Avvikling av avtale mellom DNB og Posten: – Prøvd å varsle konsekvensene

– Jeg rakk det! 

En mann i 30-årene kommer løpende inn på postkontoret på St. Olavs plass i Oslo. I hånda har han en giro på 10.000 kroner. 

– Det går fint, vi har god tid, sier Vegard Fiskerstrand fra Kirkens Bymisjons lavterskeltilbud 24SJU. 

Han har vært her siden kl. 14.30. Samme tidspunkt hver dag kommer han eller noen andre fra 24SJU hit, til St. Olavs plass, for å bekrefte identiteten til de som selv ikke har noen form for legitimasjon. De fleste av dem er tunge rusmisbrukere. 

– Kan jeg få ta ut først, så jeg ikke må betale 4000 kroner for drosja som venter utenfor? 

De andre slipper sistemann forbi, men han får ikke hevet giroen. Den har gått ut på dato.

Fiskerstrand kjenner alle de åtte rusavghengige som står samlet rundt skranken på postkontoret. 

Personene står tålmodig i kø, før de én etter én leverer en giro, eller taster inn kontonummeret sitt på bankterminalen, oppgir et beløp og signerer. Til slutt signerer Fiskerstrand.

– En taus minoritet

De får ikke ut pengene sine på noen annen måte. Dette er ofte mennesker med tunge rus- og psykiske problemer, flere er bostedsløse eller bor i hospits. De har ikke tilgang på nettbanktjenester og bankkortet har de mistet for lenge siden. For å få nytt bankkort må de ha pass, men det har mange også mistet så mange ganger at de ikke vil få et nytt på en god stund.

Fiskerstrand er deres legitimasjon. Men fra 1. juli kan han ikke hjelpe dem lenger. For 30. juni avvikles en avtale mellom DNB og Posten, og Posten vil ikke lenger ha mulighet til å levere ut kontanter. Ei heller til å videreføre samarbeidet med 24SJU. 

– Når 1. juli kommer så er det en del mennesker som ikke vet hvordan de skal få ut pengene sine, sier pressesjef i Posten, Kenneth Tjønndal Pettersen.

– Det er veldig uheldig.

Posten har ifølge Pettersen hatt et ønske om å videreføre samarbeidet med 24SJU. Men for å kunne gjøre det, trenger de å samarbeide med en bank. Når DNB nå trekker seg ut av avtalen, faller derfor tilbudet bort.  

Det bekymrer Pettersen at det ikke foreligger noen plan for å hjelpe den sårbare brukergruppen i avviklingen. 

– Vi har prøvd å varsle konsekvensene, men så langt har det ikke ført til noe. For hva skal de gjøre når de skal hente ut dagpenger og trygd? Det er ingen som hever deres røst i denne kampen her. De trenger hjelp, sier han. 

Ingen løsning uten ID

– Deg kjenner jeg ikke, sier Fiskerstrand til en mann som kommer inn på postkontoret og slutter seg til gruppa.

Mannen viser frem et bankkort som har sluttet å fungere. Om han skal få ut penger, er han nødt til å få 24SJUs hjelp. Fiskerstrand får snakke med en NAV-ansatt på telefonen, som beskriver hvordan mannen som eier navnet på bankkortet ser ut. Kraftig, få tenner. Det er ham. 

– Det har aldri skjedd før at noen har beskrevet noe annet enn det jeg ser foran meg. Det har skjedd at noen har prøvd å oppgi navnet til bestemora si, for eksempel. Men de lurer ikke meg, ler Fiskerstrand. 

Til nå har DNB hatt banktjenester gjennom Posten. Derfor har man kunnet ta ut og sette inn kontanter på postkontor over hele landet. Ifølge DNBs kommunikasjonsrådgiver Cecilie Skjennald har avtalen med Posten i flere år bidratt til å opprettholde manuelle kontanttjenester for hele befolkningen. 

