Fisken vil svømme forbi olja

Om 40 år vil de årlige inntektene fra fiskeri- og havnæringene være på 550 milliarder kroner, skal vi tro den nye stortingsmeldinga om havnæringene «Verdens fremste sjømatnasjon». Dette tilsvarer verdiskapninga fra hele petroleumssektoren i 2010. Vil sjømat, tang og tare bli Norges fremste inntektskilde når olja tar slutt?

 – Ja, mener Karl Almås, leder ved SINTEF fiskeri og havbruk. Han har vært med å lage estimatene for veksten for havnæringene. Han peker på fire marine næringer som er ventet å stå for størstedelen av veksten i årene som kommer.

– Oppdrettslaks, leverandørindustri, tang og tare og marin ingrediensindustri vil vokse mest, sier Almås. Med marin ingrediensindustri menes utvinning og utvikling av kjemikalier fra arter i havet. Disse brukes til alt fra maling til hudkremer.

Karl_Almas_08.jpgKarl Almås mener havbruksnæringene med tida vil overgå olja. Foto: SINTEF 

Likevel er det oppdrettslaksen som forventes å stå for den største delen av inntektene fra havnæringene. Det forventes at inntektene derfra vil sjudobles innen 40 år. EU og nordøst-Asia antas å være de store eksportmarkedene også i framtida.

Et hav av ressurser

– Halvparten av jordas biomasse finner vi i sjøen, men bare 2 % av maten vi spiser kommer derfra, sier Almås og peker på et enormt potensiale.

Under havoverflaten finnes det stadig mange uoppdagede organismer som forskerne håper kan brukes til å produsere legemidler, næringsmidler og drivstoff. Mange spekulerer i om tare i framtida kan bli en viktig ressurs for å skape bioetanol.

– Det er fortsatt et stykke igjen før produksjon av bioetanol ved hjelp av tare blir økonomisk lønnsomt. Man må nok dyrke nye tangarter med andre sukkerkomponenter for å oppnå lønnsomhet, sier Almås.

Forutsetter bærekraft

Havbruksmeldinga estimerer ei seksdobling av verdiskapninga fra de marine næringene innen 2050. Almås vedgår at estimatene for den framtidige veksten baserer seg på at den viser seg å være bærekraftig – både miljømessig, økonomisk og sosialt. Veksten forutsetter altså at vi løser utfordringer som lakselus, rømming og utslipp, samtidig som lønnsomheten og kystsamfunnene opprettholdes.

Antall lakselus har vokst betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringa. Lusa truer sjøørret- og villaksstammen, og nye tiltak for å kvitte seg med parasitten må til for å redde disse artene. I hvilken grad de nye marine næringene vil komme distriktene til gode er også usikkert. Karl Almås sier det foregår en diskusjon om hvorvidt oppdrettsnæringa er bærekraftig.

Ønsker næringsrettet forskning

For å sikre en bærekraftig utvikling ønsker regjeringa å satse enda mer på forskning, noe Almås synes er bra. Han peker imidlertid på at mesteparten av disse midlene går til såkalt forvaltningsforskning, som fokuserer på innvirkninga og utviklinga av arter og bestander i havet. Almås etterlyser en dreining i retning en mer næringsrettet forskning.

– Det er krevende med næringsrettet forskning med et langtidsperspektiv. Disse finansieres som oftest av det private, som ønsker rask avkastning. For å få midler er man ofte avhengig av å søke hos Forskningsrådet.