Nektet opphold etter krav om uoppnåelig mastergrad

Han er født inn i en hinduistisk prestekaste, lært opp av faren sin i India, har bachelorgrad i sanskrit og mastergrad i statsvitenskap. Nå vil UDI sende Kirti Ram Mishra ut av landet på grunn av krav om religiøs utdanning på masternivå.

– Det finnes ikke noen slik utdannelse i hinduismen og kravet er derfor umulig å imøtekomme, fortviler styret i menigheten.

– Ordningen truer religionsfriheten, mener Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Prestekaste

Lyden av ringende bjeller høres utenfor hindutemplet Sanatan Mandir Sabha i Slemmestad. På utsiden er det kupler på taket som skiller den hvite trebygningen fra tradisjonelle, norske bedehus. Inne i det store tempelrommet kneler en ung mann mens presten ber.

Kirti Ram Mishra er født inn i en prestekaste i Nord-India, og både faren og bestefaren var prester. Han har utdanning i sanskrit, språket som brukes både i ritualene og bøkene til hinduene. Mastergraden i statsvitenskap tok han ved et av Indias mest prestisjefylte universiteter.

– Presteopplæringa har jeg både fra familien og utdanning. Jeg født inn en prestefamilie, og det mest grunnleggende har jeg fra faren min. I tillegg har jeg fått utdanning for å lære bort religionen, sier Mishra gjennom sin tolk.

– Det er en veldig viktig forskjell på det å være ”religiøs prest” og ”prest av fødsel”. For å bli religiøs prest må du ha utdanning i tillegg til riktig kaste.
 

Sanatan Mandir Sabha er et hinduistisk trossamfunn med base i Slemmestad. 1.100 mennesker er tilknyttet trosfellesskapet. Foto: Adrian Steinbakk

VIDEO: Hinduistisk rituale i templet på Slemmestad.

Flere krav

Det var ikke bare kravet om masterutdanning som førte til beskjeden om utsendelse for Mishra. I avslaget fra UDI ble det også lagt til grunn at Mishra tidligere ikke har oppholdt seg i Norge i hele perioden han har fått oppholds- og arbeidstillatelse, men har tatt turer til India. I tillegg har han fått lavere lønn enn det myndighetene krever.

– Vi betalte tidligere 13.800 kroner i måneden, fordi han i tillegg får bo gratis i lokalene. Nå utbetaler vi 18.000 i måneden, noe som er en ganske sterk økning. Vi har også gitt beskjed om at han skal bli værende i Norge hele perioden, sier styreleder Mangat Rai Sharma i det hinduistiske trosfellesskapet på Slemmestad.

Avhengige av prest

– Vi kan ikke fungere uten prest. Vi trenger ham i den daglige tilbedelsen. Det skjer så mye her, og med 1.100 medlemmer som inkluderer 300 familier er vi avhengige av å ha en religiøs leder. Presten besøker folk i hjemmene sine og utfører ritualer også der, sier styreleder Sharma.

– Er det ikke mulig å finne prester som allerede har fått opphold i Norge?

– Vi velger bare prester som kommer fra en prestefamilie. Det er det ikke mulig å finne i Norge i det hele tatt. Man må ha mange års erfaring, sier Sharma.

Papirtrøbbel

Etter at Mishra i høst ikke fikk fornyet arbeidstillatelse i Norge, bestilte han alle utdanningspapirene sine fra India og leverte dem på politistasjonen i Drammen.

– Jeg har levert inn papirene og vet at de er ekte. Hvis de ikke tror på det, har jeg ingenting imot at de sjekker opplysningene opp mot de utdanningsinstitusjonene jeg har gått på. Men jeg vet ikke om det er papirene som er problemet, sier presten.

Nå venter han og menigheten på svar.

Anders Kartzow er koordinator i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, en paraplyorganisasjon for 13 trosretninger i Norge. Han mener regelverket som krever masterutdanning eller liknende kan bidra til å begrense religionsfriheten. Foto: Irene Thoresen Rønold

– Altfor strengt

Koordinator Anders Kartzow i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) stiller seg uforstående til de strenge kravene fra myndighetene, og tror at man her ikke forstår hvordan det religiøse landskapet fungerer i praksis.

 – Jeg er egentlig bare et spørsmålstegn. Det å kreve en mastergrad eller tilsvarende skaper masse problemer for flere trossamfunn. Hindusamfunnet på Slemmestad er bare ett av flere eksempler på det, sier han.

– Det er jo heller ikke i alle trossamfunn i Norge det er krav om master for å være prest – det gjelder vel egentlig bare i Den norske kirke, sier Kartzow.

