Livet foran murene

– Jeg kom ut med to søppelsekker og 260 kroner. Da hadde jeg vært inne i tre år. Hvor skulle jeg gå? Det enkleste var å søke gamle kriminelle eller narkomane venner, fordi dårlige venner var bedre enn ingen venner. Nå har jeg kommet tilbake etter femten år med fengsel og narkotika. Det er ti år siden, forteller ”Geir”.

– Vi er broen

Gitte Svennevig er avdelingsleder i Wayback, og sitter travelt opptatt på kontoret sitt i Oslo.

– De fleste som jobber i Wayback har en kriminell bakgrunn, noe vi ser på som en stor kompetansefordel i møte med den løslattes livssituasjon. Målet vårt er å lage en bro mellom fengsel og samfunn, hvor vi er broen. Vi skal hjelpe til med å skape et nytt nettverk, jobb og bolig, forteller hun ivrig.

Hun mener at det ikke er kapasitet nok til løslatte i samfunnet.

– Regjeringen har mange tiltak på gang, men realiteten er at svært mange står utenfor murene med en søppelsekk, og ikke blir prioritert.

Det er merkbart at hun brenner for saken.

Gitte Svennevig er avdelingsleder i stiftelsen Wayback, og møter daglig løslatte med sterke historier. Foto: Helena Egeland

Bruker egne erfaringer

”Geir” er en de som har klart det, og sitter nå igjen med en unik kompetanse: sin egen erfaring. Denne bruker han på å hjelpe innsatte etter endt soning. 

– Når du sitter inne går verden utenfor fort forbi deg, og når du kommer ut oppstår angsten. Angst for samfunnet, sosial angst og angst for å ta kontakt med det offentlige. Du vet ikke hvor mye en liter melk koster lenger, og tar med en 200-lapp. Denne følelsen vil vi at løslatte skal unngå, forteller ”Geir” med et rolig preg over seg.

Han jobber daglig i Wayback med å hjelpe tidligere kriminelle etter endt soning.

– Jeg unner ikke min verste fiende et liv bak murene når livet har så mye annet å by på, forteller ”Geir”.

Han ligner en helt vanlig nordmann som du og jeg. Forskjellen ligger i fortiden.

Lite statlig oppfølging

Assisterende friomsorgsleder Njål Grimstad forteller at på grunn av innskjerpinger får ikke løslatte noe tilbud om overgangsbolig fra staten.

– Vi kobler personene som har sonet ferdig til sosialkontoret, men de får ingen videre oppfølging av oss. Fengselet er i prinsippet ansvarlige for at ingen skal gå ut fra fengselet uten en egnet bolig, men vi ser at det er vanskelig å følge opp.

En plass å bo

”Geir” og jeg sitter inne i et overgangshjem som stiftelsen Wayback selv har opprettet. Den består av 7 hybler, og ligner et vanlig bofellesskap. Ryddig og pent.

– De som bor her får ikke bare et sted å bo, men de lærer også hvordan de skal leve sammen med andre. Lærer å diskutere om småting som hvilket tv-program som skal være på, smiler han.

Overgangsboligene er bare for en periode, og dersom noen tyr til vold eller ruser seg er det rett ut, legger ”Geir” til. Han forteller at mange som bor her kanskje har vanskelig for å kontakte familien sin, og fortsetter med sin egen historie.

– Jeg kuttet ut familien min, noe som gjorde mer skade enn at det var til hjelp. De visste ikke om jeg var død eller levende, i fengsel eller ruset. Det å ta kontakt etter flere år, er vanskelig.

I dette lille huset jobbes det stort for å hjelpe løslatte med livet etter soning, her finnes også et overgangshjem. Foto: Helena Egeland

Stor hjelp

Njål Grimstad mener nettverksgrupper som Wayback kommer inn og gjør en uvurderlig jobb.

– Wayback er absolutt nyttig. Selvhjelpstanken virker for mange, men det er allikevel problemer her også. Frivillige er tidligere kriminelle og kan også ”gå på trynet”. Så jeg tror ikke vi skal basere kriminalpolitikken på dem, men de er et veldig viktig og bra hjelpemiddel for de løslatte.

Riktig vei

Victor (38) står i gangen på Wayback. Han har kommet ut etter fire måneders fengsel, og trenger hjelp.

– Det å komme ut fra fengsel er tøft. Du vet ikke hva du skal gjøre, og har verken jobb eller penger, forteller han alvorlig.

Etter soning kontaktet Victor Wayback for å få hjelp og støtte til å komme seg på riktig vei, og bort fra et kriminelt samfunn. 

– Wayback har vært en enorm støtte. De ble med på møter, og ordnet med papirer. Nå er jeg her og søker etter jobb, og selv om det er vanskelig skal jeg klare det. 

Smilet brer seg over ansiktet når han forteller om sitt nye liv.

– Når man er i fengsel får man utrolig god tid til å tenke på ting. Det å gi opp det kriminelle miljøet koster meg ingenting. Nå vil jeg bare bygge opp et liv på utsiden sammen med kjæresten.

Victor jobber nå hardt for å skape et nytt liv uten kriminalitet. Foto: Helena Egeland