FN angriper norsk hiv-paragraf

En hiv-positiv norsk mann drar til Thailand på ferie. Han møter en thailandsk kvinne som ønsker å ha sex med han. Han uttrykker sterkt at de burde avstå fra det på grunn av hans sykdom, og viser henne sine hiv-medisiner for å bevise tilstanden. Men kvinnen insisterer, og de to har ubeskyttet sex.

Vel hjemme i Norge får mannen en telefon fra den thailandske kvinnen der hun forteller at hun har blitt smittet av viruset. Han tilbyr henne å komme til Norge og gifte seg med han, hvilket hun gjør. De to får barn sammen, men etter en tid skiller de lag. Kvinnen velger da å gå til sak mot eks-mannen for brudd på ”hiv-paragrafen”. Mannen blir dømt til seks måneders fengsel.

Ny straffelov

Det er historien bak den såkalte ”Thailand-dommen”, gjengitt av juridisk rådgiver i Hiv Norge, Inger-Lise Hognerud. Slik paragrafen fungerer i dag, kan en hiv-positiv person som har ubeskyttet sex med en ikke-smittet, dømmes til fengsel. Bestemmelsen gjelder også andre såkalt allmennfarlig smittsomme sykdommer, men hittil har den bare blitt brukt i forbindelse med hiv-tilfeller.

I dag kan den hiv-positive bli straffet for forhold der den ikke-smittede har visst om smitten, men likevel samtykket til ubeskyttet sex. I tillegg kan den hiv-positive straffes for tilfeller der faktisk smitte av sykdommen ikke forekommer. FN mener at denne typen kriminalisering av hiv-positive, virker diskriminerende og stigmatiserende.

En ny norsk straffelov er for tiden under utvikling, og det ventes at den vil tre i kraft i 2012. Hiv Norge mener at forhold som innebærer bevisst smitteoverføring skal reguleres etter reglene om legemsbeskadigelser i straffeloven, ikke i en egen ”hiv-paragraf”. Kirkens Nødhjelp, Leger uten grenser, Care og flere andre organisasjoner, støtter synspunktet.

Små forandringer

Tidligere leder av Stortingets justiskomité, Anne Marit Bjørnflaten (Ap), sa til Aftenposten i 2006 at hun ville ta opp paragrafen med justisdepartementet før gjennomgangen av innstillingen til norsk straffelov i 2007.

– Jeg har stor forståelse for at Hiv Norge oppfatter paragrafen som stigmatiserende, og jeg mener vi må vurdere den, sa Bjørnflaten da.

Når Journalen kontakter statssekretær Astri Aas-Hansen (Ap) i justisdepartementet, ønsker hun ikke å uttale seg utover at hun støtter det som står i justiskomteens innstilling på Stortingets nettsider. Her er det ikke store forandringer i forhold til den nåværende paragrafen.

Det er heller ikke tatt stilling til spørsmålet om man faktisk må ha overført hiv-smitten for å bli straffet, eller om det fortsatt er tilstrekkelig å kun ha utsatt noen for smittefare.

Trussel mot menneskerettighetene

UNAids, FNs aidsprogram, hevder at det ikke eksisterer bevis som indikerer at en bred bruk av straffelovgivning i forbindelse med hiv-smitte fører til forebygging av hiv-overføring eller fremmelse av likhet for loven. De mener tvert om at det samlet sett fører til en trussel mot folkehelsa og menneskerettighetene.

De oppfordrer myndigheter i land verden rundt til å begrense hiv-kriminalisering kun til forhold som innebærer tilsiktet og bevisst hiv-overføring, og bare til tilfeller der smitte faktisk forekommer.

Maud Hals fra Leger uten grenser mener at vestlige land må være forbilder for utviklingsland i hiv-spørsmål. Hun sier at utviklingslandene kopierer vestlige lands håndtering av saken.

– Diskrimineringen av hiv-smittede i for eksempel Afrika, er særdeles utbredt. Hvis de tar etter oss og innfører en “hiv-paragraf”, vil den eksisterende stigmatiseringen av hiv-smittede økes ytterligere.

