Måtte få bøssebærerhjelp utenfra

Søndag var det klart for årets TV-aksjon, der pengene gikk til organisasjonen CAREs arbeid for kvinner i u-land. Bydel Stovner i Oslo manglet bøssebærere og måtte få hjelp av reservekorpset.
Torsdag, 22 oktober, 2009 - 14:08


En halvtime før bøssebærerne skal gå, er det glissent i bydelssalen på Stovner. Fire bord med kaffe og kjeks står klare, men ingen forsyner seg. Det er heller ingen kø for å få utdelt bøsse. Stovner har 29 351 innbyggere, og for at alle skal få besøk under TV-aksjonen trengs det mange bøssebærere.

Bydelen har imidlertid hatt problemer med rekrutteringen av frivillige i år, og NRK meldte søndag formiddag at Stovner fortsatt manglet bøssebærere. Gudrun Brøvig Silde er leder for frivillighetssentralen i bydelen, og er ansvarlig for årets arrangement. Hun er ikke sikker på hvorfor de har hatt problemer med å skaffe nok bøssebærere, men spekulerer i om aksjonens formål kan ha noe med saken å gjøre.

– Vi har slitt mer enn i fjor. Det var litt lettere når TV-aksjonene for eksempel gikk til Blå Kors. Det er mange organisasjoner som arbeider med deres problematikk på Stovner, og da var det enklere å mobilisere større grupper, forklarer hun.

I år går pengene til organisasjonene CARE og deres arbeid for kvinner i Asia, Afrika og på Balkan. Strategien er en hjelp til selvhjelp ordning der kvinnene selv skal drive spare- og lånegrupper.

Går med bøsse

Faste bøssebærere: Eli Semmerud og Odd Jan Olstad er bøssebærere sammen hvert år. Foto: Ingrid Hovda Storaas.

Av de som har registrert seg som bøssebærere i år, er det ifølge Brøvig Silde mange faste ”gåere.” De blir tatt i mot av en gjeng damer i sorte CARE-T-skjorter.

– Har du registert deg på forhånd? Ja, fint! Hvor vil du gå i dag da?

Det er mange områder å velge mellom, og Eli Semmerud og Odd Jan Olstad får tildelt en gate i Gamle Stovner.

– Det er litt langt å gå da, noen har nemlig fått vår faste rute! forklarer de.

Paret har vært gift i 26 år, og har vært bøssebærere sammen nesten hver år siden.

– Da føler vi at vi gjør noe viktig, forteller Eli.

– Egentlig pleide vi å ha med unger også, men nå gidder de ikke lenger, ler hun, og ser bort på mannen sin.

De skal banke på 51 husdører i dag, og spekulerer på hvor mye de kommer til å samle inn.

– Vi har egentlig inntrykk av at folk gir mer de årene aksjonen går til ting her i Norge. Holdningene i det norske folk er nok litt slik at givergleden blir større når man kan ha nytte av det selv, dessverre.

Byaksjonsleder for TV-aksjonen i Oslo, Kathinka Devold Kjellsen, kan fortelle at Stovner samlet inn ca. 35,28 kr per hode i fjor. Da gikk pengene til Blå Kors sitt arbeid i Norge. Odd Jan synes ikke det er mye.

– Vi slår jo aldri noen giverrekorder, og vi kommer nok aldri til å havne på toppen,  sier han og rister på hodet.

– Det er alltid noen som gir mange èn-kroninger. De skjuler de dem litt og legger alle sammen sakte oppi bøssa, så det skal høres ut som om de gir masse, gliser ekteparet.

Foreløpige tall viser at innbyggerne på Stovner i snitt har gitt 27,97 kr i år, altså litt mindre enn i fjor. Oslo som helhet har i gjennomsnitt samlet inn 38,30 kr per innbygger.

Blir ignorert

Det første huset ekteparet ringer på, er tomt, i hvert fall ifølge en lapp på døra.  På lappen står det nemlig at ingen er hjemme. Men bak gardinene kan ekteparet tydelig skimte en skikkelse.

– Er det mange som prøver å lure seg unna?

