Økt ungdomsengasjement

Det politiske engasjementet blant ungdom har steget med hele 18 prosent etter 22. juli, viser en undersøkelse fra Institutt for samfunnsforsking.

Journalen møtte mandag to førstegangsvelgere fra Jessheim på vei til urnene for å avgi sin stemme.

- Breivik ville skade det norske demokratiet 22/7. Dette har utvilsomt ført til økt engasjement blant oss unge, sier Mari Fagertun og Sofie Holm.

Positiv effekt

 Sven Fredrik Eriksen, lærer i samfunnsfag ved Jessheim videregående skole, tror det økte engasjementet blant de unge skyldes ungdommenes nærhet til angrepene 22. juli.

- Hendelsene 22. juli var skremmende, og var spesielt rettet mot ungdommene på Utøya. Dette gjør kanskje at landets unge blir mer samfunnsengasjerte. Ullensaker er også geografisk nært, og det er nok flere her som er direkte berørte. Vi får håpe at hendelsene får en positiv effekt på den politiske deltakelsen, og at måten man debatterer innvandring og det flerkulturelle samfunnet vil endres. Slike hendelser gjør at man blir mer bevisst på hvilke strømninger man støtter, sier Eriksen.

Politikklærer Sven Fredrik Eriksen tror de unge har blitt mer samfunnsengasjerte. Foto: Kristina Støren

Forbigående sympatistemmer

Ved skolevalget på Jessheim videregående skole fikk Arbeiderpartiet overraskende 33,1 % av stemmene, mens tidligere skolevalg hovedsakelig har endt i Høyre eller Fremskrittspartiets favør. Sven Fredrik Eriksen tror valgresultatet skyldes sympati, men at det kan få innvirkninger på dagens kommunevalg i Frp-kommunen Ullensaker.

- Jeg tror Arbeiderpartiet rir på en sympatibølge etter 22/7, og at trendene ved skolevalget vil avspeile seg i kommunevalget. Likevel tror jeg at Arbeiderpartiets store oppslutning i disse tider bare er et blaff, og at det er glemt igjen ved neste valg. Men jeg tror og håper at ungdommen blir mer politisk engasjert på generell basis.

Støtte til demokratiet

Førstegangsvelgerne Sofie Holm og Mari Fagertun brukte stemmeretten sin. Foto: Kristina Støren

Undersøkelsen viser også at stemmeviljen har økt etter angrepene. Andelen av personer som ikke vet hva de skal stemme eller om de skal stemme har gått ned fra 21 til bare 13 prosent. Også her er utviklingen størst blant ungdom. Guro Ødegård, forskeren som står bak rapporten, tror at engasjementet kan fortsette i lang tid.

- Det virker som om terroren har satt dypest spor hos ungdom. Deres svar på dette er å bruke stemmeretten sin. Undersøkelser av liknende hendelser andre steder i verden tyder på at engasjementet vil vare. Etter 11. september i USA var det én gruppe der det økte politiske engasjementet holdt seg i en lang periode, og det var nettopp hos de som var ungdommer når terroren rammet, forteller Ødegård til NRK.