Flere kvinner frykter å miste jobben

– Jeg føler meg ikke spesielt usikker på̊ min jobb når det gjelder prestasjonen min. Men det er fordi jeg ser hvor rotete og kaotisk det blir når jeg ikke er der, så da tenker jeg at jeg må̊ være der for å holde orden på̊ gutta, sier tillitsvalgt i Telia, Trine Hardy.

Tilfeldighetene ville ha det til at Hardy endte opp i jobben i Telia. Samboeren hennes begynte å jobbe med å overvåke TV-kryptering under studietiden. Til tross for at han var ufaglært, endte han likevel opp med en god lønn. For 11 år siden lyste Get, som er eid av Telia, ut en liknende stilling – som fast ansatt. Det vekket interesse hos Hardy. 

– På den tiden var det få som utlyste faste stillinger, det var som oftest vikariater og prøveperioder. Planen vår var at vi skulle gifte oss og bygge hus, så jeg trengte noe fast. Også synes jeg teknologi er kjempespennende, og det å stadig lære noe nytt, så jobben var midt i blinken. Jeg var veldig heldig, sier hun. 

Hardy mener kvinner er gode på organisering og logistikk. Selv tror hun mye av grunnen til dette er at kvinner har et annet utgangspunkt enn menn. Kvinner er naturlig gode til å huske på det meste, unngå å begå feil, og i tillegg er de ofte godt forberedt. 

– De må prestere i en annen grad enn menn, og de er også vant til å gjøre dette på hjemmebane og i eget liv. Menn gjør ikke nødvendigvis det i samme grad. Menn har et litt mer snevert utgangspunkt – enten går det fint, eller så går det ikke fint, men så ordner det seg. Kvinner har hundre forskjellige utfall og mulige løsninger i hodet, sier hun.

Statistikk viser usikkerhet

Hvert tredje år gjennomfører Statistisk sentralbyrå Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø. Byrået trekker ut et representativt utvalg på omtrent 20 000 personer innenfor alle næringer. Tallene fra undersøkelsen i 2016 viser at flere kvinner enn menn i Informasjon og kommunikasjonsnæringen mener de står i fare for å miste jobben. For kvinner og menn er tallene henholdsvis 22 prosent og 17 prosent. 

Informasjon og kommunikasjon er en relativt bred næring. Den omfatter seks undernæringer. Disse er 1: Forlagsvirksomhet. 2: Film- og tv-produksjon, musikkutgivelse. 3: Radio og fjernsynskringkasting. 4: Telekommunikasjon. 5: IT- tjenester. 6: Informasjonstjenester. Det er også en mannsdominert næring med 70 000 sysselsatte menn og 28 500 kvinner, viser tall fra SSB. 

Journalen har kontaktet flere fagforeninger i næringen, med spørsmål om erfaringer knyttet til usikkerhet, og hva årsakene kan være. Svarene er sprikende, og flere av fagforeningene mener tallgrunnlaget til SSB ikke er representative for deres medlemmer. 

– Kvinner er flinkere til å bekymre seg enn menn

May-Iren Arnøy er kundeansvarlig i Telenor. På hennes arbeidsplass mener hun ikke det er kvinnene som er mest usikre i arbeidssitausjonen, men mennene. Likevel tror hun noe av grunnen til at kvinner kan oppleve mer usikkerhet enn menn dreier seg om hjemmesituasjonen.

Arnøy påpeker at i de fleste hjem er det kvinnene som tar seg av husarbeid og omsorg for barn.

– Ikke alle klarer å kombinere dette av flere årsaker, og i mange tilfeller går det utover arbeidsevnen. Mange går ned i stilling og klarer ikke å yte maks på jobb, sier hun.

Seniorrådgiver ved Likestillingssenteret, Lars Kolberg, tror også situasjonen i hjemmet kan ha en innvirkning på usikkerheten.

– Psykologiske årsaker kan være en forklaring. Kvinner tar fortsatt mer ansvar for hus og familie. Det gjør at de føler mer ansvar, noe som kan gi utslag for usikkerhet, sier Kolberg.