ENIGE: F.v.: Maud Hals (Leger uten grenser), Inger-Lise Hognerud (Hiv Norge) og Bjørn Richard Nuland (Fafo) mener at en egen hiv-paragraf er uheldig. Foto: Linn Marie Wiik

– Kondom i baklomma

Hiv Norge mener at den nye straffeloven bør åpne for at det er mulig å samtykke til ubeskyttet sex mellom hiv-positiv og hiv-negativ, uten risiko for straffeansvar i ettertid. De mener også at man bare skal kunne bli straffet når faktisk smitte foreligger. Organisasjonen frykter at kriminalisering av hiv-smittede kan føre til at hiv-positive lar være å fortelle at de har viruset, i frykt for å bli anmeldt. 

– Det virker belastende for en hiv-positiv å til enhver tid kunne bli stilt til strafferettslig ansvar, selv når den andre personen har gitt sitt samtykke til ubeskyttet sex. Slik loven virker i dag, er den diskriminerende og kriminaliserende overfor alle som er hiv-positive, sier Hognerud. – Alle må ta personlig ansvar for ikke å bli smittet – og alltid ha kondom i baklomma!

Handlingen det straffbare

Ulf Stridbeck er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han synes ikke at ”hiv-paragrafen” er unaturlig i forhold til andre deler av straffelovgivningen.

– Det er selve risikoen, faren for å smitte, som er aktuelt. Man kan sammenligne med for eksempel promillekjøring. Du kan kjøre bil med promille uten at det blir en skade, men betyr det at du ikke skal bli straffet? Nei, poenget er at det foreligger en fare for at noe kan skje. Det er handlingen i seg selv som er straffbar, uavhengig av hva utfallet blir, sier han.

Gjensidig ansvar

Forskningsstiftelsen Fafo har gjennomført en undersøkelse blant hiv-positive i Norge. Undersøkelsen viser at 25 prosent av de spurte praktiserer tryggere sex og har færre partnere som følge av lovgivningen. Likevel stiller forskeren som har gjennomført undersøkelsen, Bjørn Richard Nuland, spørsmål ved om det veier opp for stigmatiseringen som lovgivningen fører til.

– Straffeloven legger nå ansvaret kun på den hiv-positive, som opplever mangelen på gjensidig ansvar som et problem og en belastning, sier Nuland.

Undersøkelsen viser at 98 prosent av de spurte mener at begger parter har et ansvar for å unngå å bli smittet.

Forsterker fordommer

Ifølge Hiv Norges medlemsblad Positiv, mener Erik Solheim (SV) at lover som kriminaliserer hiv-smittede, reiser store spørsmål om likhet for loven. Solheim ser heller ingen preventive effekter av kriminaliseringen.

– Folk blir mindre motivert for å teste seg og lever med aids i det skjulte. Det forsterker fordommer, frykt og diskriminering, og risikoen for smitte øker, sier Solheim.

– “Faggubbete” dommere

Også overlege ved Ullevål universitetssykehus, Arild Mæland, mener at ”hiv-paragrafen” bør revideres. Han mener at dette er en allmenn oppfatning hos helsepersonell.

– Jeg synes det er en altfor hard praksis på straff i dag. Det er ikke bevist at det har en preventiv virkning, sier han.

Mæland synes det er viktig å understreke at begge parter i et forhold har like stort ansvar for å beskytte seg mot sykdommer. Han mener derfor at det burde åpnes for såkalt informert samtykke, hvor enkeltmennesket selv bestemmer om man vil ha ubeskyttet sex med en hiv-positiv, uten å ha rett til å anmelde personen etterpå.

– Det er viktig å få frem at man er to om å ha sex. Jeg synes det er rart at man kan bli dømt for å utsette noen for smitte når den andre personen har samtykket i det. Det er mange gamle, ”faggubbete” dommere her i landet som ser på hiv som noe nifsere enn det er.

Økt antall tilfeller

I departementenes nasjonale hiv-strategi for 2009-2014, står det at antall nydiagnostiserte hiv-smittede nådde sitt høyeste nivå noensinne i 2008 med nær 300 tilfeller. Det representerer en fordobling av antall nye årlige hiv-tilfeller, sett i forhold til situasjonen for ti år siden. Nifst eller ikke, hiv i Norge er ikke et forsvinnende problem.