U-landsgjelda blir gransket

I 2012 ble det klart at Norge blir det første utlånerlandet som oppretter en egen revisjonsgruppe som skal undersøke u-landsgjeld. Revisjonen vil ta utgangspunkt i FNs prinsipper og vil sannsynligvis presentere resultatene i juni. På regjeringens hjemmesider har utviklingsminister Heikki Holmås følgende å si om initiativet:

“Målet er at dette arbeidet kan påvirke andre kreditorer slik at de setter i gang lignende gjennomganger og dermed blir bedre långivere”

I kjølvannet av den økonomiske krisen i 2008 vokste det frem en slagkraftig, global bevegelse som, i likhet med mange før dem, brukte alle sine ressurser på å diskutere det internasjonale gjeldsspørsmålet. Nok en gang måtte politikere og økonomer vurdere om gjeldssystemet var bærekraftig. Som et resultat av grundige granskninger, presenterte FN i 2009 et prosjekt som skulle sette fokus på ansvarlig utlån og låneopptak. Prosjektet ble lansert i 2012 som en rekke prinsipper og har som mål å fungere som etiske retningslinjer fremfor lovbindende punkter. 

Ingen internasjonale regler

På Menneskerettighetshuset i Kirkegata i Oslo sitter Ingrid Harvold Kvangraven - gjeldsaktivist og politisk rådgiver i organisasjonen SLUG (Slett U-landsgjelda). Hun har jobbet med gjeldsspørsmål i mange år og mener at u-landsgjeld har mye av skylden for økonomisk ubalanse.

- Hovedproblemet med det internasjonale gjeldssystemet er at det ikke finnes noen regler, sier Kvangraven, men legger til at lanseringen av FNs gjeldsprinsipper er et steg i riktig retning.

Hun snakker engasjert om alternativer til dagens modell, før hun tar oss med til et stort konferanserom. På veggene henger det bilder av mennesker fra Zambia - et land som i 2006 fikk gjeldsslette da Verdensbanken IMF iverksatte gjeldsmekanismer for å få bukt med fattigdommen. Noen av menneskene som er avbildet har fått det bedre etter gjeldssletten; for andre har ikke gjeldssletten betydd noenting.

- Problemet med utlån og gjeld er at skylden alltid plasseres på låntakeren. Långiveren trenger ikke forholde seg til om det er gode prosjekter som blir finansiert eller om det er en ansvarlig stat, sier Kvangraven.

Hør deler av intervjuet med Kvangraven her

Norge - et foregangsland

Norge blir av mange ansett som et godt eksempel når det gjelder gjeldspolitikk. Norske myndigheter er ofte tidlig ute med å gi sin støtte og økonomiske hjelp til gjeldsoperasjoner. Det har også vist seg at Norge opptrer handlekraftig når kritikkverdige forhold avdekkes i forbindelse med utlån. I 2006 gjennomførte blant annet norske myndigheter gjeldsslette til land som hadde importert norske skip. Norge var det første kreditorlandet som anerkjente en feilslått utlånspolitikk og gjorde noe med det.

Med gjennomføringen av gjeldsrevisjon i 2013, mener Kvangraven at Norge skiller seg ut som et foregangsland innenfor gjeldsspørsmål. SLUG har vært en viktig samarbeidspartner i å utvikle en strategi som kan få andre land til å følge Norges fotspor. 

- Vi har skrevet en rapport som inneholder innspill fra silvilsamfunn og akademikere fra rundt om i verden, sier Kvangraven.

Ingrid Marie Mikelsen er politisk rådgiver i seksjon for multilateral utviklingsfinansiering og global økonomi; en av utenriksdepartementets underseksjoner. Hun sier opprettelsen av en gjeldsrevisjon er i tråd med hva regjeringen utarbeidet i Soria Moria-erklæringen.

- At vi nå gjennomfører gjeldsrevisjon betyr veldig mye for Norge som global aktør. Dette viser at vi er opptatt av å fremme ansvarlig långivning og låntaking, i tillegg til at det sender et viktig signal til andre nasjoner.

På spørsmål om dette vil ha konsekvenser for norsk næringsliv, svarer Mikelsen følgende:

- Jeg kan ikke se for meg at norsk næringsliv vil lide som følge av gjeldsrevisjonen. Granskningen vil basere seg på gamle kontrakter, sier Mikelsen.

Avhengig av holdningsendring

To andre land har også lansert opprettelsen av en gjeldsrevisjon. Ecuador var først ute med en grundig revisjon i 2007/2008, mens Tunisia tar samme grep i år. I motsetning til Norge, er Ecuador og Tunisia låntakere.

- I rapporten brukte vi Tunisia som case siden de nå diskuterer om de skal gjennomføre sin egen gjeldsrevisjon. Det er viktig at land som tar ansvar for egen utlånspraksis går sammen for å skape en holdningsendring på verdensbasis. Jo flere som blir med, jo mer sannsynlig er det at det blir en norm. Da vil stormakter som Kina og USA også følge etter, sier Kvangraven.

- For å skape endring, må alle ta del i den.