Hvis du vil prøve denne, må du kjappe deg

Telefonkioskene blir koblet ut i Norge. Før sommeren skal alle være ute av drift.

På Akershus-kaia står den eldste telefonkiosken. Foto: Tonje Alslie Dybdal

Telefonkioskene er ikke lønnsomme lengere. Kanskje ikke så veldig overraskende i og med at stort sett alle har mobil i dag.

Brukes fortsatt

Det er imidlertid noen få som bruker telefonene fortsatt. Laila Andersen, kommunikasjonsansvarlig hos telemuseet og kulturarvansvarlig i Telenor, forteller at det i en spørreundersøkelse kom frem at noen studenter hadde benyttet seg av dem da de var strømtomme på mobilen. I tillegg er det en del turister som bruker dem, trolig for å ringe hjem. I Bergen gjorde de også et eksperiment der de overvåket en telefonkiosk for å se hvem som brukte den. Det viste seg at telefonkiosken også ble brukt til det som så ut som litt tvilsomme samtaler og avtaler.

Laila AndersenInformasjonsansvarlig hos Telemuseet. Foto: Tonje Alslie Dybdal Var sentrale tidligere

Andersen forteller også at telefonkioskene var kjempeviktige da de kom.

– På det meste var det 6000 telefonkiosker i bruk. Da telefonkioskene kom var det stor etterspørsel etter hjemmetelefoner, og folk måtte stå i kø for å få kjøpe det. Man klarte ikke å bygge ut nettverket like fort som etterspørselen økte. Derfor ble telefonkioskene avgjørende. De var svært populære, og man stod ofte i kø for å få ringt. Alle rundt deg hørte hva du snakket om, og det ligger mange gode historier og minner der, forteller Andersen.

Da telefonkioskene ble laget startet Telenor en arkitekturkonkurranse. Vinneren ble Georg Fredrik Fasting med den funksjonelle, røde telefonkiosken. Den ble valgt fordi den var lett å rengjøre, stilren og robust.

– Den skulle tåle et bilkræsj, samt vind og vær, forteller Andersen.

Vernet

100 telefonkiosker rundt om i Norge er vernet. Det er en del av kulturarven, og de skal fortsatt stå i bybildet selv om de ikke kan ringes med. Spørsmålet er hva de skal brukes til nå. Telenor skal i 2016 arrangere en konkurranse der folket får komme med forslag til hva kioskene skal brukes til. Laila Andersen tror det er viktig at funksjonen tilpasses området, og at man får lokalt eierskap til kiosken.

– Jeg tror det er lurt at noen mennesker fra lokalmiljøet har litt ansvar for kiosken. At vi har noen som følger opp prosjektet og rapporterer til oss, sier Andersen.