Derfor burde du bry seg om E-stoffene

De fleste av oss vet at de er der, men velger likevel å ikke å tenke på dem. For mange kan de virke skumle og ryktene om dem florerer; E-stoffer, også kalt tilsetningsstoffer. Ved et enkelt søk på internett kan man finne mange urovekkende rykter om de forskjellige stoffene, en populær myte er; jo høyere e-nummer, jo farligere innhold.

For  en rask introduksjon til e-stoffer: Les Hvordan få kontroll på E-stoffene

Grundig vurdering

Realiteten er en litt annen. Cecilie Svenning, seniorrådgiver, seksjon for fremmedstoffer og EØS i Mattilsynet forteller at de samarbeider tett med EU for at det norske regelverket skal holde samme standard.

– Tilsetningsstoffene blir først godkjente i næringsmidler etter en grundig vurdering av vitenskapskomiteen i EFSA (Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet), og basert på deres vurderinger blir tilsetningsstoffer oppført på en “positivliste”, forteller hun.

Positivlisten regulerer hvor mye og hvordan tilsetningsstoffene kan brukes. Hvis stoffet ikke er ført opp på listen så er den ulovlig i bruk. Listen er en del av “Forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler”.

Få oversikt over tilsetningsstoffer: Forskrift om tilsetningsstoffer

Viktig å være obs

Noen av tilsetningsstoffene er fremdeles linket til visse helserisikoer. Forskning har vist at forskjellige tilsetningsstoffer kan ha uønskede bivirkninger. Disse kan være allergiske reaksjoner, magesmerter, diaré og hyperaktivitet hos barn. Det har også blitt funnet sammenhenger mellom tilsetningsstoffer og kreft.

Les mer om bivirkninger hos “Lommelegen:” Alt du lurer på om E-stoffer

Svenning forteller at disse stoffene har vært under grundig vurdering av EFSA og at alle tilsetningsstoffer skal være trygge i bruk om regelverket er fulgt. I tilsetningsforskriften er det også tatt høyde for at det kan oppstå bekymringer rundt lovlige tilsetningsstoffer. Disse kan være basert på ny forskning. Da skal EFSA gjøre nye vurderinger på de eventuelle tilsetningsstoffene basert på denne forskningen. I forskriften finnes det også en plan over tilsetningsstoffer som skal re-evalueres og risikohåndteres på grunnlag av risikovurdering.

– Reguleringen  av et tilsetningsstoff baserer seg på risikovurderingen slik at bruken ikke medfører en helserisiko av betydning, forklarer hun. Dersom det oppstår magesmerter eller diaré, kan det skyldes at noen er mer følsomme enn andre. Et eksempel er sukkeralkoholene. Disse skal merkes dersom det er over et visst nivå i næringsmiddelet, i alminnelighet skal ikke slik bivirkninger oppstå.

Hun forteller at koblingen til hyperaktivitet hos barn ble påvist gjennom en liten undersøkelse og at det samme resultatet ikke har blitt verifisert gjennom nyere forskning EFSA har gjort. Likevel ser hun koblingen mellom kreft og tilsetningsstoffer som en helserisiko av betydning.

Problematikken rundt e-numrene

Når man er ute å handler kan det være vanskelig å forholde seg til alle e-numrene som møter en. For grupper som av personlige eller religiøs overbevisning ikke kan konsumere animalske produkter kan tilsetningsstoffene gi ekstra hodebry. Det er nemlig ingen krav om at produkter som har tilsetningsstoffer med animalsk opprinnelse må presisere dette på forpakningen.

Leder for Norsk vegansamfunn, Kristine Flunes, har selv møtt på problemer med tilsetningsstoffene og har også erfart at flere andre har de samme problemene.

– Det er mange tilsetningsstoffer, og det er vanskelig og vite om disse er vegetabilske eller animalske. Noen stoffer er alltid vegetabilske og noen er alltid animalske, men det er også mange stoffer som kan være begge deler, og da må man gå til produsenten selv å spørre, forteller hun.

Kristine FlunesLedern for Norsk vegansamfunn, stiller seg kritisk til merking av tilsetningsstoffer Foto: Ludvig GundersenMå finne ut selv om ingredienser er animalske

Flunes har flere ganger måtte sjekke opp med produsenter om produkter er veganske eller ikke. Allergener som melk må merkes, men dette gjelder ikke kjøtt. Så hvis man er usikker på et produkt må man finne ut dette selv. Hvis ikke må man bare ta risikoen eller rett og slett ikke kjøpe det, forteller hun.

– Vi har en gruppe på Facebook, som heter “veganske produkter” hvor det nesten daglig blir publisert innlegg der folk spør om andre kjenner til opprinnelsen til forskjellige produkter.

Også i alkoholholdige drikkevarer kan det “gjemme” seg animalske produkter. Flunes forteller om stoffet isinglass som brukes til å filtrere blant annet vin og øl, dette for å gjøre væskene gjennomsiktige. Det stilles heller ingen krav til at dette stoffet må merkes.

– Men det finnes en nettside som heter barnivore. Siden har oversikt over flere alkoholholdige drikker og om det er brukt stoffer fra dyr for å filtrere dem, forteller hun.

Mann må selv finne ut om produkter er animalske eller ikke

Mattilsynets, Cecilie Svenning, forteller at merking av tilsetningsstoffer skal gi forbruker informasjon av helsemessig karakter og at alle tilsetningsstoffer skal merkes med navn eller E-nummer og funksjon, det å presisere hvordan tilsetningsstoffer er produsert vil være for plasskrevende. Imidlertid kan man sjekke i tilsetningsstofforskriften om tilsetningsstoffer har animalsk opprinnelse eller ikke.

– Det tar ikke så mye plass å forklare om noe er vegetabilsk eller animalsk, noen produkter har jo lange ingredienslister, så ett ord fra eller til kan vel ikke gjøre så stor forskjell, forteller Kristine Flunes.

Hun peker også på at visse produkter med gelatin er merket med om det faktisk kommer fra svin eller storfe.

 – Dette burde kunne gjøres med tilsetningsstoffer også, avslutter hun.

En rask innføring i tilsetningsstoffer: