Flere begår selvmord under behandling

Våren 1998 begikk mannen til Kari Rekdal selvmord, mens han var innlagt på en psykiatrisk klinikk. Han ble syk i en alder av 40, og den første innleggelsen varte i et halvt år. Da han ble skrevet ut ble han raskt syk igjen, og etter noen måneder ble han lagt inn på nytt. Denne gangen var han under behandling i tre måneder, før han tok livet sitt.

I fjor tok 132 pasienter selvmord mens de var under behandling i psykisk helsevern. Dette er en økning fra 2008, hvor det ble meldt i fra om 76 dødsfall, ifølge tall fra Helsetilsynet.

Vanskelig skyldspørsmål

- Det åpnet seg en verden av sjokk og fortvilelse. I begynnelsen la jeg nok mye av skylden på den institusjonen hvor han var innlagt, men i dag forstår jeg at det er en veldig komplisert sak. Man vet mye, og man vet ingenting, sier Kari Rekdal som opplevde at mannen begikk selvmord.

Selv om det er et komplisert skyldspørsmål, mener Kari Rekdal at de som behandlet mannen hennes ikke gjorde en god nok jobb. Etter dødsfallet ønsket hun svar, men sykehuset var lite imøtekommende.

- Til slutt fikk jeg endelig se journalen hans, og her kom det frem at det var lange opphold mellom innføringene fra en behandler, forteller hun.

Rekdal fikk en anerkjent psykiater til å se over journalen, og selv om det som kom frem i den kunne være kritikkverdig, mente han at man ikke kunne forvente noe annet av norsk psykiatri: Pskyiatrien hadde ikke mer å tilby.

- Jeg tror og håper at det har skjedd endringer i psykiatrien siden den gang, sier Rekdal.

I dag er hun sentralstyremedlem i Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE), og er medlem i en kontrollkommisjon for Ullevål Sykehus.

Flest klagemedhold i selvmordssaker

Fra 2001 til 2009 har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandlet 596 saker knyttet til psykisk helsevern. I 168 av disse sakene fikk klageren medhold, og hele 77 av disse dreier seg om selvmord eller selvmordsforsøk. Dermed er selvmord og selvmordsforsøk den skaden der medholdsandelen er høyest.

I 80 prosent av sakene som fikk medhold av NPE, var personen som begikk selvmord eller selvmordsforsøk innlagt, på permisjon eller i ettertid vurdert til statusen “burde vært innlagt”.

Øydis Ulrikke Castberg i NPE mener at helsetjenesten bør lære av tidligere saker. Foto: Peder Sognedal.

Øydis Ulrikke Castberg er kommunikasjonssjef i NPE, og mener de høye tallene viser at det er et forbedringspotensiale i helsetjenesten når det gjelder disse pasientene.

-  Dette er saker som har svært tragisk utfall for en svært sårbar pasientgruppe. Det er viktig at helsetjenesten lærer av sakene og sørger for at disse tingene ikke skjer igjen, sier hun.

Hvorvidt dagens helsetjeneste er for dårlig på å vurdere selvmordsfare, vil hun ikke si noe om.

- Våre saker sier ikke noe om kvaliteten i helsetjenesten. Det disse konkrete sakene viser er at det fremdeles skjer feilbehandling av pasienter som får behandling i psykisk helsevern. I disse konkrete sakene burde pasientene ha fått bedre og tettere oppfølging, slik at man hadde unngått det tragiske resultatet, sier Castberg.

Tabell fra NPEs temaartikkel.

Å bestemme over eget liv

- Når man er psykisk syk og suicidal tror jeg man opplever en sterk tosidighet. Man ønsker å få hjelp og bli frisk, samtidig som man ønsker å komme seg ut av det og slippe. Men når de virkelig har bestemt seg for å begå selvmord, da tror jeg det er vanskelig å stoppe, sier Kari Rekdal.

Rekdal tror det er når pasientene begynner å vise tegn til bedring, at helsepersonellet virkelig må følge med.

- I de dypeste depresjonene har man ingen tiltak, men det er når man blir litt bedre at det er farlig. Pasienten planlegger kanskje selvmordet, og sier ingenting. Først når man får gå en tur alene, eller kanskje dra hjem på en permisjon, da skjer det.

Som etterlatt har Rekdal erfart at det er en stor kraft i sykdom og ønsket om å dø.

- Hvor lenge skal noen ta ansvaret for at folk ikke tar livet av seg? spør hun.

- Vi kan ikke ha et samfunn hvor man blir overvåket, men helsepersonell må bli flinkere til å se ropet om hjelp. Her er det grunnleggende menneskerettigheter som kolliderer, og det handler om hvor langt valget over eget liv skal strekke seg, sier Rekdal.

Svingdørsaker

Gry Lunde er daglig leder sekretariatet til LEVE, og synes det er grunn til bekymring.

- Mange av behandlingstilbudene for psykisk syke innebærer at man må innom flere forskjellige institusjoner, og forholde seg til mange ulike mennesker. Det er det siste man trenger som psykisk syk.

Lunde mener at dagens behandlingstilbud trenger å gjennomgå noen forandringer.

- Behandlingstiden er ofte for kort. Psykiske lidelser går ikke over fort, men krever lang og tett oppfølging. Vi i LEVE hører om mange såkalte svingdørsaker, der pasienten blir skrevet ut for tidlig, forteller Lunde.

- Terskelen for å skaffe hjelp bør bli lavere, slik at man kan få hjelp i det man blir syk, sier Lunde.