– Det er alltid noen som ikke er like hyggelige, sier Odd Jan, og Eli supplererer

– Vi har til og med fått døra i fjeset når datteren vår, Jenny, har stått der med bøssa i hånda. Men de fleste er greie. Enkelte ganger kan vi likevel oppleve at folk ikke lukker opp for oss, selv om de har sett at vi kommer.

I dag er det mange dører som ikke åpnes, og de får en hvit klistrelapp fra CARE festet på seg. Her kan eierne finne telefonnummeret til givertelefonen. Når det er mange tomme hus på rad, kan det bli kjedelig å gå rundt og samle inn penger, men bøssebærerne har i alle fall noe å snakke om.

– Jeg kunne ikke ha bodd sånn. De har jo ikke vaska vinduene en gang, hvisker Eli, og mannen hysjer tilbake. Hun gir seg ikke.

– De som bor der liker tydeligvis ikke gress. De har jo asfaltert hele hagen, jo!

Ønsker å hjelpe

Mange av de som gir, vil gjerne høre litt om TV-aksjonen først. De gir ikke penger til hva som helst.

– Hva går pengene til i år? Er du sikker på at de kommer fram?

– De pleier vel bare å gå til whiskey til sjefene de? Jaja, Lykke til!

 

Gir: Dinish Chendra og sønnen vil gjene hjelpe kvinner i fattige land. Foto: Ingrid Hovda Storaas.

En av giverne er Dinish Chendra. Han og familien er på vei ut når Eli og Odd Jan tropper opp.

– Hva vil dere? TV-aksjonen, oi! utbryter Chendra, og går for å hente penger.

Han finner fram noen hundrelapper, og kona kommer gående med mer, som hun overrekker ham for å legge i bøssa. Da han hører at det er en fotograf til stede, kommer også sønnen løpende. ”

Jeg vil være med, roper han og river pengene ut av farens hånd for å stappe dem ned i bøssa.                  

– Hvorfor vil dere gi til årets TV-aksjon?

– Vi må hjelpe! roper kona fra gangen, og Chendra supplerer.

– Det går jo til fattige land, og det vil vi støtte. Vi har akkurat feiret indisk jul med masse god mat, og vi vil at andre  folk også skal få muligheten til å feire, sier han og smiler.

Reservekorpset hjalp til

Etter to og en halv times gåtur, er fingrene til Eli stivfrosne, og Odd Jan savner desperat boblejakka si. De synes dagen har vært grei nok.

– Den har egentlig vært sånn som den pleier å være. Det er selvsagt noen som ikke lukker opp og sånn, men dem er det bare å overse, sier Odd Jan og rister på hodet.

De leverer bøssa si i bydelssalen, og blir møtt av en smilende Brøvig Silde.

– Takk for hjelpen! Godt jobbet! Forsyn dere med vafler og kaffi!

Hun forteller at aksjonen har gått greit i år, men at de savnet flere ungdommer.

– Ungdomsrådet på Stovner har en opplæringshelg denne helgen. De pleier vanligvis å være veldig aktive, og det er minst ti stykker av dem som alltid stiller opp for å hjelpe til. I år krasjet dessverre arrangementene.

Som fryktet møtte heller ikke nok bøssebærere opp i bydelen.

– Vi hadde faktisk bruk for omkring 15 bøssebærere fra reservekorpset, og enda er ikke alt dekket. Reservekorpset består hovedsakelig av studenter som har meldt seg, og som sendes dit det skulle være behov for dem. Det er egentlig ment å være en kriseløsning.  

Neste år går TV-aksjonen til Flyktninghjelpen sitt arbeid for mennesker i kriserammede områder, og bydel Stovner har allerede sikret seg to bøssebærere.

– Vi kommer tilbake, vi, forsikrer Eli Semmerud og Odd Jan Olstad.  

Ferdig: Eli Semmerud er ferdig med runden, og leverer den fulle bøssa til Gudrun Brøvig Silde (t.v.) og de andre frivillige i bydelssalen på Stovner. Foto: Ingrid Hovda Storaas.

 

 

Emneord: