Vi begrenser vår egen ytringsfrihet

– Det er ofte i frykt for sosiale reaksjoner vi begrenser hva vi ytrer. Dette kan være en verdi i seg selv, men for mye av det kan gi negative resultater, sa foredragsholder og forfatter av hovedrapporten Kari Steen-Johnsen.

Etter nesten 14 måneders forskning på ulike aspekter av ytringsfrihetens status i Norge, har Fritt Ord kartlagt resultatene i en hovedrapport. Onsdag 19. november presenterte de funnene i en heldagskonferanse på Litteraturhuset i Oslo. Selvbegrensning var et gjennomgående tema i flere av konklusjonene i rapporten.

Les hele rapporten her

Frykten for å støte

Steen-Johnsen mener at ytringsfrihet for mange veies opp mot verdien av å ikke støte, såre eller trakassere grupper eller religioner.

– Fremveksten av digitale medier har skapt en ny ramme for offentlig debatt. Samtidig som deltagelse og tilgang har økt, har også ytringsklimaet og -kulturen blitt sterkt problematisert.

Gjennom omfattende spørreundersøkelser har forskerne kommet fram til at nordmenn flest har en tendens til å sensurere sine ytringer i varierende grad. Undersøkelsene viste at terskelen for hva man kan ytre seg om jevnt over er lavere blant nærmeste, og høyere jo mer offentlig og personlig det blir. Selvsensuren varierer også mye mellom ulike tema.

Mediene påvirkes

Også mediene har blitt mer bevisste på sine ytringer, viser rapporten. Jon Rogstad fra Fafo bruker blant andre Dagbladets politiske kommentator Marie Simonsen som illustrasjon:

– På en dårlig dag kvier jeg meg til å ta opp et tema som jeg vet fører til en skyllebøtte. Jeg tenker at “jeg orker ikke det i dag”. Selv om jeg har blitt mer tykkhudet så går det inn under huden, sa Marie Simonsen til Vårt Land.

Eksempelte viser at mange journalister tilpasser seg de nye sosiale normene som har oppstått i takt med utviklingen av kommentarfelt, Facebook, Twitter og liknende plattformer.

Positive tilbakemeldinger

Konferansen inneholdt flere paneldebatter. Debattantene var både folk som har tatt del i prosjektet, og utenforstående. Bushra Ishaq, lege, samfunnsdebattant og skribent, var en av flere som deltok i debatten om ytringsfrihet i et flerreligiøst samfunn. Hun bidro også med en presentasjon av sitt personlige syn på rapporten.

Fra salen kom det både kritikk og ros av prosjektet. Enkelte mente viktige deler av ytringsfriheten var oversett, men de fleste syntes å være fornøyde med resultatet.

– Akkurat i dette prosjektet har vi prøvd å dekke holdninger til ytringsfrihet i arbeidslivet, sosiale medier og personlige meninger. Det vi har gjort nå er et godt utgangspunkt som vi håper kan lede til videre forskning, sa Kari Steen-Johnsen.

Aktuelt tema

Ytringsfrihet har de siste månedene vært et svært aktuelt tema, spesielt etter Grunnlovsjubileet tidligere i år.

Også i kunsten belyses temaet. Det Norske Teatret har satt opp forestillingen “Sensurert”, som tar utgangspunkt i spørsmålet “Hvilke ytringer kan vi godta i 2014?”.