Kjemper mot tidlig ultralyd

- Jeg er redd for at tidlig ultralyd kan føre til et sorteringssamfunn og en jakt etter det perfekte menneske. Og hva skjer med de barna som blir født med funksjonshemming? Jeg tror at de kan fort bli sett på som en stor byrde i samfunnet, og det er kjipt at det skal straffe seg å få et barn med funksjonshemning, sier Mari Storstein, dokumentarfilmskaper og samfunnsdebattant.

Hør hva folk i Oslos gater mener om tidlig ultralyd.

SV-ja

Mandag kveld ble det klart at SVs sentralstyre går inn for at det offentlige skal tilby tidlig ultralyd i uke 11 til 13.

En langvarig krangel mellom regjeringspartiene kan dermed være i ferd med å få en løsning. Arbeiderpartiet har vært tydelig på at de ønsker at det offentlige kan tilby tidlig ultralyd, mens Senterpartiet ikke har ønsket dette. Det har derfor vært knyttet stor spenning til hva SV ville gå innfor.

Storstein, som selv er funksjonshemmet, skrev onsdag et innlegg på nettsiden neitilsortering.no om hennes tanker om tidlig ultralyd. Hun mener at når alt kommer til alt, handler hele ultralyd-debatten om hvilket samfunn vi vil ha. 26-åringen frykter et mindre tolerant samfunn.

– Jeg mener at mangfold gjør samfunnet bedre, sier hun.

– Tar du deg nær av denne debatten?

– Personlig tar jeg meg ikke nær av denne debatten. Men selvfølgelig det jo ikke så gøy å se folk som skriver på nettdebatter at det er “døden” å få et barn med funksjonshemning. Det er i hvert fall ikke noe jeg eller min familie kjenner oss igjen i. Det er viktig at vi får bort det negativet bildet av funksjonshemmede, sier hun.

Tøff debatt

SVs partisekretær Silje Schei Tveital påpeker at det ikke er tatt en endelig avgjørelse i saken, men at SVs sentralstyret har sagt sin mening.

- Vi mener at tidlig ultralyd skal være et tilbud for alle. Det skal være opp til hver enkelt - det skal ikke være samfunnet som skal styre om man skal ta fri abort, sier Tveital.

Hun forteller at det har vært en lang og tøff debatt i partiet.

- Nå skal landsstyret stemme over spørsmålet (til helgen), så blir det tatt en endelig avgjørelse, forteller hun.

SVs sentralstyre sier ja til tidlig ultralyd, men SVs partisekretær Silje Schei Tveital påpeker at den endelige avgjørelsen ikke er tatt. Foto: Stig Weston/SV

Vil fortsette å kjempe

- Frykter dere ikke konsekvensene av tidlig ultralyd?

- Vi frykter at foreldre - spesielt kvinner - skal føle abortpress når det oppdages for eksempel kromosonavvik hos fosteret. Derfor er det viktig at foreldre får god oppfølging og informasjon når det kommer til disse spørsmålene, sier hun.

Mari Storstein forteller at hun vil fortsette å kjempe mot et sorteringssamfunn i tillegg til å belyse hva funksjonshemning er.  

- Folk sier noen ganger til meg at jeg er syk. Men jeg er jo ikke syk. Dét er jeg bare når jeg er forkjølet eller har influensa. Jeg er ikke syk fordi jeg har en funksjonsnedsettelse, sier Storstein.

• Ved ultralyd i svangerskapsuke 11-13 kan man oppdage ulike avvik ved fosteret, om fostre deler morkake, og måling av nakkefold. Det kan avdekke Downs syndrom eller andre kromosomavvik.
• Ultralydundersøkelser i 18. uke er mindre egnet til å påvise Downs syndrom.
• I en undersøkelse Aftenposten gjorde, er 53 prosent enig i at alle bør få tilbud om ultralyd i uke 12.
• I Norge tilbys gravide under 38 år i utgangspunktet kun én ultralyd i ca. uke 18. Tidlig ultralyd kan gis i tillegg når spesielle kriterier er oppfylt.
• Sverige, Danmark og en rekke andre europeiske land tilbyr tidlig ultralyd til alle gravide.
• 99 prosent av barn i Danmark som blir diagnostisert med Downs syndrom blir abortert.

Kilde: Aftenposten