Barn avgjør foreldrenes karriereløp

Førsteamanuensis Astrid Kunze har utført en studie ved NHH som viser at mødre har 25 % lavere sannsynlighet for stillingsopprykk, internt eller ved bytte av arbeidsgiver, enn barnløse kvinner i samme alder med samme utdanning. Forskningen har vurdert variablene kjønn, utdannelse, potensiell yrkeserfaring, sivilstatus, bosted, bansje og antall barn.

Nesten 40 % av forskjellene i kvinners karrieremuligheter kan begrunnes ved forskjeller i alder, utdanning, permisjonsfravær og heltids- og deltidsstilling. Det betyr at de resterende 60 % av forskjellene i karriereløpene ligger i individuelle faktorer hos kvinnene.

- Det er mye debatt rundt hvorfor Norge, som i mange andre land, fortsatt har en ganske lav andel kvinner i lederstillinger. For å forstå det må vi først forstå bedre hvordan kvinners karriereløp ser ut og når de blir forfremmet. Det er en del av bakgrunnen for studien min, forteller Kunze til Journalen.

Permisjon kan svekke karrieren

Kvinner tjener generelt mindre enn menn. Selv om forskjellene er på vei til å bli jevnet ut, har utjevningen nå mer eller mindre stoppet de siste årene. Noen av forskjellene som blir diskutert er at kvinner med barn har langsommere karriereutvikling, spesiell valg av arbeidstid og ikke minst bruk av fødselspermisjoner. Ved å være mye borte fra jobb kan de miste både forfremmelser og økt inntekt. I tillegg blir det spekulert i om mødre også har mindre lyst på en usikker gründerkarriere.

- Jeg er helt overbevist om at foreldrepermisjon har noe å si. Det betyr ikke alt, men det har noe å si fordi man er borte fra arbeidsmarkedet, sier doktorgradstipendiat i samfunnsøkonomi, Kjersti Misje Østbakken, til Journalen.

Hun mener vi har en permisjonsordning som er svært generøs, og at vi i Norge er heldige som har muligheten til å ta ut en lang fødselspermisjon. Likevel ser hun de mulige konsekvensene av det.

- Baksiden er at permisjonen gjør at mødre har et veldig langt avbrekk fra arbeidslivet. Det kan føre til at karrieren stopper opp, og at man kan ende opp lenger tilbake enn man var, forklarer Østbakken.

Astrid Kunze er enig i at fødselspermisjoner kan være medvirkende i at mødre sine karrierer svekkes.

- Jeg tror vi overser at kvinner reduserer arbeidstiden i en viktig periode for forfremmelse. Fødselspermisjoner kan forklare delvis hvorfor kvinner med barn sakker akterut i karrieren, sier Astrid Kunze.

Jo flere barn, jo høyere lønn

Kjerst M. Østbakken har studert sammenhengen mellom barn og timelønnen til kvinner og menn, i tidsrommet 2002-2011. Undersøkelsens resultater ble publisert i fagbladet “Søkelys på arbeidslivet”. Undersøkelsen ble utført på grunn av funn som ble oppdaget da hun skrev en rapport for likestillingsdepartementet i 2013.

Studien viser at menn med barn tjener stadig mer. Menn med mer enn ett barn tjener betydelig mer enn menn uten barn og barn med kun ett barn. Om menn med samme alder, utdanning og arbeid i samme bransje vil mannen med barn ha en høyere inntekt enn mannen uten barn. Studien i seg selv sier ikke noe om akkurat hvorfor forskjellene har oppstått, men Østbakken har utarbeidet teorier om hvorfor forskjellene har oppstått.

- Noen av grunnene handler om hvilke typer menn som blir fedre. Blant annet at de mennene som er de mest aktive arbeidstakerne og som er mest produktive i arbeidsmarkedet, også er mer attraktive som potensielle partnere og fedre. I tillegg er det noen menn som blir mer produktive av å ha familie, sier Østbakken.

Hun forteller at det samtidig kan det hende enkelte menn kan fokusere mer på jobben og sitt yrkesliv fordi de har et bakkemannskap hjemme.

Motsatt for kvinner

- For mødre er det motsatt. Vanligvis tjener barnløse kvinner bedre enn kvinner med barn. Det handler hovedsakelig om hvilke kvinner som ikke får barn. Tradisjonelt sett har det vært de mest karriereorienterte kvinnene som har avstått fra å få barn, sier Østbakken.

Hun mener derimot at forskjellen mellom kvinner med og uten barn ikke er like stor som før. Likevel ser hun store ulikheter mellom arbeidsforholdene mellom kvinner og menn. Østbakken mener det såkalte “mødre-fratrekket” har minket, men hevder også at det fortsatt eksisterer.

Mangel på kvinner i næringslivet

Norge har flere kvinnlige juriststudenter enn mannlige, og det går like mange kvinner som menn ved NHH. Likevel er det svært få kvinner som topper næringslivet i Norge. Kun 2 % av Norges toppledere er kvinner.

- Jeg syntes at det er særlig overraskende at det er så få kvinner i topplederstillinger i Norge. Vi har en lang tradisjon for at kvinner arbeider i fast jobb, kontinuerlig jobb, og at kvinner investerer i høy utdannelse, sier Astrid Kunze.

Årets liste over Norges 400 rikeste ble offentligjort 25. september. Kun 51 stykker på listen er kvinner. Blant de 51 kvinnene har kun to skapt sin egen formue, resten har arvet store deler av den eller giftet seg til den. Riktignok er mange av dem både aktive og driftige i selskapene sine.

- Arbeidsmarkedet tilbyr gode forhold for at kvinner kan dyrke sine egne karrierer, utdyper Kunze.