Organkøene er rekordlange

Tove-Mette Dimmen (35) måtte stå over ni år i kø før hun fikk ny nyre.
Mandag, 25 april, 2016 - 10:56


Antall nordmenn som venter på et nytt organ er doblet siden begynnelsen av 2000-tallet. Men tallet på givere beveger seg ikke i samme tempo.

Fersk statistikk fra Stiftelsen Organdonasjon viser at 425 pasienter for øyeblikket står på venteliste for et nytt organ. 306 av disse venter på en ny nyre, men det er også mange som står i kø for lever- eller hjertetransplantasjoner. 

Årelang ventetid

En som virkelig har fått føle den lange ventetiden på kroppen er 35 år gamle Tove-Mette Dimmen. I slutten av februar fikk hun endelig operert inn ny nyre, etter over 9 år i kø.

– Jeg trodde det var en tulletelefon da de ringte meg fra Ullevål Sykehus for å fortelle nyheten. Den nye nyren ble en forsinket 35 års gave, ler Dimmen.

Fire transplantasjoner

Dimmen forteller at hennes dårlige nyretilstand ble oppdaget da hun var 13 år gammel. Beina begynte plutselig å hovne opp, og hun fikk væskeansamling hele veien til knærne.

Hennes første transplantasjon ble utført allerede i 1994, da hun fikk ny nyre med faren som donor. Men denne støtet hun ut igjen etter en blodforgiftning, og nyren hun mottok nå nylig har blitt den fjerde i rekken.

– Jeg har en spesiell sykdom som gjør at blodet mitt inneholder en del antistoffer. Kroppen min angriper seg selv, derfor er det vanskelig å holde på et nytt organ. Nyren må altså sjekkes nøye opp, og det er vel grunnen til at det har blitt så mye venting, forteller Dimmen.

Hennes nye organ fungerer godt enn så lenge. Legene er positive, men hun er ikke garantert at den nye nyren vil fungere. Om hun ender opp med å måtte utføre enda en transplantasjon blir hun igjen stilt bakerst i den lange køen.

Tove-Mette DimmenTove-Mette har nå mottat sin fjerde nyre. Den siste måtte hun vente hele ni år på å få operere inn. Foto: Privat / Tove-Mette Dimmen. Egen dialysemaskin

Nyrepasientene er avhengige av å få dialysebehandling i ventetiden. Dette er for mange en stor personlig belastning, samtidig som det er en samfunnsøkonomisk utfordring.

Dimmen sier at hun synes ventetiden var veldig kjedelig, og at flere timer med dialyse i uka tappet henne for energi:

– Jeg var den første i landet som startet opp med egen dialysemaskin hjemme, og den var jeg kjempefornøyd med. Da slapp jeg å stå opp så grytidlig for å ta drosje til sykehuset om morgenen. Blodtrykket mitt ble også mer balansert, i tillegg til at energinivået mitt økte. Også kunne jeg ta den med på ferie, noe som var veldig praktisk, forteller Dimmen.

Alle kan donere

DonorkortAlle kan bli organdonor, og alt du trenger å gjøre er å informere dine nærmeste om at dette er noe du ønsker. Foto: Trine Strøm Grebstad.Stiftelsen Organdonasjon jobber på mange felt for å øke kunnskap om donasjon, og har både kampanjer, skoleundervisning og samarbeid med bedrifter for å spre budskapet sitt. Troels Normann Mathisen, informasjonssjef ved stiftelsen, forteller at hvem som hlest kan donere organ:

– Det finnes ingen aldersgrense, og sykdommer og medisinbruk hindrer deg vanligvis ikke i å donere, sier han.

Avslag på donasjon skyldes ofte usikkerhet rundt avdødes ønske. Derfor jobber stiftelsen for å understreke hvor viktig det er å informere sine nærmeste om hvordan en stiller seg til spørsmålet.

– 74 prosent av befolkningen sier de er positive til organdonasjon. Fire prosent har uttalt seg negative, mens de resterende 22 prosentene ikke har gjort seg opp en mening, avslutter Mathisen.

 

 

Emneord: