite der, en konsensus, som angriper en vei. Dette opplever jeg som ikke helt presist.