Saladindagene: - Har ikke blitt mindre aktuelt i dag

Navnet Saladindagene stammer fra den kurdiske lederen Saladin, som på 1100-tallet ble kjent for å la kristne, jøder og muslimer få praktisere troen sin i byen Jerusalem. Han åpnet byen for alle trosretninger, ved å vise storsinn og ikke hevne seg. Dette i håp om at resten av verden ville ta til fornuft og slutte å forfølge andre religioner. 

Historien om Saladin er det som legger grunnlaget for hva Saladindagene ønsker å fremme.

– Vi arrangerer Saladindagene fordi vi ønsker å sette fokus på mulighetene for sameksistens, toleranse og dialog mellom religioner og folkegrupper som Saladin har blitt stående som et symbol for, forteller tekstansvarlig ved Litteraturhuset, Astrid Urdal.

Aktuelt i dag

Saladindagene ble for første gang arrangert i 2009, med Thorvald Steen som initiativtaker. Hvert år blir det satt fokus på ulike tema knyttet til religioner og folkegrupper som er spesielt relevant. I år har tema vært økningen av antisemittisme og islamofobi i  Europa.

–  Saladindagene var viktige og aktuelle da de ble startet opp, og har ikke blitt mindre aktuelle ettersom årene har gått. I en verden der det er titakende spenninger mellom religioner og hvor både antisemittismen og islamofobien er på frammarsj både i Norge og resten av Europa har det bare blitt enda viktigere, forklarer Urdal.

29. august i år holdt gruppen Stopp Islamisering  av Norge (Sian) en demonstrasjon utenfor Stortinget. Flere medlemmer av gruppen rev i stykker Koranen og spyttet på den foran motdemonstrantene. 

Strenge restriksjoner

Litteraturhuset er som alle andre offentlige institusjoner preget av pandemien. De fleste forelesinger har vært over digitale verktøy, men Odd Karsten Tveits forelesning om Midtøsten er ett av to foredrag som har fått holde til i huset.  

– Pandemien er hovedgrunnen til at så mye  av programmet ble digitalt i år. Vanligvis er også samtaleformatet et sentralt element i Saladindagene våre, mens det i år, grunnet koronapandemien, var flere foredrag, sier Urdal.