Spår antibiotika-krise om 20 år

Det kan virke som det ikke finnes en sykdom en pille ikke kan ta knekken på. Influensa, akne og en brukket ankel er bare noen av mange tilfeller du får antibiotika for i dag. Alexander Flemming vant Nobelprisen i medisin i 1945 for å ha oppdaget ”vidunderpillen”, og advarte allerede da om uvettig bruk av legemiddelet. I dag vet vi med sikkerhet at bakterier kan utvikle resistens mot antibiotika.

Spesialist i indre medisin ved Ahus Eivind Dalgard adresserer et hovedproblem i antibiotikadebatten, nemlig skillet mellom bakterier og virus. Disse to typene mikroorganismer kan ha like symptomer, men fører til ulike sykdommer. Noen av sykdommene som skyldes virusangrep vil kunne ligne på sykdom som skyldes bakterieinfeksjon. For eksempel kan en halsbetennelse skyldes både et virusangrep og en bakterieinfeksjon. Skillet mellom virus og bakterier er avgjørende ettersom antibiotika kun virker hvis bakterier er årsaken.

– Før man kan skrive ut en resept på antibiotika skal det tas prøver av pasienten slik at legen vet hva slags bakterier det dreier seg om. I tilfeller der pasienten selv ønsker antibiotika hender det legen ikke sjekker godt nok og gir ut en resept uten at pasienten egentlig trenger det, sier Eivind Dalgard.

Kappløp mot bakteriene

I følge Dalgard er dette noe som skjer altfor ofte, særlig i Frankrike og USA, men også mer og mer i Norge. Hvis det i en befolkning brukes mye antibiotika vil det hyppigere utvikles resistente bakterier. Dalgard opplyser at det i mange land i dag benyttes alt for mye antibiotika mot virussykdommer hvor slik behandling ikke har noen plass. Konsekvensen er at man er i ferd med å få bakterietyper som er resistente (motstandsdyktige) mot alle typer antibiotika som finnes. Såkalte multiresistente bakterier. Dette er alvorlig og leder til mange dødsfall på verdensbasis.

– Menneskeheten er for tiden i et kappløp med bakteriene. Enten må vi bruke antibiotika sjeldnere, og bare når det er nødvendig, eller så må vi stadig finne opp nye medisiner for å bekjempe resistente bakterier, forklarer Dalgard.

– Om 20 år er det krise

Olav DalgardOverlege ved infeksjonsavdelingen på Ahus, Olav Dalgard, vil ha mer forskning på antibiotika. for Foto: Therese BergersenDet er i dag mange som har utviklet resistens mot de typer antibiotika som nærmest garantert tok knekken på en infeksjon på 90-tallet. Det forteller forsker ved Ahus Olav Dalgard. Mens antibiotikaresistens på 90-tallet var et teoretisk problem, har det i dag fått status som et praktisk problem, og forskere og leger ser seg stadig nødt til å finne nye typer antibiotika. Han mener det ikke vil ta mange årene før vi står overfor en medisinsk krise.

– Å utvikle nye medisiner koster flere milliarder av kroner, og man er ikke garantert at medisinen kan selges på markedet. Det er derfor viktig at staten tar det økonomiske ansvaret, og sannsynligvis vil vi trenge multinasjonal støtte for dette, forteller Olav Dalgard.

Det er en tydelig sammenheng mellom totalforbruket av antibiotika i et samfunn, og resistens. For øyeblikket befinner vi oss i en ”loop” av utvikling av nye typer antibiotika og økende resistens. Olav Dalgard forklarer at det forskes på andre metoder for å bli kvitt bakterieinfeksjoner som i dag løses med antibiotika, for eksempel å ved vaksinering. Problemet med en slik fremgangsmåte er at det i større grad kan fremkalle bivirkninger.

Verden venter på en krise

Flere universiteter i Norge jobber med forskning på alternativer til antibiotika. Dessverre er selve utprøvingen av medisinene så dyr at de ikke har mulighet til å fullføre forskningen. Olav Dalgard spår at en av to utfall må til, for at forskningen skal komme videre. Enten må vi vise større betalingsvilje for medisiner, eller så må det en krise til.