10 milliarder underskudd i helseforetakene

Riksrevisjonen la sist tirsdag fram en rapport som viser at helseforetakene i løpet av perioden 2002-2008 har hatt et underskudd på ca. 10 milliarder mer enn planlagt.

Totalt har foretakene hatt et oppsamlet underskudd på ca. 25 milliarder kroner, men en stor del av dette var forventet og styrt av staten som eier. Likevel har altså foretakene overskredet dette fastsatte budsjettkravet.

– Det er uakseptabelt at foretakene ikke tilpasser seg de økonomiske rammene som blir satt, sier ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen.

Bakgrunnen for Riksrevisjonens rapport var sykehusreformen med statens overtagelse av de offentlige sykehusene i 2002. Med reformen skulle staten få kontroll med helseforetakenes stadig økende pengebruk, men rapporten viser at det fortsatt gjenstår mye.

Blir ikke tatt alvorlig

Rapporten oppgir mange mulige årsaker til det fortsatte underskuddet, men høy utskiftelse av ledelse og dårlige budsjettprosesser blir pekt på som viktige faktorer. Riksrevisjonen viste til “urovekkende” tall som forteller at over halvparten av helseforetakene fikk ny direktør i løpet av en toårsperiode, mens 15 av 19 foretak skiftet økonomidirektør.

– Utskiftelser i ledelsen gjør det vanskelig å ha et langsiktig perspektiv og oppnå nødvendige omstillinger og kostandskontroll, mener Johnsen.

Mye av underskuddet til foretakene har i løpet av perioden blitt dekket opp med ekstrabevilgninger. I rapporten kommer det fram at forventninger om fortsatte bevilgninger gjør at budsjettstyringen ikke blir tatt på alvor.

– Våre undersøkelser viser at de økonomiske rammene ikke blir oppfattet som endelige, sier Johnsen.

UAKSEPTABELT: Therese Johnsen i Riksrevisjonen la fram dårlige tall fra helseforetakene.

Fortsatte bevilgninger

I sitt svar til rapporten sier Helse- og omsorgsdepartementet seg enig i at stadige ekstrabevilgninger kan redusere muligheten for at budsjettet blir fulgt.

- Det blir feil å gi ekstrabevilgninger til de som går over budsjettet. Men ekstrabevilgninger kan gis på grunn av aktivitetsvekst, sa helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen til VG tidligere i uken.

Nesten halvparten av lederne i Riksrevisjonens undersøkelser oppgir aktivitetsvekst som årsak til ekstrabevilgninger. Riksrevisjonen oppfordrer til  å tilpasse aktiviteten til budsjettet og ikke motsatt.

Mest i Sør-Øst

I rapporten kommer det fram at omtrent halvparten av underskuddet i løpet av perioden skyldes Helse Sør-Øst. Foretaket stod for et samlet underskudd på ca. 13 milliarder, altså mer enn underskuddet til de andre foretakene sammenlagt.

- Vi står for en så stor del av underskuddet fordi vi også står for den største delen av omsetningen, sier Gunn Kristin Sande, kommunikasjonsdirektør i Helse Sør-Øst.

Helse Sør-Øst har ansvaret for spesialisthelsetjenestene til 57 prosent av Norges befolkning, og i følge Sande arbeider foretaket hele tiden med å styrke den økonomiske styringen. Av tiltak nevnes tidligere igangsetting av budsjettprosesser og tettere oppfølging av personalkostander. Sande er imidlertid enig i at utskiftelser i ledelsen kan ha hatt en uheldig effekt.

- Hyppig utskiftning av økonomidirektører har noen ganger gjort det vanskelig å holde på langsiktigheten i arbeidet, sier hun.

I følge Sande fokuserer Helse Sør-Øst på sine samlede bevilgninger. De har derfor vanskelig med å gi oversikt over hvilke bevilgninger som har kommet i tilegg til det fastsatte budsjettet.

Profesjon fremfor penger

- Problemene med økonomistyringen i helseforetakene er på mange måter et resultat av overflatisk styring fra eiersiden, sier Egil Marstein, førsteamanuensis og forsker på helseledelse ved handelshøyskolen BI.

Han mener det har vært en sterk satsing fra sektoren selv i de siste årene på forbedret økonomi, men at det finnes en grunnleggende oppfatning i helsesektoren om at fag kommer fremfor penger.

- For å få bukt med problemene, må man forstå sykehusenes egenart, og skape en dialog med miljøet som hindrer sløseri og skaper bevissthet rundt investeringene som blir gjort, forteller Marstein.

I følge Marstein er imidlertid dette en prosess som tar tid fordi økonomien må innarbeides i kjernevirksomheten. Dette går imot lange tradisjoner og handler om å inngå kompromiss.

- Man må bygge opp en ny lojalitet som sammenfatter økonomi med faglig forsvarlighet, sier Marstein.