– Sånn som regelverket fungerer nå, mener vi det er et brudd på menneskerettighetene. Uten religiøse ledere er det mange i Norge som ikke har mulighet til å utøve sin religion fullt og helt, mener Kartzow.

I et brev til Arbeidsdepartementet og Justis- og politidepartementet argumenterer STL for at myndighetene bør strekke seg langt for å legge til rette for import av religiøse ledere for å sikre religionsfriheten.

– Samarbeidsrådet vil få svar fra Justis- og politidepartementet. Utover det vil vi ikke kommentere saken før brevet er besvart, sier Morten Dagre, seniorrådgiver i Arbeidsdepartementet.
 

Vanskelige bestemmelser

Seniorrådgiver Per Kristian Ljostveit i UDI  innrømmer at regelverket er problematisk.

– Vi har hatt kontakt med flere trossamfunn som har hatt nettopp dette problemet, og ser at det ikke alltid er mulig å oppdrive en master, vedgår Ljostveit.

Etter at den nye utlendingloven trådte i kraft i år, får imidlertid UDI anledning til å gjennomgå regelverket.

– Da kan UDI i større grad vurdere selv hvordan vi vil tolke bestemmelsene for religiøse ledere, forteller Ljostveit. Han kan likevel ikke si hvordan UDI i framtiden vil vurdere kravene til religiøse ledere som søker om oppholdstillatelse.

– Her blir UDI nødt til å sette seg inn i hva som er vanlig praksis i forhold til utdannelse av religiøse ledere i de forskjellige religionene, og se på hva som kan være akseptabelt, avslutter han.
 

Kirti Ram Mishra og hans kone Puspa Mishra bor og jobber i templet Sanatan Mandir Sabha i Slemmestad. Presten er også på hjemmebesøk hos mennesker knyttet til trossamfunnet. Foto: Adrian Steinbakk

Vil ikke sette seg imot

På utsiden er det snø, men inne i templet er de indiske røttene godt synlige. Kirti Ram Mishra både bor og jobber i templet i Slemmestad, hvor han tilber og utfører ritualer knyttet til hendelser som fødsel, giftemål og død.

Før han kom til Skandinavia, jobbet Mishra i et tempel i India i ti år. Under et opphold i Sverige i 2000 ble han forespurt om å bli værende. Dette førte til at han begynte å jobbe seks måneder i året i Sverige. Slik kom han i kontakt med hinduister bosatt i Norge, som i 2005 tilbød han en prestestilling i Slemmestad.

Da han først kom til Sverige, var det ingen som spurte om utdannelsespapirene hans. Det kravet møtte han i Norge på grunn av et rundskriv fra UDI som stiller krav om mastergrad eller liknende for to yrkesgrupper: religiøse ledere og nasjonalitetskokker. Dette er tiltak som skal passe på at det ikke blir gitt arbeidstillatelse på feil grunnlag.

På Slemmestad er Mishra fortsatt prest i Sanatan Mandir Sabha, men han og kona har ingen planer om å sette seg imot dersom de får endelig avslag fra UDI.

– Hvis jeg får visum, blir jeg her for menighetens skyld. Dersom jeg får avslag, reiser vi frivillig. Jeg vil følge loven like mye som alle andre.

– Synes du regelverket er for strengt?

– Regler er regler, og de må følges. Det er en grunn til at de er fastsatte. I utgangspunktet er det jo veldig bra at de krever kvalifikasjoner hos prester og lærere, sier Kirti Ram Mishra.

Fakta om hinduismen

- Det finnes circa 800 millioner hinduer på verdensbasis. De fleste kommer fra India, men det finnes også mange hinduer i Sri Lanka, Afrika, Bangladesh, Pakistan og USA.

- Gudsoppfatningen innebærer både monoteisme (at Gud er én), polyteisme (at det finnes flere guder) og panteisme (at Gud er i alt). Stort sett oppfattes gudene som forskjellige former av den ene, formløse gud, Brahman.

- Religionen har tre hovedguder: Brahmna, Shiva og Vishnu. Den har også tre hovedretninger: shivaismen, vishnuismen og shaktismen.

- Gudstilbedelsen er individuell, og en kan komme til templene når en selv ønsker. Presten, brahminen, har som oppgave å stelle gudene, utføre ritualer og lese fra de gamle tekstene.

- Det er om lag 8000 hinduer i Norge. De fleste kommer fra Sri Lanka eller nord i India.

- Det er hindutempel i Oslo, Bergen, Trondheim og Slemmestad.

Kilder: Store norske leksikon og Isammeverden.no