– Det er nærmest risikofritt å voldta i Norge

– Vil du ha en kopp te?

Rommet ligger i 5 etasje midt på Solli plass. Solen stråler igjennom de store ovale vinduene. Rommet er hjemmekoselig, og det er den en grunn til.

– Her skal folk sitte og fortelle om vanskelige ting, da er det viktig at hvert fall miljøet rundt er trygt og koselig, forteller Andresen.

Hun setter seg i en av lenestolene, tar av seg skoene og samler beina under seg. 

Rannveig K. Andresen er daglig leder på Dixi som er et gratis lavterskeltilbud for de som har vært utsatt for seksuelt overgrep og nærstående.

– Norge er jo det eneste skandinaviske landet nå som ikke har en samtykkelov. Enda. Det kommer et forslag nå til sommeren, forteller Andresen. 

– Hvordan mener du en god samtykkelov ville sett ut?

– Jeg mener at den bør ta utgangspunkt i bare ja, er ja. 

Andresen påpeker at det er mange måter å gi et samtykke på, men at det ikke er en skriftlig kontrakt det er snakk om. 

– Vi har et uttrykk på norsk som heter «den som tier samtykker». Det er jo forferdelig dårlig når det gjelder sex. «Den som tier» innenfor et seksuelt område gir på ingen måte et samtykke.

Hun forklarer at det er viktig å ikke misforstå en «frys situasjon». Andresen forteller at man må unngå å tenke «hvis en ligger der og er passiv, må den ha samtykket». Hun viser til en svensk undersøkelse som har konkludert at 70% av de som blir voldtatt, havner i en frys respons. 

– Så dette håper jeg inderlig at politikere ser på når de skal ta stilling til en samtykkelov. At det må være et aktivt, entusiastisk samtykke.

Eneste skandinaviske landet uten samtykkelov 

I 2018 fikk Sverige en samtykkelov, og tre år senere fulgte Danmark etter.

– Hvorfor ligger Norge lenger bak når det kommer til denne lovgivningen?

 – Det er sikkert mange ulike forklaringer på det. Strafferettslig så lå vi foran Sverige frem til de fikk en samtykkelov. Og kanskje man unnskylder seg med det, at vi hadde et godt lovverk. 

Ifølge Andresen vil en samtykkelov være nyttig i opplæringssituasjoner der man kan si at all sex uten samtykke er det samme som voldtekt.

– Jeg vil si at det normative egentlig er det viktigste. Når vi sier det i dag, så er det jo ikke sånn, for det står ikke i straffelovgivningen.

Andresen tror at det er noen flere saker som vil havne i rettsak og ende med dom. 

– Det har man sett fra Sverige, da de innførte samtykkelov der, så ble det flere domfellelser. Jeg synes jo at den som gjør noe kriminelt bør straffes for det.

– Det er nærmest risikofritt å voldta i Norge, for det er så få som ender med dom.

Andresen sier at det er politisk uenighet. Og mange politikere hevder at det lovverket vi har i dag er godt nok. Hun mener at man kan se til dommer og si at de hadde endt opp med en dom hvis vi hadde hatt en samtykkelov.

Selvforsvar som metode

–  Jeg er ganske lav, hva gjør jeg hvis mannen er to meter?

I en stor sal med matter på gulvet og tre boksesekker hengende fra taket, befinner det seg omtrent 14 ivrige deltakere. Flertallet er kvinner. De har samlet seg i en halvsirkel og følger nøye med på instruktørens ord med en intensitet som kan føles i luften.

– Da er jeg ganske sikker på at du er i nikkeavstand til skrittet, sier instruktør Karl-Harald Johansen ved Krav Maga Academy. 

Salen ler. 

– Kan føre til færre voldtekter

Krav Maga Academy er en av flere treningssentre i Norge som tilbyr selvforsvarskurs. På nettsidene deres står det at slike kurs kan føre til færre voldtekter.

– Krav maga inneholder tusen måter å sparke noen i ballene på. Vi prøver å finne det som er mest effektivt. Vi sparker i skritt, vi stikker fingre i øynene og vi bruker alle de skitne triksene som mamma sa var feigt, sier Johansen.

