Vil fjerne støtte til antimobbeprogrammer

Siden Bondevik-regjeringen initierte kampanjen “Manifest mot mobbing” i 2002, har den norske staten brukt flere titalls millioner kroner på antimobbekampanjer i skolen.  Nå viser en ny rapport som NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har utarbeidet for Utdanningsdirektoratet at programmene ikke har hatt noen målbar effekt.

På bakgrunn av dette anbefaler direktoratet nå at Kunnskapsdepartementet fjerner all statlig støtte til disse programmene.  De foreslår at midlene i stedet brukes til etterutdanning av lærere og andre tiltak for å styrke læringsmiljøet.

- For dårlig oppfølging

Tove Flack ved Senter for atferdsforskning synes dette ville være utvikling i feil retning. Hun jobber med Zero, som er et av de mest brukte anitmobbeprogrammene i norsk skole, og mener det slett ikke er noe å utsette på programmene.

- Vi har hatt veldig gode resultater på skoler hvor Zero har blitt brukt aktivt. Problemet er heller at oppfølgingen i mange skoler er for dårlig når selve programmet er ferdig. Skolene prioriterer det ikke, og da blir resultatene deretter, sier hun.

“Irriterende” mobbeofre

18-åringen “Arild” mener det er på høy tid at antimobbeprogrammene blir lagt under lupen. Ungdomsskolen på Vestlandet hvor han opplevde de tre verste årene av livet sitt, markedsførte seg selv flittig som en mobbefri sone. En Manifest mot mobbing-plakat i glass og ramme prydet veggen på lærerrommet hvor han utallige ganger henvedte seg for å få hjelp, uten at det noensinne ble fulgt opp.

- En eneste gang det ble arrangert et møte med foreldrene til et par av mobberne. Da fikk jeg høre av læreren etterpå at grunnen til at de plaget meg, var at jeg var “irriterende”. Hun gjorde ikke noe mer med det. Rett etter det droppet jeg ut av skolen, fortelller Arild spakt.

- En stor ressurs

Tove Flack tror ikke at etterutdanning av lærere ville være noen god erstatning for antimobbeprogrammene.

- I disse programmene ligger det mye spesialkompetanse på mobbing, og det er en stor ressurs for skoler som trenger å innarbeide gode rutiner for å bekjempe mobbing. Men det er viktig at jobben ikke blir sett på som avsluttet når programmet er over. Utfordringen er å holde på de gode rutinene, mener Flack.

 - Lærerne får ikke tid til å fokusere på mobbing. Å jobbe med det sosiale miljøet i klassen må være en del av lærernes daglige oppgaver i mye større grad enn det er i dag, sier hun.

Orker ikke tenke på framtida

Som liten var Arild en blid og sosial gutt med mange venner. Men en dag han kom på skolen, spurte en av disse vennene om Arild kunne  plukke opp en hanske på bakken. Hansken var våt, varm og tung, og luktet av fersk urin. Arild sa ifra til læreren om hendelsen, men det gjorde bare vondt verre; han ble stemplet som “sladrehank”, og etter det begynte medelevene å plage ham omtrent daglig.

For Arild har mobbingen betydd depresjon, innleggelse på psykiatrisk sykehus og til slutt selvmordsforsøk. Først da ble han tatt på alvor av skolesystemet. Men da var det for sent.

- Jeg orker ikke å tenke på framtida, sier Arild stille.

Mobbing på dagsordenen

I sosiale medier troppes kampen mot mobbing opp som aldri før. Tove Flack er en av debattantene på VGs mobbeforum på Facebook. Hun mener kampanjer også utenfor skolebygningens vegger er viktige. siden de bidrar til å sette mobbing på dagsordenen.

- “Bry deg” og andre holdningskampanjer får folk til å reflektere over mobbeproblemet, og det er bra. Mobbing foregår jo ikke bare på skolen, minner hun om.

- Mobbingen har tatt over livet

Den eneste vennen Arild har i dag, er søsteren hans. Han orker ikke å forholde seg til andre på sin alder. Og voksne sliter han med å stole på. Da han ble innlagt på psykiatrisk sykehus, krevde han at skolen skulle ta Manifest mot mobbing-kontrakten ned fra veggen. Det gikk ikke skolen med på. De hadde hele tiden insistert på at han ikke hadde bevis på at han var blitt mobbet.

- Det var forderdelig å ikke bli trodd. Hvis jeg ba dem om konkrete ting som jeg visste ville gjøre det lettere for meg å være på skolen, for eksempel flere lærere ute i friminuttene, sa de at de bare kunne gjøre det hvis det skjedde alvorlig mobbing. Hva skal til for at mobbing skal være alvorlig nok, spør han.

Oslo fornøyde med mobbearbeidet

I Oslo får skolene tilbud om antimobbe-hjelp gjennom Olweus-programmet, utviklet av forskeren Dan Olweus ved Universitetet i Bergen. Olweus-konsulenter går inn i skoler i begrensede perioder og hjelper lærerne med å identifisere mobbeproblemer, og deretter finne ut hvordan disse bør håndteres. Elin Reite i kommunens utdanningsetat er fornøyd med resultatene programmet har gitt, og er svært overrasket over at Utdanningsdirektoratet foreslår å fjerne støtten til tiltaket.

- Vi måler jevnlig effekten av programmet, noe som er viktig for oss siden vi investerer mye tid og penger i antimobbearbeid. Vi fikk en stor rapport for to år siden, og der sto det at Olweus-programmet reduserte mobbing i skolene med 30-70 prosent.

Dropper ut av skolen

For Arild har mobbingen hjelper disse tallene lite.

- Jeg kom inn på førstevalget mitt på videregående, og så fram til å begynne på nytt der. Men de vonde følelsene kommer alltid tilbake, jeg klarer rett og slett ikke å gå på skolen. Jeg måtte ta det første året om igjen fordi jeg nesten aldri møtte opp, og nå har jeg bestemt meg for å slutte helt. Jeg orker ikke mer, sier han. 

Rektor ved ungdomsskolen hvor Arild var elev, bekrefter at skolen har signert et antimobbing-manifest. Han mener skolens håndtering av mobbeproblemer er “temmelig identisk” med andre skolers, men utover det ønsker han ikke å kommentere saken.

Fortsetter programmene uansett

Utdanningsetaten i Oslo tror ikke de kommer til å avslutte antimobbekampanjene på grunn av kritikken som har kommet fram.
- Jeg har stor tro på at dette virker, og i Oslo kommune vil vi nok fortsette arbeidet med antimobbeprogrammer uavhengig av hva Kunnskapsdepartementet bestemmer seg for. Vi finansierer det uansett over vårt eget budsjett, sier hun.