– Men det er kostbart å drifte manuelle banktjenester i over 1350 Post i butikk-skrankepunkter over hele landet. For å videreføre Posten-avtalen satte DNB derfor som forutsetning at andre banker måtte være med og ta sin del av kostnadene. Det lyktes vi ikke med. Ingen ønsket å dele denne regningen med DNB, skriver Skjennald i en e-post til Journalen. 

Derfor har DNB nå besluttet å ikke fornye avtalen om banktjenester gjennom Posten. 30. juni er det over. Nå kommer en ny løsning med Bank i butikk.

– DNB har utforsket alternative løsninger, og har inngått avtale med BankAxept/Vipps om «Kontanttjenester i butikk». Løsningen innebærer at DnBs kunder enkelt kan sette inn og ta ut kontanter i kassepunkter i dagligvarebutikken.

Men for landets mest sårbare kan forenklingen vise seg å gjøre alt vanskeligere. 

I en e-post skriver Skjennald i DNB følgende:

«DNB er kjent med at det i dag finnes noen NAV-klienter som, etter en avtale mellom Kirkens Bymisjon og Posten, kan ta ut ytelser på postkontor uten å fremvise identifikasjonspapirer. (…) DNB har derfor godtatt at praksisen kan fortsette frem til DNBs avtale med Posten utløper 30. juni 2020.

DNB vil også i fremtiden ha Norges største og beste tilbud av kontanttjenester, men vi kan ikke ha avtaler eller praksis som innebærer at forsvarlige standarder for identitetskontroll ikke blir oppfylt. Fra 1. juli 2020 må derfor alle DNBs kunder identifisere seg på en betryggende måte med bankkort og pinkode for å kunne ta ut eller sette inn penger.»

Ifølge Fiskerstrand i 24SJU er det rundt 75 personer som hver måned benytter seg av deres tilbud. Disse menneskene vil ikke ha mulighet til å ta ut sine ytelser mer, ikke uten identifikasjonspapirer. Og de trenger kontanter.

– Denne gruppen mennesker er helt avhengig av å kunne ta ut kontanter. Man kjøper ikke dop via Vipps, sier Fiskerstrand.

Norges Bank har uttalt at kontanter vil være i bruk i mange år til, og at man alltid kan være trygg på at det kan benyttes som betalingsmåte.

Men kontanter er mye brukt i kriminelle miljøer. Som Fiskerstrand sier brukes det blant annet til å kjøpe dop. Dette er også et av DNBs argumenter for den nye løsningen:

– Dette sikrer at pengene går inn eller ut fra riktig konto, og gjør det mer trygt for kundene med tanke på personvern, svindel og identitetstyveri. I tillegg blir det vanskeligere for kriminelle å hvitvaske penger, skriver Skjennald. 

– Penger er kontanter 

– Det er mange som bruker mindre og mindre kontanter, men for denne gruppen er penger kontanter, sier virksomhetsleder for 24SJU Kirsten Frigstad.

Hun har jobbet i 35 år som sosialarbeider blant gatas folk. Mange av disse har ifølge Frigstad ingen eller dårlig kontakt med offentlige tiltaksapparater. 24SJU hjelper dem med å få denne kontakten og tilgang til sine rettigheter.

Frigstad mener at den nye DNB-løsningen ikke vil fungere for denne gruppen. 

– Det at folk ikke kommer til å få ut trygden sin er et alvorlig problem. Trygden er lønnen, det er de pengene de har i måneden. Om dette hadde rammet befolkningen generelt, hadde det blitt et ramaskrik, sier Frigstad som mener at DnB-endringene også vil gå utover andre grupper, som eldre eller digitalt svake.

I løpet av Frigstads mange år som sosialarbeider har hun sett utfordringene folk har med å ta vare på tingene sine når de bor på gata. Både å ta vare på kort, men også å huske koden. Samtidig finnes det en løsning om «kronekort», et slags kontantkort, men igjen dukker det samme problemet opp. Kortet forsvinner.

– Det har vært en økende digitalisering og dette har jo forverret situasjonen for denne gruppen sakte men sikkert. Det blir bare verre og verre, sier hun og legger til: 

– Vi må ha andre løsninger også. Om NAV selv skal begynne å betale ut kontanter, så er vi tilbake til den gamle fattigkassa der de må henvende seg på NAV og få en konvolutt med penger.

