Sjonglering er bra for hjernen
Det er høyt under taket hjemme hos Daniel Ramberg på Fagerborg. Det må det være, for han er nemlig i full gang med å lære seg å sjonglere. Tre fargede skinnballer hopper opp og ned i hendene hans. Det dirrer i kaffetrakteren. Den grønne ballen deiser i gulvet. – Det er veldig greit å koble av med sjonglering, smiler Ramberg og skjenker seg en kopp kaffe. Han fortsetter: – I stedet for å kjede meg, føler jeg i hvert fall at jeg gjør noe nyttig. At Ramberg gjør noe nyttig, har han helt rett i. En undersøkelse i regi av forskere ved University of Oxford i England viser nemlig at sjonglering er bra for hjernen. Forskning.no forteller at undersøkelsen, som tidligere i høst ble publisert i tidskriftet Nature Neuroscience, ble foretatt blant 48 unge og ikke-sjonglerende personer i alderen 18 til 33 år. De gjennomgikk alle en MR-skanning av hjernen, før halvparten ble sendt på et seks uker langt sjongleringskurs. Etter endt kurs viste en ny hjerneskanning at all treningen hadde gjort mer enn å lære dem å sjonglere med tre baller; MR-bildene viste at de områdene av hjernen som bearbeider bevegelser og synsinntrykk fungerte bedre. Ramberg blir ikke overrasket når han får høre om resultatet av undersøkelsen. – Sjonglering er en veldig takknemlig aktivitet. Man ser fremgang med en gang, spesielt når det gjelder koordinasjon og det å være årvåken, sier han. Selve forskningsprosjektet ble iverksatt for å måle hjerneaktiviteten under innlæring. – Det er viktig å forsøke å forstå hvordan hjernen endrer seg når man lærer, sier et av medlemmene i forskerteamet, Jan Scholz, i følge forskning.no: – Det kan til syvende og sist fortelle oss hvordan treningens intensitet, personens alder og andre faktorer påvirker hjernens evne til å lære. Scholz fortalte videre at målet er at funnene på sikt skal være med på å hjelpe personer som har hatt slag eller nevrologiske sykdommer som multippel sklerose (MS), i opptreningsfasen. – Så bra, utbryter Ramberg når han får høre at forskningen kan bidra til å hjelpe pasienter med hjerneskade tilbake til hverdagen. Hobbysjongløren har tømt kaffekoppen og funnet frem sjongleringsballene igjen. – Jeg tror at nettopp sjonglering kan være viktig i en slik opptreningsfase, sier han. Ballene danser lett fra hånd til hånd. – Det er en enkel og billig aktivitet. Det krever ikke stort av tid og plass, samtidig som det både skjerper sansene og kan bidra til å bygge sosiale bånd mellom pasienter, avslutter han og sjonglerer videre.
Sjonglering gir fremgang
Kan hjelpe slagpasienter
Støtte blant sjonglørene