Nina Barbosa Blad er produsent og eier av Barbosa Film sammen med sin søster. Ambisjonen til selskapet er å løfte frem mangfold, og at minimum 60% av filmskaperne i selskapet hennes er kvinner. Da Barbosa Blad skulle starte selskapet sitt, Barbosa Film, opplevde hun flere menn som skeptiske til at hun skulle starte egen bedrift, og hun ble frarådet det. 

– Jeg skulle bevise at jeg klarte det. Spesielt eldre menn var skeptiske, damer var mer støttende. Det startet en feministisk greie hos meg. Jeg så at det var kjempestor forskjell på hvor mange menn og kvinner det var i bransjen. Jeg ville gjøre noe med den forskjellen, forteller hun.

Hun har erfaring med ansettelser i selskapet. For henne er det er viktig å være ærlig til kollegene sine.

– Jeg er bare veldig ærlig, og må av og til si at jeg dessverre ikke har muligheten til å ansette dem over lengre tid. Vi er sammen om at vi tar en sjanse og håper prosjektet blir finansiert. For meg handler det om at vi er et team og tar sjansene sammen, sier Barbosa Blad.

Frykt for nedbemanning

Statistikken fra SSB viser at 25 prosent av de spurte kvinnene i undersøkelsen har jobbet i en bedrift som har nedbemannet de siste tre årene, der det har hatt stor påvirkning på arbeidsdagen deres. Tallet for menn er nesten halvparten, 13 prosent.

I 2016 opplevde Trine Hardy i Telia en nedbemanning på arbeidsplassen, men ble ikke valgt ut blant arbeidstakerne som skulle nedbemannes. Hardy tror ikke alle kvinner vet hvilke rettigheter de har under en nedbemanningsprosess. 

– Man har et spesielt vern som hovedtillitsvalgt, noe jeg er nå. I tillegg er jeg alenemamma, noe som står som en av hovedgrunnene til å ikke velges ut i en nedbemanningsprosess. Dette er ting jeg vet fordi jeg er tillitsvalgt – jeg tror ikke alle kvinner vet hvilke rettigheter de har dersom nedbemanning skulle skje, forteller Hardy.

Hardy tror kvinner i større grad enn menn kan se for seg at de kan bli nedbemannet. Hun opplever at menn tror de er uerstattelige, mens kvinner ikke har samme fornemmelse.

– Derfor ser kanskje kvinner for seg at de kan bli truffet, mens menn på sin side tenker at de ikke kan erstattes, og derfor er de trygge. Kvinner kan kanskje se for seg at de faktisk kan bli nedbemannet, i større grad enn menn gjør.

Mari Teigen er leder for Core Senter for likestillingsforskning. Hun peker på en mulig årsak til at kvinner i større grad enn menn i næringen har opplevd nedbemanning som har hatt stor påvirkning på arbeidsdagen deres. 

– Det kan være at kvinner og menn, også i informasjons- og kommunikasjonsbransjen, er konsentrert om ulike deler av bransjen, og at kvinner oftere jobber i de delene som er mest utsatt for nedbemanning.

Menn har høyere medianinntekt 

I 2020 er Norge verdens nest mest likestilte land, viser likestillingsbarometeret Global Gender Gap Report. Vi må se oss slått av Island på likestilling. En av indikatorene i likestillingsbarometeret er lønnsforskjeller mellom kjønnene.

SSB sin lønnsstatistikk innenfor Informasjon og Kommunikasjon fra 2019 viser at menn har en høyere månedlig medianinntekt enn kvinner i samme næring. Gjennomsnittet av medianinntekten viser at menn tjener 5 490 kroner mer i måneden enn kvinnene i næringen Informasjon og kommunikasjon. 

Selv om det fortsatt er lønnsforskjeller mellom kvinner og menn skyldes ikke forklaringen i særlig grad lønnsdiskriminering. En av de viktigste årsakene til at det er lønnsforskjeller mellom menn og kvinner, er arbeidstid. Kvinner jobber deltid i større grad enn menn. Nesten halvparten av kvinner jobber deltid, mens en av fire menn gjør det samme, skriver NTB.

