Med miniatyrhund i veska

– Jeg har lest at jeg må ta den ut for å tisse hver gang den har spist og etter den har sovet. Og så er det viktig å stelle pelsen og børste den.

Hun blir stille. Ser litt betenkt ut.

 – Oi, jeg må jo kjøpe børste og mye annet utstyr også! 

Nina Angvik (21) har ønsket seg hund hele livet. Hun er på vei til Roa utenfor Oslo for å hente sin nye, levende kosebamse. Med 15 000 kr trygt plassert i en brun konvolutt, og en splitter ny hundeveske som hun har bestilt fra England, er hun klar for å møte sin nye venn.

Glamourhund

– Jeg kan liksom ikke se for meg at jeg skal ha hund hele livet. Det har enda ikke gått opp for meg at dette skjer.

Hun er lett nervøs. Sitter litt stivt i baksetet der vi kjører på den mørke landeveien opp mot Roa. Yndlingen hun venter spent på, er en 8 uker gammel Pomeranian.

Pomeranian er en av de fire mest populære miniatyrhundene.  Det var for fem år siden da Paris Hilton viste seg i media med sin ”Tinkerbell” under armen, at miniatyrhundene for alvor ble populære over hele verden.

Den lille chihuahuaen ble raskt et symbol på lykke og glamour, og ikke lenge etter kom trenden også til Norge.

Nina (21) sammen med sin nye valp, Tira. I bakgrunnen er oppdretter Nina Tandberg. Foto: Lisa-Mari Moen Jünge

Dyrt selskap

Chihuahua finnes i både langhåret og korthåret og det er den mest populære miniatyrhunden. Deretter kommer rasene Pomeranian og Mops.

Over de siste årene har de mest populære miniatyrhundene hatt en stor vekst i Norge. Populariteten har økt hvert år, og prisene blir stadig høyere. Pomeranians får man for mellom 15.000 og opp til 35.000 kroner, alt etter oppdretter og stamtavle.  

Nina fant sin hårball gjennom Finn.no. Hun har blitt advart av flere at hun ikke bør kjøpe hund uten stamtavle, fordi man ikke vet hva man får. Hun har møtt familien som selger valpen, og stoler derfor på dem.

– Det er så vanskelig å finne tisper til salgs, forklarer hun om hvorfor hun valgte disse oppdretterne.

Dessuten falt hun jo pladask for den lille krabaten første gang hun så ham.

Nina har endelig fått med seg sin etterlengtede valp som hun kan ta med hjem. Foto:Lisa-Mari Moen Jünge

Hund mot lus

Miniatyrhundene blir sett på som fine selskapshunder, og gjennom populærkulturen blir de i noen berømte tilfeller også ansett som et moteriktig tilbehør.

Men det er ikke helt nytt at miniatyrhundene blir sett på som et tegn på velstand og lykke. På 1600-tallet hadde overklassefruene med seg miniatyrhundene sine over alt.

Hundenes funksjon var derimot litt annen enn bare selskap. I sengen ble de nemlig brukt som avlusningsverktøy. Siden hunder har én grad høyere kroppstemperatur enn mennesker, hoppet lusene over fra eier til hund i løpet av natten, og eieren våknet forfrisket og renset neste dag. Det kan Marit Windjusveen i Norsk miniatyrhund klubb (NMHK) fortelle.

Kriminelle hensikter

Windjusveen er skeptisk til at hunder blir en mote.

– Det er bra at så mange unge jenter skaffer seg miniatyrhunder om de vet hva de går til, men det er aldri av det gode når det blir motehunder. Da vil oppdretterne avle for å tjene penger, sier hun.

I det siste har vi også fått høre at antall ulovlig importerte hunder øker i Norge. Små rasehunder blir stelt fra sin rettmessige eier i utlandet og fraktet til Norge der den blir solgt ulovlig. Dette kan føre til smittefare blant andre hunder.

Kjøper man en slik hund, bidrar man også til et kriminelt miljø som tjener svært gode penger på virksomheten mens hundene må lide under kummerlige kår.