Bankenes samfunnsansvar

– Avtalen om Post i butikk har vært helt avgjørende for spesielt utsatte og vanskeligstilte grupper i Norge, og som vi yter livsopphold til, sier Marianne Fålun, økonomi- og styringsdirektør i NAV. 

Ifølge henne har Posten for denne brukergruppen utgjort den eneste muligheten for å kunne heve kontanter, i en banknæring med stadig færre filialer, der gjenværende filialer ofte ikke gir anledning til å heve kontanter. 

For å sikre at denne gruppen får tilgang til pengene sine også etter 1. juli, har NAV ifølge Fålun tatt initiativ til dialog med finansnæringen. De har også involvert Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), for å sammen «formidle konsekvenser av endringene; spesielt de vanskeligstilte brukernes behov for produkter og tjenester fra banksektoren også fremover.»

Men til syvende og sist mener Fålun at bankene må ta ansvar. 

– Bankene har som samfunnsoppdrag å sørge for økonomisk trygghet og forutsigbarhet, økt verdiskaping og god håndtering av mange viktige samfunnsoppgaver. Inkludert å sørge for effektiv betalingsformidling til og mellom privatpersoner og næringsliv, sier hun. 

– NAV er derfor pådriver for at det skal komme på plass en fullgod erstatning før eksisterende produkt avvikles.

Men med bare en måned til avviklingen, er de ennå ikke nærmere noen løsning. 

Statens rammeavtaler med bankene forvaltes av DFØ, og giro utbetaling er en tjeneste som inngår i disse avtalene. Dermed får banknæringens beslutninger om å avvikle muligheten for å heve giro utbetalingsblanketter i kontanter konsekvenser for innholdet i rammeavtalene.

– Vi har ikke blitt informert om dette tidsnok til å kunne gjøre noe med det, sier Erik Cameron i DFØ. 

DNB informerte DFØ om at deres avtale med posten skulle avvikles i slutten av november, men de ble ikke gjort oppmerksomme på konsekvensene av dette. Ifølge DFØ hadde hverken DNB eller de andre bankene varslet at dette ville medføre at næringen i sin helhet ikke lenger vil tilby heving av giro utbetalingsblanketter i kontanter. 

Cameron understreker at utfordringen er begrenset til de som ikke har en konto eller personer som av ulike grunner ikke kan gjøre innskudd på sin konto. 

– Disse er avhengige av å kunne heve giroblanketten i kontanter for å få tilgang til pengene de har rett på. Utfordringen med det som nå skjer er at bankene har fjernet det manuelle, sedler og mynter, uten at det er etablert digitale alternativer, sier Cameron. 

– Vi skjønner at folk må ha pengene sine og at samfunnet ikke kan tolerere en situasjon hvor de som har det vanskeligst blant oss ikke får tilgang på penger til livsopphold.

Ifølge Cameron har DFØ gjort det de kan for å påvirke utfallet gjennom sine bankavtaler, men han innrømmer at situasjonen er vanskelig siden bankenes plikter knyttet til distribusjon av kontanter til personer som ikke har konto, har vært uklare. 

14. mai sendte DFØ en forespørsel til Finansdepartementet for å avklare hvor grensene for bankenes plikt til å heve giro utbetaling med kontanter går. Journalen har fått innsyn i svaret. 

Selv om Finansdepartementet delvis fraskriver bankene ansvaret for å legge direkte til rette for personer uten bankkonto, mener Cameron at bankene tar initiativ til å finne gode løsninger. 

– Mitt inntrykk er at banknæringen, etter at de er blitt oppmerksom på konsekvensene endringen får for mange av de vanskeligstilte i samfunnet, viser et stort ansvar og engasjement for å finne løsninger, sier han.

Vet ikke hvem som skal ta regninga

– Dette er ikke et DNB-anliggende, dette er et samfunnsanliggende. Problemet vårt er å finne en løsning som er rimelig økonomisk akseptabel i forhold til kostnadene, sier administrerende direktør i Bits, Eivind Gjemdal. 

