Verdenshuset på Haugenstua er blitt miljøfyrtårnverifisert

Verdenshuset Haugenstua, en fritidsklubb i bydel Stovner, er akkurat blitt miljøfyrtårnverifisert. En prosess som startet allerede i sommer.
-Det var mye informasjon vi måtte oppgi. Alt fra hvor mye energi vi brukte, hvor mange sykedager de ansatte hadde, hvor mye mat vi kastet og så videre. I tillegg måtte vi fortelle om de ulike målene vi hadde for fremtiden, forteller Sherry Hakimnejad, teamleder for Verdenshuset.

Det å bli sertifisert gir ingen form for direkte insentiver eller støtte fra staten, og de brukte 2-3 uker kun på oppmåling av avfall. Men Sherry syns allikevel at det var verdt det. 
-Under sertifiseringsprosessen har de ansatte blitt mer bevisst rundt for eksempel matavfall, hvor mye mat vi har til enhver tid og hvordan vi bruker matrestene våre. Matlaging er en av de viktigste aktivitetene for ungdommen som kommer hit. Så hvis det blir igjen noe mat fra ungdommen som har vært her på mandagen, er vi blitt mye flinkere på å bruke det på tirsdagen, forteller Sherry videre.
Sertifiseringen vil bli gitt ut på Rådhuset i Oslo neste uke, og skal henges opp på Verdenshuset etterpå. 
-Det vil jo bety mye å ha sertifiseringen hengende oppe, og vil skape en større bevissthet rundt klima og miljø på arbeidsplassen, avslutter Sherry. 
 

Hva betyr det egentlig å bli miljøfyrtårnsertifisert?

Mange har nok sett Miljøfyrtårnlogoen men hva den betyr er ikke like godt allment kjent. Sertifiseringene blir gitt til organisasjoner, kommuner og enkeltvirksomheter og så videre, som oppfyller visse krav når det kommer til klima og miljø. Det ses det blant annet på indirekte og direkte miljøpåvirkning. Det første som ses på i prosessen er de direkte påvirkningene. 
-Det kan være alt fra avfall, energi, arbeidsmiljø, transport, og innkjøp. Vi gir ut sertifiseringer for 70-80 ulike bransjer, alle med ulike kriterier. Byggebransjen har for eksempel et helt annet type avfall enn et vanlig kontorlandskap, forteller Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør for Miljøfyrtårn. 
Det ses deretter på de indirekte tingene, som hvordan man kan påvirke leverandør og kunder i en positiv retning når det kommer til miljø. En annen ting som er lagt i det siste er en årlig inspirasjonssamtale hvor man hører hvordan det går, hvilke utfordringer de har støtt på, og om veien videre. 

-Å få en sertifisering varer kun i tre år, og det er da bare begynnelsen. Det er kontinuerlig arbeid som er nøkkelen, forteller Ann-Kristin videre. 
Det å bli sertifisert kan være positivt på veldig mange måter. Bevisstheten rundt det å vite hvordan man kan bidra er et eksempel. Noe mange bedrifter ønsker ifølge Ann-Kristin. Andre ting hun nevner videre er bedre relasjon til egne kunder og at du oppfyller krav det offentlige til tider stiller.