Merker overgripere med elektronisk brikke

Fra første februar i år kan voldsutøvere dømmes til å gå med elektronisk merking. Om den dømte overgriperen beveger seg innenfor et geografisk begrenset område, vil alarmen gå og politiet automatisk rykke ut.

Dette skal gi økt trygghet for de voldsutsatte, og fungere som et tillegg til voldsalarmen den trusselutsatte allerede bærer. Målet er å flytte belastningen over til overgriperen, og ordningen har derfor fått navnet omvendt voldsalarm.

Ikke overvåkning

Seniorrådgiver i Politidirektoratet, Ingvild Hoel, understreker at fotlenken kun vil settes på domfelte overgripere, og at dette er et tiltak som vil bli integrert i den eksisterende fengselsstraffen. Det er ikke et alternativ for overgriperne å sone straffen med en fotlenke alene.

- Dette er ikke noe alternativ eller erstatning for vanlig soning, men et tiltak som kommer i tillegg til eksisterende tiltak for å beskytte personer som utsettes for vold og trusler om vold, sier hun til Journalen.

Voldsalarm.jpgFoto: Katinka SlettenFoto: Katinka Sletten

Bæreren av den omvendte voldsalarmen vil ikke bli overvåket og GPS-registrert til enhver tid, og fotlenken vil kun sende informasjon til politiet når vedkommende beveger seg inn på forbudt område. Da vil alarmen gå, og politiet vil få en posisjon slik at de kan følge lenkens bevegelser.

- En omvendt voldsalarm kan ikke i seg selv hindre overgrep - hverken i eller utenfor en sone. Men den kan være med på å bedre sikkerheten til den voldtsutsatte, og dermed bidra til å hindre et overgrep. Vi mener en slik ordning vil ha en forebyggende effekt, sier Hoel.

I arbeidet med voldsalarmen var en av de største utfordringene knyttet til å ivareta den dømte overgriperens menneskerettigheter. Politiet har vært opptatt av å beholde retten til bevegelsesfrihet, samtidig som de også skal bevare den samme friheten for den trusselutsatte.

- Bra tiltak

Vilde Øien Volden (22) ble utsatt for overgrep i hjemkommunen Lillehammer for to år siden. Det var en vinternatt, og hun hadde vært ute på byen med noen venninner. Mer husker hun ikke før hun våknet opp i en leilighet sammen med to gutter.

Saken ble henlagt, grunnet manglende bevismateriale. Volden forteller til Journalen at hun følte seg latterliggjort da saken ble henlagt, og ingen trodde på henne.

VildeFoto: Privat

- De innrømte til politiet at de hadde hatt sex med meg, men de hevdet at jeg hadde vært med på det selv. Samtidig fortalte de at jeg var for full til å uttale navnet mitt da de møtte meg, sier hun.

Etter politianmeldelsen følte Volden seg utrygg. Hun er veldig positiv til ordningen med en omvendt voldsalarm, og tror alarmen kan gi utsatte overgrepsofre en økt trygghet.

- De slipper ansvaret av å måtte passe på på egenhånd. Ansvaret blir flyttet til overgriperen. Det er klart det ville begrenset overgripernes bevegelsesfrihet en del, men det er heller ikke ufortjent, sier hun.

Økt trygghet

Asker og Bærum er de første kommunene som har innført ordningen, og siden 1. februar har de nødvendige tiltakene vært på plass.

Kriminalsjef i Asker og Bærum politidistrikt, Nina Karstensen Bjørlo, mener den geografiske avgrensningen kan gi voldsofferet  økt trygghet.

- Kommunen har allerede flere brukere av mobil voldsalarm, men vi opplever ofte at ofrene føler seg utsatt selv etter at overgriperen er dømt. Ved en omvendt voldsalarm vil offeret få et geografisk område de kan være trygge i. Det bedrer livskvaliteten, sier hun til Journalen.

Journalen har spurt tilfeldige Osloborgere hva de mener om den omvendte voldsalarmen. Se og hør fem på gata:

Ved hjelp av den omvendte voldsalarmen vil politiet rykke ut om overgriperen beveger seg innenfor et avgrenset område. Dette området begrenses etter behov, og kan i teorien inneholde et helt fylke om det skulle være nødvendig.

Bjørlo forteller også at kommunen ikke har innført noen alarmer ennå.

- Tiltaket er såpass ferskt. Det er retten som bestemmer hvem som er potensielle bærere av denne alarmen, og foreløpig har vi ingen, sier hun.

fakta

• Antallet voldsalarmer er fordoblet i løpet av et halvår.

• Hovedårsaken er voldtekter, seksuelle overgrep og familievold.

• Testing av voldsalarm i Asker og Bærum politidistrikt skulle startet i 2007.

• Klar til bruk først i 2013.

• I 2010 var det totalt 1805 voldsalarmbrukere i Norge, av dem er 1519 kvinner og 286 menn.