Bits er banknæringens infrastrukturselskap, som står for samarbeidet og regelverket mellom bankene. 

Gjemdal bekrefter, som DFØ, at bankene har en plikt til å forsyne sine kunder med tjenester, i henhold til lover og regler. 

– Utfordringen du pirker borti her er; hvem har ansvaret for de som ikke er kunder i en bank, men som gjerne vil bruke bankenes tjenester, sier Gjemdal. 

Ifølge Bits var det cirka 305.000 giro utbetalinger i Norge i 2019. Det er ifølge dem ned cirka 100.000 på tre år. Av disse er det ca. 30.000 «problemtransaksjoner». 

Totalt er det 2,7 milliarder betalingstransaksjoner i Norge i året. 

Gjemdal påpeker at det allerede finnes ordninger som kan hjelpe deler av den utsatte brukergruppen, som det tidligere nevnte «kronekortet» og et engangskort som slukes av minibanken etter utbetaling. 

Bits har i rundt seks måneder forsøkt å jobbe frem flere mulige alternativer til banktjenestene i Posten som nå avvikles. Etter deres beregninger vil det bli dyrt å tilby en egen tjeneste for samfunnets mest sårbare. 

– Jeg kan ikke gå ut med de prisene som vi har innhentet på de ulike tjenestene, for det er ting som er taushetsbelagte. Men vi snakker om tusen kroner i flertall i kostnader per giro utbetaling innlevert gitt de prognosene som foreligger, sier han. 

– Og vi kan jo ikke be samfunnets svake betale tusen kroner per transaksjon. 

Gjemdal forteller at Bits er smertelig klar over at de har dårlig tid. Han håper likevel at de skal rekke å finne en løsning innen 30. juni. 

– Men jeg skal ikke forskuttere hva partene sier. For her er det relativt mye penger i spill for veldig få transaksjoner. Vi må jobbe oss gjennom en del utfordringer for å få det til.

– Hva er det som gjenstår? 

– Blant annet å finne ut hvem som skal plukke opp regningen. 

Personene som ikke kan legitimere for seg i det hele tatt, som 24SJU til nå har hjulpet, sier Gjemdal at det vil bli vanskelig å hjelpe. 

– Den tjenesten er veldig problematisk, for du har en del lover rundt hvitvasking og signaturer, som gjør at du må kunne legitimere at du er deg. Jeg må forholde meg til alle lover og regler. Det er et stort problem for meg i forhold til de løsningene jeg prøver å skissere. Så det er ikke akkurat lett, dette her.

– Få det inn med teskje

Arbeids- og sosialdepartementet er kjent med problemet. Ifølge statssekretær Saida Begum (H) har de tillit til at NAV vil finne en ordning. 

– Dette vil gripe hardt inn i NAVs mulighet til å nå frem med kontante ytelser til enkelte av NAVs brukere, skriver hun.

Begum anerkjenner at bortfall av Post i butikk uten en fullgod erstatning vil medføre at enkelte brukere ikke får kontanter til livsopphold.

– Det er viktig for regjeringen at ingen blir stående på bar bakke, uten mulighet til å få ytelsene de har krav på. Departementet er godt orientert om saken, og jeg er trygg på at det arbeidet som gjøres med denne saken vil gi en løsning.

Til tross for at departementet ser alvoret i situasjonen, har ingen av partene Journalen har snakket med kunnet bekrefte at en løsning er på vei. 

Utenfor postkontoret på St. Olavs plass står Vegard Fiskerstrand igjen med tre av brukerne. De diskuterer oppløsningen av avtalen, og Fiskerstrand prøver å forklare at det kan komme til å vanskeliggjøre situasjonen deres enda mer. 

24SJU jobber sakte men sikkert med å forberede brukerne på at ting vil bli annerledes fremover. 

– Ikke vondt ment altså, men dere trenger jo å få det litt inn med teskje, sier Fiskerstrand. 

De flirer.  

– Jeg har trua på at det løser seg, jeg, Vegard, svarer en av dem håpefullt.