Les også:

• Smuglerbande solgte miniatyrhunder
• Populære hunder innføres ulovlig
• Veskehund ble for stor

Men også i Norge har det blitt et problem at de små hundene blir stjelt av mennesker med kriminelle intensjoner. Det er derfor svært viktig å passe godt på de dyre hundene.

 – Det er derfor jeg hadde lyst på en Pomeranian. De er så små at man kan ha de i veska. Da kan jeg ta den med over alt, sier Nina Angvik.

Les også:

• Kidnappet motehund rett forran kamera

Tira har lagt seg ned i veska som skal bli hennes andre hjem. Foto: Lisa-Mari Moen Jünge

Trodde hun skulle dø

Nina er stille på slutten av bilturen. Helt øverst i en snøglatt bakke på Roa bor oppdretter Nina Tandberg.

I døren møter hun oss med valpen i hånden og en større, sort hårball hoppende rundt føttene. Det er valpemoren Chica. Hun er tydeligvis overbegeistret for kveldsbesøket. Den lille krøllhalen logrer i alle retninger mens hun peser og puster av lykkelig opphisselse.

Valpen ligger helt i ro i Tandberg sine armer. Nina holder godt om pengesedlene hun snart skal bytte bort mot den lille hårdotten. Hun har spart lenge.

– Tira, sier Nina mens hun holder opp sin nye lille hundevalp. Pelsen er myk, gråspettet med antydninger til beige og sort innimellom.

– Jeg trodde nesten ikke hun skulle overleve. Hun ble tatt med keisersnitt. Hun var så utrolig liten, sier Tandberg. Hun fikk hundemoren i hus to uker før fødselen fordi de som hadde tispen ikke hadde erfaring med hunder. Tandberg presiserer at hun selger valpen til kostpris. Hun sier videre at det er et engangstilfelle for å hjelpe kjente. Til vanlig er hun oppdretter av cocker spaniel.

Valpemor Chica spretter lykkelig opp i sofaen og småbiter og slikker på Tira – uvitende om at dette mest sannsynlig blir siste gang hun får se babyen sin.

Nina putter lille Tira inn i den sorte hundeveska. Hun krabber først litt skeptisk inn og gnikker den lille snuten sin inntil stoffet.

– Her, legg dette i veska, Tandberg rekker det rosa valpeteppet til Nina. Hun putter det inn i bagen, og ikke lenge etter er Tira inne i veska. Hun småbiter og sniffer rundt. Veska ser plutselig mye større ut da den lille valpen ikke engang fyller tredjedelen av plassen. Nina er stolt og lykkelig.

Tira sammen med valpemoren Chica. Foto: Lisa-Mari Moen Jünge

God kjærlighet

Neste morgen er Nina sliten og trøtt. Hun har tilbrakt sin første natt med valpen Tira.

– Hun har tisset minst seks ganger i natt. Både i senga, på gulvet og i hundesengen sin.

Tira løper rundt på gulvet mens hun ser ut som Bambi på isen der hun prøver å løpe på den glatte parketten. Hun kaver med potene som stadig sklir ut til siden.

Nina setter henne oppi hundekassen.

– Det er mye god selskap og kjærlighet i en hund. Det blir som en god venn du alltid kan stole på.

Noen små klynk kan høres fra kassen.

– Er du der da? Nina snakker med myk, barnslig stemme. Hun løfter opp valpen mens hun duller ”ja, så fin du er da”.

Plutselig skifter stemmen karakter:

– Nei, har du bæsja nå igjen!

Nina sukker oppgitt. Hun vet hun må være tålmodig. Det kommer til å være slik en lang stund fremover. Det tar tid å oppdra valpen.

– Det kan hende jeg blir lei etter hvert, men det må jeg tåle. Tira vil jo etter hvert bli en del av meg. Jeg tror det er viktig å være tålmodig, men også streng. Jeg vil jo ikke at hun skal bli bortskjemt heller! Det er viktig å tenke på at dette er like mye hund som for eksempel en Schäfer.

Hun løfter den lille hårbylten opp og nusser den på snuten.

– Nå skal vi bli lykkelige sammen!

Tira er en leken liten krabat. Snoren på veska var spesielt spennende. Foto: Lisa-Mari Moen Jünge