Fant ingen norsk oljekorrupsjon

Det var den eneste overraskelsen å spore da den aller første rapporten om pengestrømmen fra norsk petroleumsvirksomhet ble lagt frem i dag. Rapporten ble lagt fram for en dresskledd forsamling av økonomer og lobbyister på Litteraturhuset.

– Først rapporterte myndighetene at de hadde mottatt mer enn petroleumsselskapene hadde betalt, sier partner Mette Herdlevær i konsulentselskapet Deloitte, som utarbeidet rapporten på oppdrag fra Olje- og energidepartementet og Transparency International.

60 prosent fra skatt

Avviket utgjorde 7,1 milliarder, men var rent teknisk, slik at man gjennom grundigere beregninger fikk utlignet det.

– Jeg synes myndighetene var effektive som klarte å få inn mer enn selskapene betalte, spøkte statssekretær Robin M. Kåss (Ap).

Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Ap) skulle selv ha vært til stede på Litteraturhuset og mottatt rapporten, men toget han skulle ha tatt fra Skien ble innstilt. I en pressemelding sier han at han er glad myndighetene har kontroll med pengestrømmene, siden ressursene er avgjørende for norsk sysselsetting og velferd.

Rapporten viser at myndighetene i sum dro inn vel 400 milliarder fra petroleumsvirksomhet i perioden som ble gransket.

Det stemmer overens med nettokontantstrømmen som er oppgitt i statsregnskapet for 2008.

Av dette skriver om lag 60 prosent seg fra petroleumsskatten, mens en annen betydelig post er statens direkte inntekter, som sluses inn i oljefondet.

Blair-initiativ

Det er Åpenhetsinitiativ for utvinningsindustrien (EITI), initiert av Storbritannias tidligere statsminister Tony Blair, som har fått norske myndigheter med på rapporteringen.

– At Norge har publisert disse tallene er en milepæl, og sender et klart signal til andre lands myndigheter om at alle kan bli mer åpne, sier leder for det internasjonale EITI-sekretariatet, Jonas Moberg.

De såkalte EITI-forskriftene som plikter petroleumsindustrien til å rapportere inn pengestrømmene sine, ble innarbeidet som en forskrift til petroleumsloven i fjor. Norge er det første av OECD-landende som har gjort dette.

I alt 30 land har sluttet seg til initiativet, som har til hovedformål å bidra til å avdekke korrupsjon i utvinningsindustrien, og bidra til en mer rettferdig fordeling av inntektene fra disse.

I landene som hittil er gransket, er det til sammen funnet avvik på flere milliarder dollar.

To av tre som lever i ekstrem fattigdom i verden i dag, bor nemlig i land som er rike på naturressurser.

– Man har sett eksempler på at naturressurser har gitt grobunn for konflikter og korrupsjon, og dermed vært med på å gjøre situasjonen verre enn om en ikke hadde hatt disse ressursene, sier Kåss.