Lars Kolberg ved Likestillingssenteret har tidligere jobbet med prosjekter innenfor likelønn.

Han mener en av forklaringene på lønnsforskjeller mellom menn og kvinner er at de to kjønnene i gjennomsnitt jobber veldig ulikt. En tendens er at flere kvinner enn menn jobber deltid. Da blir lønnen regnet om til heltidsekvivalent. Det vil si at for at lønnen skal kunne sammenliknes mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønnen til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. For å regne ut dette benyttes den ansattes stillingsprosent, skriver SSB. 

– Da kommer vi per i dag til at forskjellen mellom menn og kvinners lønn i arbeidslivet totalt, er omtrent 14%. Hvis menn tjener 100 kroner i gjennomsnittet, så tjener kvinner omtrent 86 kroner, sier Kolberg. 

Kolberg mener forklaringen på lønnsforskjellene kan være todelt. Den ene delen, som han mener man ofte tenker på når man hører om lønnsforskjeller, er at kvinner tjener mindre enn menn i samme stilling på samme arbeidsplass. Dette mener han kan være en medvirkende årsak til lønnsgapet.

– Hovedårsaken til lønnsgapet tror jeg er at menn og kvinner jobber forskjellige steder, på forskjellige måter i forskjellige yrker. I store bokstaver jobber kvinner deltid i offentlig sektor, mens menn jobber heltid i privat sektor. Da blir det lønnsforskjeller, så det er en ganske stor bit av det lønnsgapet. 

Island har innført likelønnsstandard: – Ikke ulikt det vi har i Norge

I 2017 innførte Island en lovfestet likelønnsstandard. Hensikten med standarden er å fjerne lønnsgapet mellom menn og kvinner i landet. Standarden innebærer at alle arbeidsplasser med mer enn 25 ansatte skal gi lik lønn for likt arbeid uavhengig av kjønn, eller andre typer sosial status. Fra 2022 blir arbeidsgivere pålagt å skaffe seg en attest på at de betaler lik lønn for likt arbeid, meldte NRK i 2017.

Produsent og eier av Barbosa film, Nina M. Barbosa Blad, mener mangel på likelønn kan forsterke usikkerheten til kvinnene. Hun er svært positiv til Islands likelønnsstandard, og mener Norge bør følge etter. 

– Vi burde bare kopiere likelønnsloven til Island. Det skaper uro i jobben din når du sitter der og ikke vet helt om kollegaen har fått mer eller mindre enn deg, samtidig som dere gjør samme jobb. Det skaper ulikhet og usikkerhet.

Kolberg forteller at standarden Island har dreier seg om de ulovlige lønnsforskjellene. Standarden handler om at arbeid har lik verdi og at det er lik lønn på arbeidsplassen. Dermed er ikke forskjellen i lovene mellom Norge og Island vesentlige store, ifølge Kolberg. 

– Ulik lønn basert på kjønn er forbudt i Likestillingsloven. Alle arbeidsgivere er pålagt, gjennom det som kalles «Aktivitets og rapporteringsplikten» å redegjøre for lønnsnivået på ulike stillingskategorier i virksomheten. Det man ikke får i Norge er et godkjentstempel. Og det er egentlig ikke noen sanksjoner knyttet til ulik lønn, med mindre det skulle bli en individuell sak. Så Island har noe mer, men det er ikke så veldig ulikt det vi har i Norge. 

Videre forteller Kolberg at han ikke ser det revolusjonerende med Islands likelønnsstandard.

– Hvis man hadde fulgt opp «Aktivitets og rapporteringsplikten» i Norge, kjørt ordentlig trøkk på det, så mener jeg vi hadde vært like langt som på Island med deres standard, og kanskje enda lenger, sier Kolberg. 

Kvinner og menn er like fornøyd med jobben sin

Til tross for usikkerheten, er de fleste av begge kjønn nesten like mange kvinner som menn fornøyd med jobben sin. Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø fra SSB viser at 87 prosent av både menn og kvinner i Informasjon og kommunikasjonsnæringen er fornøyd med jobben sin.