Stort frafall i skolen

Den bærbare skole-pc’en står trygt plassert på skrivebordet hjemme på Enebakkneset. Lyden av pistolskudd er mange og høye, og man kan tydelig høre hvordan spillkarakteren løper unna sine fiender. Rune Bengtson (17) er i gang med kveldens økt av det populære dataspillet Battlefield II.

- Dette er veldig moro. Jeg spiller ganske ofte, men ikke i nærheten av så mye som jeg spilte før, sier Rune og titter opp fra skjermen.

Tre av ti dropper ut

Da Rune var halvveis ut i sitt første år på studiespesialisering på Bjørkelangen videregående skole, sluttet han. Linjen han hadde valgt var ikke som forventet, og han så ingen vits i å gå videre på skolen.

- Jeg forsto etter hvert at jeg hadde valgt feil linje. Det var ikke populært blant venner og familie at jeg sluttet, men studiespesialisering var ikke noe for meg, sier han forsikitg.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) begynner nesten allle ungdommer på videregående opplæring etter endt ungdomsskole. I løpet av fem år er det imidlertid bare syv av ti elever som gjennomfører med full studie- eller yrkeskompetanse. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen mener at noe må gjøres for å få ned frafallet.

- Det er viktig at elevene får en følelse av at det de lærer kan være til nytte seinere i livet. Vi må også sørge for at undervisningen i teori blir mer praktisk for de som går yrkesfag, sier hun.

Se videointervju med kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Kristin Halvorsen vil gjøre den teoretiske undervisningen mer praktisk rettet. Foto: Sindre T. Lønnes

Et sammensatt problem

Opplæringsleder for tilrettelagt opplæring ved Bjørkelangen videregående skole, Dag Olsen, tror det er flere grunner til at elever velger å slutte på skolen.

- Slik jeg ser det, er årsakene til frafall ofte et sammensatt problem. Noen elever kommer for eksempel inn på  sitt tredje- eller fjerdevalg, og det er sjelden til det beste for dem. I tillegg kan rusproblemer eller psykiske lidelser gjøre det vanskelig å gå på skolen, forklarer han.

I likhet med Kristin Halvorsen mener Olsen at det kan bli for mye teori på skolen, spesielt i yrkesfagene. Som et tiltak prøver de blant annet å få elevene ut i praksis på et tidligere tidspunkt. Dessuten har skolen tilbudt jentene på linjen Teknikk og Industriell Produksjon (TIP) et prosjekt der de får mekke på sin egen bil.

- Det er særlig blant jentene på yrkesfag at mange faller av, så et slikt prosjekt er viktig for å øke interessen, sier Olsen.

Vanskelige jobbforhold

Rune er nå i gang med sitt første år på TIP på Bjørkelangen videregående skole. Han tror han endelig har valgt riktig linje, og trives godt i garasjen på Bjørkelangen. For et år siden hadde han lite å gjøre på dagtid, og han ble ofte sittende og spille eller se på TV. Han ønsket å skaffe seg en jobb, men det var vanskeligere enn han hadde trodd.

- Det var jo nesten umulig. Jeg søkte blant annet på G-sport, men fikk ikke jobben. Til slutt fikk jeg jobbe litt hos en av naboene.

SSB tror at etterspørselen etter arbeidstakere som kun har obligatorisk utdanning vil avta i årene framover. Mens andelen ufaglærte tilsvarte elleve prosent av de sysselsatte i 2004, vil andelen ufaglærte trolig utgjøre bare 3,5 prosent i 2025.

Stor samfunnsmessig gevinst

Manglende gjennomføring av videregående opplæring blant dagens unge kan vise seg å bli kostbart for staten. Dersom andelen av et kull som gjennomfører videregående skole derimot øker fra 70 til 80 prosent, kan den samfunnsmessige gevinsten bli utrolige 5,4 milliarder kroner årlig, ifølge SSB. Kristin Halvorsen bekrefter betydningen av at elevene fullfører utdanningen.

- Mange i Norge tror at vi er rike på grunn av oljen og gassen. Det tilsvarer imidlertid bare omlag ti prosent av vår rikdom. Vi mennesker, og den kunnskapen vi har, utgjør en mye større verdi, avslutter Halvorsen.