Johansen mener at det er bra å komme i gang med selvforsvar, blant annet for å føle seg tryggere. Han forteller at det skal ikke nødvendigvis så mye til, og man kan unngå ubehagelige situasjoner hvis man er et vanskelig offer.

– For hvis du kan velge mellom en som gjør motstand, og en som ikke gjør motstand, så vil du som regel gå for den som gjør minst motstand. Det å skrike, bråke og lage mye støy, kan hjelpe deg.  

Johansen påpeker at han er helt enig i at man skal kunne være seg selv, kle seg som man vil og at man skal kunne gå fritt i samfunnet. Han forklarer at selvforsvaret starter mye tidligere enn det du tror.

– Men virkeligheten er dessverre ikke sånn. Som en voldsmann vil man tenke at hun med trangt skjørt og spisse hæler, ikke løper ikke like fort. Det er antageligvis vanskeligere for henne å komme unna og forsvare seg.

Det aller beste forsvaret 

Etter gjennomført øvelse, puster deltakerne tungt, og instruktøren går umiddelbart i en selvforsvarsposisjon og forklarer neste øvelse.

Fra halvsirkelen som har igjen formet seg rundt Johansen, løfter en kvinnelig deltaker opp armen for å stille et spørsmål.

– Hva er det aller beste selvforsvaret?

– Det er å ikke være der i utgangspunktet. Målet vårt er å ikke havne i en truende situasjon.

– Man kan gå på selvforsvarskurs og likevel bli voldtatt.

Rannveig K. Andresen hos DIxi tenker at selvforsvarskurs kan være fint, ikke minst med tanke på å bli tryggere på seg selv. Men hun påpeker at man må være forsiktig med hvordan man kommuniserer rundt det. 

– Man kan gå på selvforsvarskurs og likevel bli voldtatt. Det skal jo ikke være sånn i samfunnet at man må kunne sørge for å overmanne personen som har onde hensikter. 

Andresen synes det er problematisk hvordan ansvaret blir lagt på den utsatte.

– Kan jeg ikke bare ta et selvforsvarskurs da? Pass på hva du har på deg. Pass på drikkevanene dine. Så kommunikasjonen rundt voldtekt i dag legger veldig mye ansvar på den utsatte. 

1 av 5 norske kvinner har blitt voldtatt

I 2023 kom Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) med en rapport som viser at en av fem norske kvinner har blitt utsatt for voldtekt. 

På årets kvinnedag fortalte justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl at Regjeringen ikke har gjort en god nok jobb for å forhindre voldtekter i Norge

– Vi har jo fortsatt kommuner med rådmenn og politikere som hevder at det ikke skjer hos dem. Det vet vi jo er tull. Når 22 prosent av norske kvinner er utsatt for voldtekt, så skjer det selvfølgelig i alle kommuner, forteller Andresen fra Dixi.

Andresen kommenterer Mehls pressemelding.

– Hun kan jo ikke si annet etter at voldtekts utvalget nettopp har lagt frem sin ekspertrapport som har fått tittelen «Voldtekt – et uløst samfunnsproblem». Der kommer det jo veldig tydelig frem at den ene regjeringen etter den andre har sagt at de ønsker å gjøre noe aktivt for voldtekts feltet, men så skjer det ingen bedring. Snarere tvert imot.

 Andresen forteller at det å sette inn gode tiltak vil koste penger, og da må man være villig å bruke penger på det. Hun drar paralleller til nedprioritering av kvinnehelse.

– Noe som er så strukturelt rettet mot kvinner er det dessverre mindre politisk vilje til å gjøre noe med. 

– Hvorfor tror du at ikke disse tiltakene blir prioritert pengemessig?

– I litt av en spissformulering sier jeg at hvis det hadde vært menn som hadde vært utsatt for voldtekt i den grad kvinner blir det, så hadde det ikke vært et så stort problem. Da hadde man hatt større villighet til å gjøre noe. 

Når Andresen er ute og snakker om dette avslutter hun alltid med å si «hvis alle dere husker at sex uten samtykke er likestilt med voldtekt, hvis dere sørger for å få et samtykke, så voldtar dere ingen»

– Hvis ingen voldtar, så er det ingen som blir voldtatt.