Få studenter spør om krisehjelp etter 22. juli

Forskning fra terrorangrepene 11.september viser at også ikke direkte berørte kan oppleve alvorlige posttraumatiske stressreaksjoner etter såkalte massetraumer, skrev Journalen i går. Hvorvidt forskningen kan overføres til Norge etter 22.juli finnes det ennå ingen tall på. Vi må vente til 2015 for å vite om krisetiltak dekker et reelt behov.

Økt pågang hos Studenthelsetjenesten

Studentsamskipsnaden (SiO) går i dag ut på sine nettsider og beklager kapasitetsproblemer. Både hos psykiatrisk/psykologisk seksjon på Blindern og Psykolog- og rådgivertjenesten i sentrum, opplever mange nå å ikke få time ved første henvendelse. Leder for Studentelsetjenesten, Marit Eskeland, kan ikke slå fast at dette har sammenheng med terror-rettsaken, men SiO har tatt høyde for økt pågang fremover. Blant annet har de lagt ut en egen informasjonsside med telefonnummere i tilfelle studenter har et ekstra behov for noen å snakke med.

- Når vi vet hva som skjer i samfunnet, som nå med rettssaken, forholder vi oss selvfølgelig til det. Vi har derfor lagt ut muligheter for hjelp, blant annet ved utvidet telefontilbud. Vi forsøker å legge opp et nettverk av tiltak for de som trenger det, sier hun.

80 terror-relaterte henvendelser

Eskeland forteller at de har registrert 80 studenter i systemet med 22.juli-relaterte henvendelser. Hun kan ikke utdype nærmere hvor mange av disse som kun har hatt indirekte tilknytning til terrorangrepene gjennom media.

- Vi skiller ikke på hvor berørte disse studentene er, sier hun.

Henvendelsene omfatter alt fra direkte involverte og pårørende til andre med problemer som kan forsterkes gjennom innttrykkene fra i sommer.

- Det er velkjent at personer med psykiske plager kan få problemer reaktivert av hendelser som dette, sier Eskeland.

Hun poengterer at hun ikke kan kommentere befolkningen som sådan. Studenter generelt sliter med det samme som resten av befolkningen, men samtidig er prestasjonskrav og relasjonsproblemer er blant de henvendelsene de normalt får flest av.

Lite forskning

Psykolog Atle Dyregrov fra Senter for Krisepsykologi mener det er et behov for kunnskap på feltet.

- Vi trenger forskning som kan fortelle hvordan 22.juli og rettssaken påvirker den generelle befolkningen, men særlig hva de massive inntrykkene har å si for de som allerede sliter med psykiske lidelser, sier han.

Skal kartlegge befolkningen

Det er foreløpig usikkert om mobilisering av hjelpetiltak dekker et reelt behov.

Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har satt i gang forskningsprosjektet “Terrorangrepet. Hva gjør terroren med oss?” som skal kartlegge den norske befolkningens reaksjoner på 22.juli. 2500 nordmenn er med i studien, som også tar for seg psykiske ettervirkninger.

Resultatene skal legges frem i 2015.

- Vi har blant annet stilt spørsmål om spesifikke opplevelser, eksponeringsgrad, nærhet i geografi og personlige forhold, og hvor mye medier man har konsumert i kjølvannet av angrepene, sier Ole Kristian Hjemdal som arbeider med prosjektet.

Heller for mye enn for lite

Han mener det er lurt å legge til rette for ekstra tilbud nå før rettssaken.

- Det er klart at den voldsomme medieeksponeringen som kommer nå vil kunne virke retraumatiserende på mange, sier han.

- Vi vet ikke om den høye prosentandelen med psykiske helseproblemer etter 11.september kan overføres til norske forhold, sier han. Kulturelle forskjeller, forskjeller i utvalg, og ikke minst om det er fare for at det skal skje igjen, er faktorer som vil påvirke utfallet.

Likevel tror ikke Hjemdal Studenthelsetjenesten og andre hjelpeinstansers opptrapping er unødvendig psykologiserende.

- Jeg tror det er en god regel å heller gjøre for mye enn for lite, sier han.